Luke 10 – mine 7 favoritt julesanger

Nå har jeg blogget i noen måneder, men aldri laget en sånn liste før. På tide å prøve for første gang, og hva passer vel bedre akkurat nå enn en liste med mine favoritter i jungelen av julesanger.

 

White Christmas – Bing Crosby

Dette var faktisk min store favoritt som barn. Nå er jeg strengt tatt litt lei av den, men når man tenker over hvor mange år jeg har hørt på den er det kanskje ikke så rart. Den må likevel få plass på listen over mine all time favorites. Full av julestemning og barndomsminner.

 

Wonderful Christmastime – Paul McCartney

Denne kommer også fra barndommen, og forventninger om en idyllisk og koselig jul full av moro. Julen ble aldri helt som i sangen, uten at jeg hadde dårlige juler av den grunn altså.

 

All I want for Christmas – Mariah Carey

Nå har vi kommet til ungdomstiden og forelskelser. Teksten er vel selvforklarende her. Og så kom den på en måte tilbake da vi slet med å få minstemann. Alt jeg ville ha til jul var en baby. Ikke minst var den fremtredende og ekstra betydningsfull i desember 2013 da jeg vagget rundt høygravid.

 

Last Christmas – Wham

Ungdomstiden og igjen en rimelig selvforklarende tekst..

 

Driving home for Christmas – Chris Rea

Åååh, denne sangen altså! Kilde til så mye glede, forventning, lengsel og savn. Jeg har alltid likt denne, men etter at jeg flyttet fra hjembyen har den fått en helt spesiell plass i hjertet mitt. Annethvert år hører jeg den med glede over at jeg snart skal hjem, og annethvert år med den såre følelsen over å ikke skulle det. Er helt sikker på at de fleste som ikke bor der de har vokst opp eller der de har familie og venner kjenner seg igjen i den følelsen.

 

Home for Christmas – Maria Mena

Denne forelsket jeg meg i fra første tone den gangen den kom ut. Mye av samme grunn som over. Jeg er sunnmøring som har forvillet meg til Østlandet, og jeg lider av konstant hjemlengsel. Denne sangen rører meg langt inn i sjelen hver gang jeg hører den. Klumpen er der uansett om jeg skal hjem til jul eller ikke. Men den er ekstra sår å høre på sånn som i år, når julen feires på Østlandet. Jeg har det på ingen måte vondt her, det er bare det at det er på Sunnmøre jeg hører hjemme. Disse ordene altså!

“But there’s a place where I

Erase the challenges I’ve been through

Where I know every corner,

Every street-name

All by heart

~

But I have people close to me

Who never will desert me

Who remind me frequently

What I was like as a child

~

I don’t know what my future holds

Or who I’ll choose to love me

But I can tell you where I’m from

And who loved me to life”

 

En stjerne skinner i natt

Dette er en sang som alltid har vært der, men som jeg aldri egentlig har lagt merke til. Inntil jeg sto i klasserommet til eldstemann som da gikk i 2.klasse og hørte hele trinnet synge den. Plutselig hørte jeg teksten. Jeg var full av hormoner sånn ca. en måned før termin, og ordene traff meg rett i hjertet. Plutselig handlet den om oss, om den lange kampen vi hadde hatt for å komme dit vi var og om den lille i magen. Jeg tror aldri en sang har rørt meg så mye som i det øyeblikket. Etter dette sang jeg denne sangen for magen hele tiden, i de få dagene det tok før lillemann noe overraskende måtte ut tre uker før termin. Og da fikk sangen enda en ny betydning, spesielt da vi kom hjem fra sykehuset med denne bittelille krabaten akkurat da julen ringte inn. Kampen var virkelig over!

Denne teksten er uten tvil den aller fineste jeg vet! Dere som kjenner historien vår, les denne teksten og prøv å sett dere inn i følelsen jeg fikk da 60 andreklassinger sang den denne desemberdagen i 2013. Jeg kan fortsatt ikke høre den uten å få tårer i øynene, og det vet de eldste barna i huset å utnytte.

“Nå er den hellige time

vi står i stjerneskinn,

og hører klokkene kime

nå ringes julen inn.

