Nashville altså! Jeg har nesten ikke ord. Vi bestemte oss for å kjøre oppover til Tennessee mest for moro skyld, helt uten forventninger. Ingen av oss har hatt noen drøm om å reise til Nashville eller Memphis. Men så viser det seg at det er en av de kuleste opplevelsene noensinne. Nashville rocker rett og slett! Om du vurderer å dra hit; gjør det! Reis! Opplev! Bare gjør det!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg kan knapt beskrive denne byen. Den må rett og slett bare oppleves. Den lever av fyll og turister og bærer på sett og vis preg av det. Gatene er ikke rene. Men det herlige kaoset av musikk gjør opp for det. Nedover hovedgaten Broadway og flere av sidegatene strømmer det live musikk ut fra hver eneste bar og spisested. Den ene sangen og stilen avløser den andre. Det er ikke annet enn helt ubeskrivelig, stemningen må bare oppleves.

Nå begrenser opplevelsen seg naturlig nok litt når man reiser med barn. Ikke det, alle er vennlige og hyggelige. Det er ikke noe problem å ha med seg barn inn på de forskjellige plassene. Men vi velger selvfølgelig å trekke oss tilbake før den store festen starter..

Nå har Nashville også mer å by på enn selve musikk- og festgata. Vi bodde ikke langt fra Grand Ole Opry, og svingte selvfølgelig innom der. Siden tiden vår var begrenset valgte vi å droppe omvisning inne, men hadde vi hatt bedre tid hadde det definitivt stått på listen vår.

Vi prioriterte heller Country Music Hall of Fame og museum. En opplevelse i seg selv. Tre etasjer fulle av historie, kostymer og gjenstander fra kjente musikere. Artig både for store og små. Høydepunktet for jentungen var Taylor Swift, som jeg strengt tatt ikke visste var countryartist engang..

Vi koste oss virkelig i Nashville, denne byen var virkelig en positiv overraskelse. En skikkelig opptur rett og slett. Jeg er så glad for at vi kom hit, for at vi har opplevd dette musikkmekkaet fullt av sjel. Jeg skulle virkelig gjerne hatt mer tid her, og håper at jeg en dag kommer tilbake hit. Kanskje uten barn på slep..

Men nå kaller Memphis og Elvis! Sannsynligvis nok en kul opplevelse!

#sommer #ferie #roadtrip #usa #tennessee #nashville #eventyr #opplevelser #musikk

Når det klør og svir, rødfargen sprer seg og du kjenner på dødsangsten..

Roadtrip handler mye om opplevelser på veien. Her om dagen var vi jo en snartur i Georgia, som er kjent for sine ferskener. Men vi glemte å kjøpe med oss noen. Så da jeg på veien ut av South Carolina oppdaget et skilt med Abbott peach farm var det bare å vrenge av veien og kjøpe.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Skuffelsen var enorm. Ferskenen var hard som et eple og hysterisk syrlig. Sånn at hele meg snurpet seg. Men jeg hadde vært så oppsatt på fersken at jeg bare måtte spise den opp.

Så begynte den virkelige moroa. Leppene svei som besatt og begynte plutselig å hovne opp. Så begynte ansiktet og halsen å klø, og jeg ble mer og mer rød. Det ble vanskelig både å svelge og å puste. Panikk! Jeg vil ikke dø her ute på veien! Selvfølgelig befant vi oss også in the middle of nowhere. Hvor er nærmeste sykehus? Og hvor pokker var allergitablettene som jeg tok med sånn for sikkerhets skyld? Ingen av oss har noen allergier, annet enn muligens litt pollen. Dette hadde jeg aldri opplevd før. Vi stoppet på en bensinstasjon som heldigvis hadde allergitabletter, og jeg tok en aldri så liten overdose av dem. Sakte men sikkert stoppet den verste kløingen og svien, men jeg ble jo djevelsk trøtt isteden.

Etter et par timer var jeg meg selv igjen, men dette var en guffen opplevelse. Jeg har aldri reagert på fersken før, så det spørs om de ikke var godt nok vasket og at jeg reagerte på noe som var sprøytet på. Men resten av familien fikk ikke denne voldsomme reaksjonen. En ting er sikkert, det blir ikke mer fersken for meg på denne turen!

Vakker, rød og hoven.. Og jeg har brutt en aldri så liten barriere ved å vise mitt slitne, gamle tryne..

