Ta vare på øyeblikkene

Morgentimene tikker avgårde. Jeg ligger litt rastløs i senga, vet jeg burde stått opp og fått unna litt jobb. Men ved siden av meg ligger en liten, sovende gutt krøllet sammen i fosterstilling. Det slår meg at det begynner å bli noen år siden han lå akkurat sånn inne i magen min. Og at selv om han fortsatt elsker å kose med mammaen sin, vil han plutselig finne ut at han er for stor for sånt. Så jeg blir liggende og bare se på ham. Her og nå er viktigere enn alt annet. Han skifter stilling, og jeg trekker ham tett inntil meg. Kjenner den lille kroppen mot min. Legger nesen på pannen hans og snuser inn lukten av huden hans. Barnet mitt! Gutten min! Mammagutten! Jobbe kan jeg gjøre etterpå, sånne øyeblikk må bare nytes!

Jeg har blitt flinkere til det nå. Å roe ned og nyte. Hvis man åpner øynene er det så mange fine øyeblikk i løpet av en dag. Som sånne morgener. En mann som kommer med kaffe på senga og et kyss på panna før jeg står opp. Som sier at jeg er pen selv om jeg vet at jeg ser ut som et takras. Bare føtter på mykt gress. En blomstrende rhododendron. Markblomster. Duften av lavendel og syrin. Sommerkjole og sandaler. Å kjenne sola varme mot huden. Et deilig, svalende vindpust.

Rolige stunder i utekroken med en god bok og kanskje noe godt i glasset. Lyden av barnelatter. Å se minstemann kose seg ute med vennene sine. Lyden av en jente som sparker en fotball, om og om igjen. Og lyden av en gutt som spiller gitar. Grønt gress og fuglekvitter. En liten hånd som sniker seg inn i min. Lukten av brownies bakt av to knisende tenåringsvenninner. Lukten av nyklippet gress og nytraktet kaffe. Lyden av lett sommerregn mot markisen. Regnbuer.

En helt ny og ubrukt dag. Et nyvasket hus. Nyoppredd seng. Nydusjet kropp og nyvasket hår. Nylakkede negler. En nybarbert mann. Den tilfredstillende følelsen når all jobb er unnagjort og du bare kan slappe av. Lukten og følelsen av en helt ny og ulest bok. En god samtale. Følelsen av å bety noe. Små betroelser fra datteren, at hun fortsatt vil dele litt med mamma selv om hun begynner å bli stor. Eldstemann som høylydt spiller dataspill med kompisene. Tryggheten og tilfredsheten jeg kan se hos minstemann. Vissheten om at mannen min og jeg tross alt fortsatt er et team. Lukten av solkrem og myggspray. Skille fra solen. En kveldstur på stranda. Pølser og marshmallows på grillen en sen sommerkveld. Kveldshimmelen. Fargerike solnedganger. Roen og den trygge følelsen av å høre til. Legge seg litt for sent i nyvasket sengetøy, med en kjølende vifte i taket og verandadøren på soverommet oppe.

Jeg kunne ha ramset opp i det uendelige. Disse små øyeblikkene er selve livet. Disse flyktige øyeblikkene av pur lykke. Enkle, men betydningsfulle. Ofte er det lett å overse dem. Jeg har gått glipp av alt for mange. Det akter jeg ikke å gjøre lenger. Når min tid er over, er det dette jeg ønsker å huske. At jeg tok meg tid til å stoppe opp litt og nyte alle disse små, hverdagslige gledene. Livet er for kort til å ikke ta vare på hvert eneste, fine, lille øyeblikk!