 

Englene synger høyt i kor,

synger om fred på vår jord,

verden var aldri helt forlatt,

en stjerne skinner i natt

 

En nyfødt kjærlighet sover,

nå er guds himmel nær,

vår lange vandring er over,

stjernen har stanset her.

 

Englene synger høyt i kor,

synger om fred på vår jord,

verden var aldri helt forlatt,

en stjerne skinner i natt

 

Se himmelen ligger og hviler,

på jordens gule strå.

Vi står rundt krybben og smiler,

for vi er fremme nå.

Her kan vi drømme om den fred,

som vi skal eie en gang,

for dette barn har himmelen med

og jorden fylles med sang.”

Ikke så mye jul over dette bildet, men for meg like betydningsfullt som denne siste og absolutte favoritten blant julens sanger.

 

Hvilken julesang er din favoritt?

#advent #jul #julekalender #bloggkalender #julesanger

Luke 9 – tradisjonen jeg ikke gir slipp på

Nå har det røket mange juleprinsipper ut vinduet de siste dagene, men denne tradisjonen er jeg ikke klar for å gi slipp på. Til tross for at det virker som denne tradisjonen er i ferd med å dø ut, elsker jeg den fortsatt.

Jeg snakker selvfølgelig om julekort. Det er jo så hyggelig både å sende ut og å få. Det er alltid spennende å titte i postkassen i desember. Jeg tripper nesten av glede når jeg finner håndskrevne konvolutter blant reklame og regninger. Hurra, julekort! Det er så koselig med bilder av kjente og kjære eller et håndskrevet kort med en liten oppdatering fra noen du ikke snakker med så ofte. Det blir færre og færre av disse konvoluttene hvert år, forståelig nok egentlig. Tiden strekker ofte ikke til, og portoen er dyr. Det er enklere med en SMS, MMS eller en Snap for den saks skyld.

Jeg tviholder på julekorttradisjonen, om enn ikke i like omfattende grad som før. Jeg pleide å planlegge julekort og ikke minst julekortbilde lenge i forveien. Å ta bilde av to og etterhvert tre barn var litt av en prossess. Nå har jeg modifisert meg litt. Jeg bruker ikke fullt så mye tid på planlegging og på å ta det perfekte bildet. Det må ikke absolutt ha juletema lenger, et fint bilde fra tidligere på året går like greit. Og jeg har stort sett gått bort fra personlige hilsener på hvert kort. Det blir litt for tidkrevende.

Men jeg legger fortsatt litt tid og kjærlighet i det. Og jeg skriver fortsatt på alle konvoluttene. Og slikker i meg litervis med lim for å lukke dem. Husker dere Susan fra Seinfeld som så tragisk døde da hun skulle sende ut bryllupsinvitasjoner? Akkurat nå føler jeg meg litt som henne etter å ha fylt opp rundt 50 konvolutter som snart skal sendes land og strand, til og med verden rundt. Litt ør i hodet og med en emmen smak av billig lim i munnen. La oss håpe at min skjebne er bedre enn hennes..

Nå klør jeg etter å sende fra meg denne bunken, og håper at mottakerne vet at de kommer med masse omtanke og de aller beste ønsker om både en god jul og et godt nytt år.

 

#advent #jul #julekalender #bloggkalender #julekort #tradisjoner

Luke 8 – Oh no, we didn’t!

Oh yes, we did!

Stikk imot alle mine prinsipper, kjøpte vi faktisk et kunstig juletre denne uken. Både mannen og jeg er egentlig veldig tilhenger av ekte juletre, og skulle aldri ha sånt kunstig ræl inn i huset. Men så er det jo mange fordeler ved det uekte også. Etterhvert har vi nå kommet frem til at de eneste fordelene ved ekte tre er sjarmen og lukten. Men sistnevnte kan kanskje fikses med en Wunderbaum eller et duftlys? Det kunstige er i alle fall mest praktisk på alle mulige måter. Vi er kun hjemme annenhver jul, og kjøper dermed også juletre kun annethvert år. Men med et kunstig et kan vi faktisk ta det frem og kose oss litt med julestemning i hjemmet før vi reiser på juleferie. Og vi kommer ikke hjem til en naken stamme og et grønt nåleteppe på gulvet. Vi slipper å huske og vanne det. For sånt kan vi fort glemme her i huset. Og den avgjørende faktoren for meg: jeg slipper å bli angrepet av edderkopper når tiden er inne for å fjerne julepynten. Det skjedde nemlig i forfjor. Treet var fullt av spindelvev og jeg følte at det kravlet overalt. Der var minst to eller tre inni der, kanskje hundre. Forskjellen på de er relativt liten når du lider av arachnophobia..