#sommer #ferie #roadtrip #usa #allergisjokk

Etter 6 dager i South Carolina er vi nå på plass i Tennessee. Noe av tiden i South Carolina er jo allerede dokumentert, som Myrtle Beach og overnattingen i Charleston.

Det ble mange fine opplevelser på vakre plasser disse dagene. Det gjorde godt for hjerte og sjel å komme tilbake til denne staten som en gang var hjemme. En stat som fortsatt betyr mye for meg, og sannsynligvis alltid vil ligge spesielt nær mitt hjerte. En god nummer to etter Texas. Og jeg kjenner at jeg ikke er ferdig med den. De sørligste delene er spesielt vakre, og jeg håper definitivt å kunne komme tilbake hit en dag, gjerne med bedre tid. Nå ble alt gjort i ekspressfart for å rekke over alt.

På veien fra Myrtle Beach stoppet vi først i frodige Brookgreen gardens i Murrels Inlet. Dette er en stor park med skulpturer og frodige trær og blomster.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Derfra kjørte vi tvers over veien til Huntington Beach State Park med en vakker park og restene av et gammelt herskapskurs kalt Atalaya castle. Dette var vinterhjemmet til kunstnerparet Huntington som også sto bak Brookgreen gardens. Dette er også en helt fantastisk plass!

Derfra gikk turen til Charleston hvor vi var i to dager. Jeg falt for denne byen for 14 år siden, og den er om mulig enda finere nå. Det finnes ikke nok superlativer for å beskrive denne ubeskrivelig vakre og vennlige plassen. Et besøk hit anbefales på det sterkeste!

Dette er bare noen av de fine plassene i denne byen. Det kryr av vakre gater og hus overalt. Ufattelig fint!

Fra Charleston tok vi også turen til en av de mest kjente plantasjene i USA, Boone Hall. Også en av mine favorittplasser. Om du har sett Nord og Sør og/eller the Notebook kjenner du kanskje igjen denne plantasjen.

En helt fantastisk alley av trær med spansk mose fører opp til selve plantasjen.

Hele dette området er utrolig fint, og det er også fortsatt plantasjedrift her. Innsiden av huset er også imponerende, men der er det ikke lov å ta bilder. Man kan bare ikke reise til Charleston uten å besøke Boone Hall.

Etter et par dager i Charleston kjørte vi halvannen time sørover til Beaufort, SC. En koselig liten by langs kysten. Her hadde jeg ikke vært før, og vi tok turen fordi jeg har hørt mye fint om Hunting Island State Park som ligger rett ved denne byen. Her finnes det et gammelt fyr og en helt naturlig strand. Og det var virkelig fint. Jeg falt pladask, og skulle gjerne ha brukt mer tid her.

Det blir mye bilder dette, men South Carolina er virkelig så vakkert! Den aller vakreste staten for meg. Og spesielt i denne sørligste delen.

Vi tok forøvrig også en liten avstikker til Savannah, Georgia på mandag. Det ligger kun litt over en times kjøring fra Beaufort. Små stater akkurat her, så man rekker over mye. Savannah er også en by jeg aldri har vært i før, men som jeg lenge har ønsket å se. Vi hadde bare et par timer, og tok rett og slett sykkeltaxi rundt til de fineste og mest kjente plassene. Guiden fortalte meg at Savannah blir sett på som Charlestons “dirty sister”, ikke like pen og ordentlig som sin søsterby. Og det kan jeg nok si meg enig i. Jeg syntes den var litt blanding av New Orleans og South Carolina, med litt britiske innslag innimellom. Fin på en annen måte. Her var høydepunktet for oss Forrest Gump-fans å se plassen han satt på benken med sin boks sjokolade.

Og som en liten fotnote til akkurat det: mange av scenene i denne filmen er spilt inn i Beaufort/Hunting Island-området, som for eksempel Vietnam-scenene.

Vi avsluttet tiden i South Carolina med en overnatting i hovedstaden Columbia og et besøk i byen Norway. Ja, det finnes et Norway i South Carolina. Festlig greie. En liten by hvor vi ble mottatt med åpne armer. Enn så liten denne byen er fortjener den alikevel sitt eget innlegg.

South Carolina har i alle fall levert disse dagene, og det var med en viss vemod jeg dro derfra. Men nye eventyr venter, og ikke minst kaller mitt kjære Texas og familien min der i det fjerne..