Likevel, det satt langt inne å kjøpe dette treet. Det var mest en spøk som førte til en liten impulsrunde med kunstig juletretitting. Og før vi visste ordet av det lå det en stor eske i baksetet på bilen. Vi var plutselig de stolte forvirrede og litt angrende eierne av et sånt nymotens tre. Dryssfritt og luktfritt. Og jeg følte at jeg hadde syndet. Hvordan kunne jeg gjøre dette? Hva i alle dager hadde vi gjort nå?

Men da esken sto i gangen gikk det ikke lange tiden før jeg fikk lyst å få det på plass i stua. Nok et prinsipp som står for fall. Ikke overraskende egentlig, jeg nevnte det jo her om dagen da julenissene begynte å dukke opp. Men jeg trodde ikke det skulle stå et tre i stua bare noen dager etterpå. Til tross for at det ikke er tradisjonen vi er vant med fra barndommen, hos oss pleide vi å pynte treet på kvelden lillejulaften, så har vi gjort det til vår tradisjon å pynte tre litt før. Gjerne helgen før jul eller deromkring. En uke ut i desember er derimot hakket for tidlig. Men nå sto jo dette treet i esken i gangen og ropte etter å bli sluppet ut. Og vi måtte jo nesten se på det, sjekke om lysene virket og sånt. Og vips så sto det i stua vår. Og da var det jo fristende å henge på den første juletrepynten, feriefangsten som ikke hadde kommet opp på loftet enda. Vi har nemlig en greie med å kjøpe kjøleskapsmagneter og julekuler når vi er ute og reiser. Og siden forrige gang vi pyntet juletre her hjemme har denne buketten kommet til.

Texas, mitt Texas!

Et minne fra mitt gamle liv i Myrtle Beach, South Carolina.

Vi kunne ikke dra fra Graceland uten en liten gitar..

En ny favoritt, Washington DC.

Denne dro vi med hjem fra NYC i fjor. I går oppdaget vi at den også hadde lys. Herlig, blinkende discolys. Ikke irriterende i det hele tatt..

Og når vi først hadde begynt å pynte dette nye, kunstige treet, så kunne vi like gjerne fortsette. Det klødde i fingrene både hos barna og meg. Og er det ikke sånn at enhver blogger med respekt for seg selv pynter treet tidlig? Det ser da sånn ut! Så da kom esken med juletrepynt ned fra loftet og treet med det rare i kunne begynne og ta form.

For her i huset finner dere ikke et stilfullt pyntet tre som hos de fleste bloggere. Her er det en salig miks av alt fra hjemmelaget, ferieminner, pynt med betydning og helt vanlige julekuler. Derav navnet “treet med det rare i”.

Det har ikke alltid vært sånn, før barn var jeg ytterst opptatt av stilfull pynt og fargetema. Nok et prinsipp som etterhvert gikk rett ut vinduet der altså. Nå passer jeg bare på at jeg henger opp den mest betydningsfulle og skjøre pynten. Og det høyt oppe! Så er det fritt frem for barna. Det blir nok litt overdose for enkelte greiner..

Men så lenge barna koser seg og det ikke blir alt for mye julekulesvinn så går det bra. Det er jo litt sjarm i dette også. Og når roen senker seg, så er det herlig å synke ned i sofaen med et lite glass vin og bare nyte synet av det ferdigpyntede treet.

Sånn ble det ferdige resultatet i år. Et herlig kaos av minner. Jeg tror jeg må vise dere litt mer av treet med det rare i senere. For her er det virkelig mye rart. Kjenner du for eksempel mange med en skje hengende i juletreet?

#advent #jul #julekalender #bloggkalender #juletre #juletrepynt #kunstigjuletre #juletrepynting #fotokjerringsprinsipperryker

Luke 7 – julemarked og stjernejakt

Dette er noe av det koseligste med førjulstiden. Julemarkeder. I alle fall om man besøker dem midt i uka når det er litt mindre folksomt enn i helgen. For å gå i kø er ikke særlig koselig..

Vi pleier å prøve og få med oss flere av julemarkedene i Oslo-området hver desember. To som går igjen hvert eneste år er koselige Bærums Verk og selvfølgelig Jul i Vinterland midt i Spikersuppa i hjertet av Oslo. Hit drar vi gjerne flere ganger, det gir litt julestemning å gå rundt og titte og ikke minst lukte. Gløgg, brente mandler og mange andre deilige julelukter. Mmm!

I år har vi lite tid til overs for sånne hyggelige familieaktiviteter. Mannen jobber masse denne måneden, og har kun tre fridager før jul. Veldig kjipt, men på den positive siden (for dette skal jo være positivt) blir det ekstra penger i kassa av det. Og det trengs, for nå er det jo bare litt over et halvt år til sommerferien!

I går klarte vi dog å skvise julemarked i Oslo inn på timeplanen før mannen dro på nattevakt. Det er rart, men å tusle rundt mellom alle bodene langs Karl Johan gir en stund med ro i sjelen. Muligens fordi det da plutselig er null krangling mellom ungene. Det er som magi, de kan krangle før og krangle etter, men den stunden vi er innenfor dette området er det ro og glede. Og kandiserte epler, smultringer og churros. Mulig dette har mer med saken å gjøre enn magi når jeg tenker meg om.

Litt mas om pariserhjul og karusell kan derimot ikke unngås. Men vi står i alle fall over førstnevnte i år. Det prøvde vi i fjor, og jeg kan trygt si at jeg aldri har sett den ellers så tøffe mannen min så redd. Jeg holdt meg rimelig godt fast oppe i høyden jeg også altså. Så jeg tror den masingen er mest spøk fra barnas side. De vet veldig godt at det ikke skjer igjen med det første.

Forøvrig skjedde det en positiv ting til i går. Bare se her!

Her skulle det jo egentlig hengt en julekule, men den jakten har jeg gitt opp. Isteden gikk jeg på stjernejakt i går. Jeg vet ikke hvor mange plasser jeg tittet uten å bli fornøyd. Men så endte vi opp på Jula, egentlig i et helt annet ærend som får bli en luke i seg selv. Og der var den! Vindusstjernen som hadde det absolutt viktigste tilleggsutstyret.

Taddaa! Lysbryter!

Og ikke bare det, de solgte den til halv pris så jeg betalte en slikk og ingenting for den. Sånt liker en sunnmøring! Jeg er superfornøyd. Endelig lyser det i vinduet til minstemann også! Nå kan julen bare komme!

#advent #julekalender #bloggkalender #julemarked #julestjerne

Luke 6 – julenissene kommer!

Så lenge klarte jeg altså å holde meg. Under letingen etter julekula (som forøvrig fortsatt er borte), kom posene med nisser ned fra loftet. Og da varte det ikke lenge før en av dem løsrev seg og stilte seg opp i trappa. Til minstemanns store glede. Tenk å bli så hoppende glad som han ble over en liten nisse som overraskende dukket opp. Ser dere nøye etter så ser dere kanskje at gutta i huset har levert ønskeliste til denne første, ivrige nissen også.

Og da denne først fant veien ut i friheten, så fulgte enda en tett etter. Det var jo så gøy å se gleden til lillemann. Så i går sto det jammen en grånisse (eller Gubben Grå som minsten kaller ham) og ventet i gangen da han kom hjem fra barnehagen.

Stas altså!

I tillegg har det dukket opp en rar, liten fyr i stua. Han flytter seg gjerne litt rundt omkring, og det er alltid spennende å se hvor han er om morgenen og på ettermiddagen. Da vi kom hjem i går klamret han seg fast til disse stjernene mens han prøvde og se på TV.

Og i morges sto han og luktet på sviblene mine. Skjønner ham godt, jeg elsker lukten selv!