Vakre, søte og vennlige South Carolina. Det har vært en fornøyelse å se deg igjen, og jeg husker akkurat hvorfor jeg umiddelbart følte meg hjemme her den gang da. Du vil alltid være en del av meg. Takk for minnene, både gamle og nye!

#sommer #ferie #roadtrip #usa #southcarolina #georgia #eventyr #opplevelser

Søndag var vi i Charleston og tittet på den første ubåten som ble brukt i krig, allerede under borgerkrigen faktisk. The Hunley heter den, og ble funnet utenfor kysten av South Carolina for noen år siden. Den ble funnet med mannskapet ombord, og frem til de ble begravet i 2004 var også kistene deres på dette stedet. Den gangen sto civil war re-enactors æresvakt ved kistene, og dette var jeg med på i 2003. I full sørstatskvinnedrakt.

Den gang følte jeg spøkelsene fra besetningen. Det var noe uhyggelig og samtidig ærefullt over hele settingen. Jeg har dette dårlige bildet på mobilen min fra den gangen, mest på grunn av det som enten er en orb eller mest sannsynlig rusk på linsen..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dette er forresten the Hunley. Bitteliten og trang, og besetningen måtte sveive på noen greier for å komme seg fremover. Helt utrolig og fascinerende egentlig. Verdt å se om du noen gang er i Charleston.

På søndag følte jeg spøkelsene fra tiden min her. Og mest av alt et helt spesielt. En ung, blond bamse av en fotballspiller. Joshua. Så snill og god. Vi hadde en spesiell kontakt, han og jeg. Han var noen år yngre enn meg, bare tenåring den gangen. Men han var vis utover sine år. Denne spesielle helgen i Charleston, sommeren 2003, hang vi sammen vi to. Det er mulig han plukket opp at jeg hadde det litt vanskelig i forhold til ham jeg egentlig var der med. Eller kanskje han bare syntes det var spennende at jeg var norsk. I alle fall fant vi hverandre på et eller annet plan den helgen. Jeg husker fortsatt så godt hvordan vi satt på pauserommet og snakket. Om alt mellom himmel og jord. Aller mest husker jeg den ungdommelige iveren hans da han snakket om fremtiden. Det lyste av ham da han snakket om å bli med i marinen. Han ville reise ut i verden. Han ville oppleve og se. Han håpte å bli stasjonert i Europa. Han var full av drømmer. Og full av godhet.

Våre veier skiltes etter den helgen, annet enn noen få telefonsamtaler. Noen måneder senere var han i marinen. Og han fikk drømmen oppfylt. Han fikk reise ut i verden. Til Irak. Dit og ikke lenger. I mars 2005 kom han hjem til South Carolina i en kiste, bare 20 år gammel. Så brutal er verden. En ung, flott gutt med hele livet foran seg. Full av drømmer. Revet vekk i et fremmed land.

Selv om jeg bare kjente ham en kort stund, gjorde denne gutten et sterkt inntrykk på meg. Han krøp inn i hjertet mitt og ble der. Han var akkurat det jeg trengte den helgen i Charleston. Fine Josh. Snille, gode eventyrlystne Josh med de beste bamseklemmene. Den eneste jeg fortsatt savner etter tiden min her. Den eneste jeg hadde hatt lyst å møte igjen. Siden vi befant oss i området han var fra i morges, kjørte vi innom gravstedet han ligger på. Jeg gikk ikke lenger enn til gjerdet, men det var nok. Jeg skulle så mye heller sittet sammen med ham igjen. Klemt ham en gang til. Evigunge Josh. Han som ofret livet for landet sitt. Takk for den korte tiden du var i livet mitt.

#sommer #ferie #roadtrip #usa #southcarolina #minner #nostalgi #savn

Da har vi beveget oss vekk fra Charleston og Red Roof Inn. Jeg leser som oftest anmeldelser av hoteller før vi sjekker inn, men i tilfellet Red Roof gjorde jeg for en gangs skyld ikke det. Og det var kanskje like greit. For dette er hva jeg datt over om helgens oppholdssted.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Og dette syntes mannen var helt OK! Her bodde vi i to dager med tre barn. Aldri mer!

I dag bestemte jeg hotell, og selv om det verken er luksushotell eller dyrt er det helt OK, og i et helt annet område. Vel og merke også en annen by. Vi har beveget oss enda lenger sørover, til Beaufort. Og her er altså rommet rent og fint, og det har kaffemaskin! To dager uten kaffe holder for meg!