Så enkelt kan man altså gjøre hverdagen til et barn litt morsommere! Og så lett er det altså å lure meg til og finne frem nissene litt før min opprinnelige plan. Litt glede og mor smelter.

Med dette tempoet er det nok ikke lenge før juletreet står ferdig pynta i stua..

Og forresten, før jeg avslutter; noen som fikk med seg bønnen min til værgudene i går? Det gjorde i alle fall værgudene! Bare så synd det er 18 dager for tidlig og at det meldes regn og flere plussgrader i morgen. Men her er det da masse håp om hvit jul likevel!

#advent #julekalender #bloggkalender #julepynt #nisser #fotokjerringbryteregneregler #vinter #snø

Luke 5 – hvit jul

Da jeg var barn var julen alltid hvit. Sånn husker jeg det, så sånn var det sikkert! Alt var jo bedre før. Nå har den globale oppvarmingen tatt over, og det er slettes ikke noe garanti for myke, dalende snøfnugg fra oven og et hvitt teppe over landet når julen ringer inn.

Jeg er ikke spesielt glad i vinter og snø. Bare til jul. OK, kanskje litt innimellom ellers også da. Det har jo sin sjarm. Som den siste tiden her hvor vi bor. Med et tynt, hvitt lag på bakken. Nok til at minstemann kan dras på akebrett til og fra barnehagen. Det er faktisk ganske deilig å komme ut om morgenen og bli vekket ordentlig av denne kalde, friske luften. Og like deilig å komme inn igjen etterpå, med røde kinn og kald nesetipp. Også er det jo ganske praktisk trim å dra noen kilo på akebrett opp flere bakker sånn på morgenkvisten. Og visst er det vakkert, med sol, blå himmel og dette hvite laget. Og som den relativt enkle sjelen jeg er, så finner jeg en merkelig glede i knirkingen under skoene når det er minusgrader. 

Snø og jul, det hører sammen. Sånn er det bare. Det skal være hvitt, og det skal være kaldt. Jeg har opplevd jul i 30 plussgrader, og for meg så ga det tilnærmet lik null julestemning. Det er liksom noe feil når svetten renner og julenissen har shorts på..

Nå aner det meg at det tynne laget vi har akkurat nå snart vil være borte. Og det er fortsatt en stund igjen til jul. Herved legges en bestilling inn til værgudene, la meg våkne 24. desember til dalende snø og et landskap pakket inn i hvitt. Akkurat som da jeg var barn!

#advent #julekalender #bloggkalender #vinter #snø #jul #hvitjul #kjæreværguder

Luke 4 – julekula som forsvant

Hurra, det er mandag! Ja, for jeg skal jo være positiv nå frem mot jul.. Så jeg burde kanskje ikke nevne vekkerklokka til mannen som ringte en time for tidlig (takk til mannen som tydeligvis ikke kan klokka lenger) og tok fra meg sårt tiltrengt søvn. Isteden bør jeg fokusere på den fine søndagen vi hadde, med julemarked og utrolig nok en kinodate. Sistnevnte hører virkelig til sjeldenhetene, det er vel over 2 år siden sist. Nå har vi hatt gavekort på kino og lovnad om barnevakt liggende siden forrige jul, og det var bare dager fra å gå ut på dato. Så da “hev vi oss rundt”. Forøvrig en veldig fin gave å gi til småbarnsforeldrene i ditt liv! I tillegg tok jeg mitt eget råd fra gårsdagens innlegg, og det gjorde faktisk dagen litt lysere. Dette må jeg fortsette med! Kanskje må jeg ta en oppsummering etter en stund for å se om det virkelig har gjort en forskjell.

Men i dag trenger jeg egentlig hjelp fra dere der ute. Fortrinnsvis de synske av dere. Det må da være noen av dem? For det har seg sånn at jeg de siste dagene har lett og lett etter lyskulen som pleier å henge i vinduet til minstemann. Tilbake til lys igjen der altså. Alt som lyser, skinner og glitrer vet dere..

Jeg pleier å være flink til og samle alt som har med jul å gjøre så det skal bli lett å finne igjen. Det har sin faste plass på loftet. Og alle lys, stjerner og staker pleier å ligge i samme pose. Men i år er altså ikke denne kulen der. Det er nesten som sokkepar i vaskemaskinen. Sporløst borte. Og jeg blir sprø! Jeg klarer ikke å legge fra meg tanken på denne kulen. Jeg har snart saumfart hele huset, både tenkelige og utenkelige plasser. I prosessen har jeg funnet mye jeg ikke visste vi hadde engang, men altså ikke denne lyskulen. Den som var så fin og ikke minst praktisk, med lysbryter så jeg slapp å fomle med stikkontakten hver dag. Som sagt før, latskapen lenge leve!

Jeg er lite lysten på å kjøpe noe nytt, gjerrig sparsom sunnmøring som jeg er. Og jeg vet jo at den er her en plass. Muligens ble den tatt ned etter resten av julelysene og kom aldri opp på loftet. Kanskje jeg rett og slett la den en lur plass sånn at det skulle bli lett å finne den til neste jul. Sånt skjer jo stadig vekk.

Dermed kjære, synske lesere, trenger jeg deres hjelp!

Er det noen av dere der ute som “ser” hvor denne kulen er? Og sånn i samme slengen, fordi jeg tror jeg kommer til å trenge det når juletreet skal pyntes, ser dere tilfeldig også på hvilke plasser rundt i huset jeg har lagt juletrepynten jeg kjøpte i sommer?

Ikke her, ikke der, helt borte vekk..

 

#advent #julekalender #bloggkalender #mysterie #julekule #fotokjerringblirsprø

Luke 3 – julekalenderen som piffer opp forholdet

Velkommen til første søndag i advent. I dag skulle jeg egentlig skrive noe om det. Nå tenner vi vårt første lys osv. Men det kommer heldigvis flere søndager i advent. For jeg klarer rett og slett ikke å vente med å dele dette tipset. Dette tipset skulle jeg strengt tatt delt allerede, men jeg var for blendet av alle julelysene rundt meg. Dette tipset handler nemlig om julekalendere.

Har du ikke kjøpt kalender til din kjære i år? Selv om det allerede har blitt åpnet noen kalenderluker, er det ikke for sent enda. Nei, stopp! Du trenger ikke å springe ut for og kjøpe en dyr ølkalender eller selvpleiekalender. Dette kan du gjøre hjemmefra, det tar ikke mye tid og best av alt, det er helt gratis!

Dette er noe jeg har tenkt på selv, men foreløpig har mannen min kun en fotokalender. Og denne kalenderen passer kanskje best for dem som har vært sammen for lenge. Er du nyforelsket så blir det litt smør på flesk. For alle som har vært sammen i mange år, og som også gjerne har fått barn, vet at forholdet forandrer seg etterhvert. Fokus skiftes mye fra hverandre til livet rundt. Hverdagen tar over, ikke minst i den travle småbarnsperioden. Her i huset merkes det godt at vi har noen år på baken og i tillegg har tre barn i forskjellig alder som krever tid, oppmerksomhet og oppfølging. Ikke har vi et kobbel av barnevakter som banker på døren til enhver tid heller. Og i tillegg er vi ekstremt dårlige på å be om hjelp selv også. Da sier det seg selv at det ikke blir mye tid til oss. Og det at vi ikke tar oss tid til å være kjærester, påvirker også til en viss grad forholdet. Vi glemmer ofte å gi hverandre oppmerksomhet. I alle fall av den positive sorten.

For å gjøre noe med det tenkte jeg i dagene før advent på å lage en kalender med ord og aktiviteter som kanskje kunne hjelpe litt på dette. Jeg var inne på tanken på å skrive 24 lapper, enten nummererte eller som jeg kunne trekke tilfeldig hver dag. Noen med positive og hyggelige ting jeg kan si til og om mannen min. Noen med aktiviteter; som en klem, en berøring, et kyss, et klaps på baken.. Enkelt og greit, her er det stort sett kun din egen fantasi som setter grenser.