Utsiden er også fin, ved elv/marsh og med spansk mose på trærne. South Carolina på sitt beste. Stille og rolig, bare med lyden av aircondition og gresshopper. Ingen skumle mennesker å se.

Beaufort er forøvrig en liten perle. En koselig sørstatsby ikke langt fra Hunting Island State Park, som forøvrig skal utforskes i morgen. Vi kjørte utover bare for å titte i kveld, og kom over tidenes herligste restaurant med nydelig southern food, laidback atmosfære og fullstendig tapetsert med dollarsedler. Her tilbragte vi kvelden i livlig prat med familien på nabobordet. Roadtripliv på sitt beste! Og vi måtte selvfølgelig ofre en dollar vi også..

#sommer #ferie #reise #roadtrip #usa #southcarolina

I skrivende stund er det 6 dager siden vi ankom USA. Det er helt utrolig å tenke på hvor mye vi har opplevd på så få dager. Det har vært helt fantastisk. Helt til i går kveld da vi ankom Charleston. Frem til da gikk alt etter planen. Eneste skår i ferien til da var småkrangling, noe som tross alt var forventet. Sånn er livet med flere barn enkelt og greit. Men når det er sagt så er barna våre suverene å reise med. Er med på det meste og er ekstremt tålmodige samme hvor langt vi reiser og hvor varmt det er.

Men det kan ikke være glansbilde hele tiden, og i går raste det altså litt. Mest for meg. For siden vi tross alt er på roadtrip og ikke har visst når vi ville være hvor, hadde vi selvfølgelig ikke bestilt hotell i Charleston. Og vi ankom fredag kveld. Helg der altså. Og det er ikke få turister som kommer hit heller. Så vi kjørte fra hotell til hotell, som Josef og Maria. Og akkurat som dem opplevde vi at alt var fullt. Vi prøvde Charleston. Vi prøvde forstaden Mount Pleasant. Ingen ledige rom. Vi ble anbefalt å prøve North Charleston, og satte GPSen på et Country Inn der. Vel fremme der ser mannen et Red Roof Inn på baksiden av Country Inn. Og blir besatt av å kjøre dit først. Her kan vi spare penger. Jeg protesterer, for sånne plasser liker jeg ikke. Gi meg Country Inn! For dere som ikke kjenner til sånn overnattingssteder i USA, så er det en viss forskjell på standard her. Country Inn er helt OK. Litt sånn middelklasse kanskje. Red Roof Inn er, vel, et motell at best. Klientellet er litt så som så, akkurat som standarden. Dårlig med barnefamilier og sånt. Bates Motel comes to mind..

Men mannen gikk nå inn for å sjekke pris. For han mener nemlig at standarden på sånne motell er helt grei. Det varte og det rakk mens vi andre satt i bilen utenfor og tittet på de andre gjestene. Her passer vi ikke inn. Og så kommer mannen stolt og fornøyd ut, for han har fått en suite! En suite faktisk! Det er veldig vanlig å kalle ordinære rom for suite her altså. Og jeg sprekker. Virkelig sprekker. Mannen går og ser på “suiten”, og kommer tilbake og sier at rommet er kjempefint. Og dessuten er der ingen rom å oppdrive andre plasser heller, sånn ifølge ham. Og han har jo selvfølgelig betalt også, så vi kan jo ikke bare dra. Så jeg blir motvillig med opp på den kjempefine “suiten”.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Så går jeg utenfor og gråter litt..

Her er det rett og slett bare et lyspunkt; det er nært Denny’s (Country Inn er selvfølgelig nærmere). Men etter å ha spist frokost der i dag kan jeg konstantere at det ikke var noe lyspunkt likevel..

Mannen er selvfølgelig fortsatt fornøyd. Der er jo et supert rom, og det lukter rent. Ja, selvfølgelig. Renholdet her består sannsynligvis i å spraye godlukt inn i rommet. For å si det sånn, jeg brukte en time før jeg i det hele tatt satte meg i senga. Og jeg måtte på Walmart og kjøpe flipflops for å kunne gå på gulvet her. Det føles ikke mye rent. Og når det er svarte flekker på sengetøyet og en tannpirker bak døra til badet.. Vel.. Dessuten hyler doen når vi trekker ned. Og her er ingen kaffemaskin! Skrekk og gru! Men safe er her. Og det trengs nok i et sånt nabolag..

Og utsiden er en historie for seg selv den også..