Jeg leste en gang om et par som hadde sex hver dag i et helt år som et slags eksperiment for å se hva som skjedde med forholdet. Og det ble visst nærere og bedre. Jeg var faktisk inne på den tanken også. Ja, ikke for et år, men for 24 dager. Men den tanken slo jeg fort fra meg. Det hørtes rett og slett alt for slitsomt ut. Men for all del, har dere tid og overskudd, kjør på!

Jeg tror virkelig en sånn “forholdskalender” kan være en god ide. Ikke bare nå i adventstiden egentlig. Det er jo alltid viktig å ikke glemme og være kjærester! Strengt tatt trenger man ikke å bruke tid til og skrive lapper til seg selv en gang, bare husk på å si eller gjøre noe fint til din andre/bedre halvdel hver dag. Det burde være en selvfølge, og det skal så lite til. Jeg tror nesten jeg må få ut finger’n og følge mitt eget råd her altså!

#advent #julekalender #bloggkalender #forhold #langvarigeforhold #oppmerksomhet #kjærlighet #kjærtegn #nærhet #piffoppforholdet

Luke 2 – stjerna som varmer hjerterota

Nå føler jeg egentlig at jeg har fokusert veldig mye på julebelysning de siste dagene, og jeg er ikke helt ferdig enda. For meg, og kanskje for mange andre, er det dette som er den ordentlige starten på adventstiden. Å få lysende stjerner i vinduene.

Og denne er min absolutte favoritt. Det finnes en jungel av flotte stjerner og julelys der ute, og de fleste er estetisk mye finere enn denne. Men ingen har samme betydning. For dette er nemlig stjernen som min mormor og morfar hadde i stuevinduet sitt. Ja, den er både gammel og umoderne, men for meg så er den et minne fra høyt elskede besteforeldre.

Det er like spennende hvert år. Ikke bare om jeg klarer å henge den rett (nå har jeg via en annen blogger fått tips om hvordan man fikser den biten), men mest av alt det store spørsmålet: "Lyser den i år også?" Det er alltid like spennende å plugge i kontakten og slå på lysbryteren. Og gleden er alltid like stor. Den har overlevd nok et år!

Når jeg ser på denne stjernen i kjøkkenvinduet så er det nesten så jeg har mormor og morfar hos meg. De føles plutselig så nære igjen. Jeg husker så godt hvor langt inne det satt å kjøpe sånne nymotens ting som lysstjerne til vinduet den gangen. Dere vet, eldre mennesker og moderne innretninger. Men så tror jeg nok de syntes det var stas likevel. Mine søte, gode besteforeldre. Nå har denne stjernen lyst i mange år, og det begynner etterhvert å bli noen år siden besteforeldrene mine ble borte også. Men jeg håper den vil lyse i mange år til, for meg og for oldebarna de aldri fikk treffe. For meg varmer den litt ekstra i hjerterota gjennom hele desember.

#advent #julekalender #bloggkalender #stjerne #arvegods #minner

Luke 1 – endelig advent

Det er desember dere! Nå er det innenfor med julepynt også hos oss. Jeg hang opp alle stjerner og lys til vinduene i går, og da minsten kom hjem fra barnehagen fikk han æren av å slå dem på. Tenk at en så liten ting kan være så stor for et lite barn. Det var rett og slett rørende å se gleden hans over disse ekstra lysene rundt omkring. Ispedd litt undring og nysgjerrighet. Jeg snik-knipset bildet over da han satt og beundret adventsstaken i vinduskarmen på stua. Han kunne nesten ikke se seg mett på den, og satt der i en liten evighet.

Vi voksne kunne absolutt lært noe av denne barnlige gleden. OK, så hadde det sett rart ut om vi hadde satt oss ved vinduet og studert adventsstaken inngående. Men neste gang du er ute og går, enten i nabolaget eller i byens julepyntede handlegater, stopp opp og bare se. Kjenn på følelsen det gir. Det er så fint når det lyses opp både ute og inne. Det ligger en varme, glede og forventning i alle disse lysene. Jeg har ikke den samme julestemningen som jeg pleide å få, men jeg kjenner i alle fall litt av den velkjente, forventningsfulle kriblingen fra barndommen når jeg tar meg tid til å stoppe opp og bare nyte lysene litt.

#advent #julekalender #bloggkalender #julelys #forventning