Og North Charleston er IKKE Charleston. Det er ghettoen til Charleston. Nå er ikke vi overklasse akkurat, men vi skiller oss ekstremt ut her. Her er det mye rart. Som mannen sa da vi var på jakt etter en bensinstasjon med do tidligere i kveld og bare fant thug og drugdealer-plasser, og ikke minst da det plutselig var en benløs mann i rullestol midt i bilveien: det er fint å se livets skyggeside også. Og det har vi jaggu sett mer enn nok av det siste døgnet. Kontrasten til vakre Charleston sentrum er enorm.

Det skal bli en sann glede å forlate dette rommet i morgen. Jeg kommer IKKE tilbake! Forhåpentligvis til Charleston, men ikke til denne nordlige delen. For Charleston er akkurat som jeg husket, en av de vakreste byene i verden. Så lenge du styrer unna Red Roof Inn..

Og forresten, mannen er tilgitt. I alle fall tildels. Litt på prøvetid kanskje. Vi får se hva som skjer ved neste overnatting..

Vil dere se de fine bildene fra Charleston og turen vår ellers? Følg meg på Facebook eller Instagram.

#sommer #ferie #reise #roadtrip #usa #southcarolina #charleston #fail #feriekrøll

Nok en morgen i Myrtle Beach. Det har vært mange av dem før. Da det var hjemme. Og trygt. Nå sitter jeg på et hotellrom, og kan dessverre ikke si at jeg føler meg trygg i denne byen. For 14 år siden var dette en fin by å være i. Et turiststed, ja. Men det var stort sett ikke der jeg oppholdt meg. En turistby er det fortsatt. I enda større grad. Flere svære hoteller har kommet opp langs stranden. Den er snart helt dekket. Og fornøyelsesparker har kommet til. Og nå, mens vi har vært her, har de satt opp barrikader langs strandpromenaden. På grunn av gjentatte skytinger i området. Gjenger og narkotikaoppgjør har tatt over der det verste før var fulle ungdommer. Det er trist. Og fattigdommen er ekstremt synlig rundt omkring. Byen jeg var så glad i, og forsåvidt fortsatt er glad i, har store problemer. Det gjør meg dessverre ingenting å dra herfra, men det har også vært godt å være her. Jeg har alltid lengtet tilbake. Nå har jeg avslutningen min.

Gårsdagen gikk med til å kjøre rundt til alle plasser jeg husker så godt. Vi hadde en del regn, så da var det en grei ting å gjøre.

Vi spiste lunsj på stranden:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi besøkte mitt gamle nabolag, som forøvrig var finere enn jeg husket. Greit med positive overraskelser også.

Vi dro til flyplassen jeg oppholdt meg en del på:

Og vi kjørte innom vakre Conway, hvor jeg gjerne skulle ha gått litt rundt. Men en biltur gjennom er bedre enn ingenting.

Dagen ble avsluttet med en tur rundt Broadway at the Beach, en plass jeg har gått mye. Og her var det også akkurat så fint som jeg husket, selv om mye nytt har kommet til også der. En fin avslutning.




Nå blir der frokost og en liten rusletur langs stranden før vi kjører videre til vakre Charleston. Mange fine stopp på veien også. To much to do, to little time..

#sommer #ferie #reise #roadtrip #usa #southcarolina #myrtlebeach #nostalgi

God morgen fra sørstatene og fra vakre South Carolina! Jeg kan fortsatt ikke fatte at jeg er tilbake her. Det er rart og fint på en gang.

Gårsdagen gikk med til ca. 5 timers kjøring over to State lines. Først fra Virginia til North Carolina.

Her stoppet vi et par timer i vakre Wilmington som ligger ved Cape Fear River. Husker dere Cape Fear mon tro? I alle fall en fin plass å stoppe for en liten stund.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg har en forkjærlighet for sånne små, amerikanske byer. Sånne med “historic downtowns”. Og ikke minst, her i sørstatene, jeg elsker de koslige “Southern houses”. Sånne flotte hus med søyler og veranda med gyngestol. Min gamle drøm var et sånt et. Her i området faktisk.

Og her i området er akkurat her. I går ettermiddag krysset vi grensen til South Carolina og kjørte inn i Myrtle Beach. 14 år etter jeg dro herfra. Det var nesten litt overvelde å se skiltene.

En gang hjemme, nå tilbake som turist. Det er både kjent og fremmed på samme tid. Tilhørigheten er der enda. Jeg får nesten tårer i øynene av å høre folk snakke med “southern twang”. Hyggeligheten og høfligheten. Så mye er forandret, både her og i meg. Men noen ting er fortsatt det samme. Det er virkelig godt å være her. Ringen er sluttet.

Nå nyter jeg en stille kaffestund før disse begynner å våkne. Disse som er her fordi jeg dro.

Det føles riktig det også. No regrets. Livet mitt er bedre fordi jeg forlot det som var her. Fordi jeg lot det gå. Jeg ville ikke ha byttet bort disse for alt i verden. Og i dag skal jeg ta dem med rundt på alle de plassene som en gang betydde så mye for meg.

#sommer #ferie #reise #usa #roadtrip #northcarolina #wilmington #southcarolina #myrrlebeach #nostalgi

Dag 2 i Washington DC var minst like imponerende som den første. Vi begynte med en metro/taxi-tur til det hvite hus hvor mannen byttet patch med en Secret Service-vakt. Moro for gutta.. Og moro for alle at da vi gikk nedover fra det hvite hus var det plutselig masse sirener før hele kortesjen til presidenten kjørte forbi. Mor selv ble så forfjamset at alt jeg klarte å ta bilde av i farten var en parkeringsplass. Så bar det nok en gang i taxi opp til the Capitol building. Store avstander, og føttene våre orket ikke mer. Vi spiste lunsj i the Capitol, og sånt gjør man ikke hver dag. Gøy å ha på repertoaret det. Hadde vi hatt mer tid ville jeg nok sett mer av innsiden, men vi nøyde oss med utsiden. Både dette bygget og Supreme Court over gaten er vakre og imponerende bygg, og sånne finnes det mange av i Washington. Jeg er rett og slett litt forelsket..

Jeg kunne virkelig pøst på med bilder her. Det er så vakkert! Må oppleves! Og mens vi var her kom også visepresidenten..

When in Washington altså..

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Etter dette hoppet vi i nok en taxi og hentet bilen vår på hotellet. Vi orket rett og slett ikke å gå til metroen. Men den er suveren, og fortjener et bilde her den også.

Fra hotellet gikk turen gjennom ambassadestrøket, hvor vi fikk sett den norske ambassaden.

Utrolig mange fine nabolag i denne byen forøvrig. Og så Washington National Cathedral da! Herregud! For et bygg!

Vi avsluttet oppholdet i Washington DC med et besøk på Arlington National Cemetary og en svipp innom Pentagon.



Og så startet moroa med roadtrip. Vi kjørte kun et par timer ut av hovedstaden i går, og befinner oss i skrivende stund på et hotellrom i Petersburg, VA. Med de høyeste sengene jeg har sett og såre føtter..


Nå skal vi få oss litt frokost på Denny’s, en favoritt for barna. Så går ferden gjennom North Carolina og til min gamle hjemby Myrtle Beach i South Carolina. 5 timer unna. 14 år senere.. Det kribler i magen!!!
#sommer #ferie #roadtrip #usa #washingtondc #arlington #virginia

For en dag vi hadde i går! Føttene er såre og hodet fullt av fine inntrykk. Washington DC altså dere! Reis hit! Bare gjør det! Jeg har falt pladask. Det er så fint her! NYC kan ha skyskraperne sine for seg selv, dette er plassen å besøke om man skal ta en langweekend på østkysten.

Vi begynte dagen med frokost på en koselig liten plass i området vi bor i. Forøvrig et veldig OK område. Litt bohemaktig. Foruten en Starbucks har jeg ikke sett en eneste kjederestaurant eller kjedebutikk her. Sånt liker jeg. Man skal kunne gå til The Mall på 15-20 minutter herfra, men vi valgte Metroen. Og med tanke på hvor mye vi endte opp med å gå i løpet av dagen var det et veldig lurt valg! Vi knotet litt før vi skjønte billettsystemet på Metroen, men med litt hjelp fra en hyggelig ansatt gikk det greit. Dette var en veldig enkel og grei måte å reise på. Og kjapp; vi bor to stopp fra The Mall. Og jaggu rakk vi å se alt det viktige i de timene vi vandret rundt der. Vi startet sånn ca. på midten, ved the National Archives som er på bildene over. Så trasket vi ned mot the Washington Monument.

Så tok vi en titt på the National WWII Memorial.

Og selvfølgelig måtte vi gå langs the Reflecting Pool og ned til the Lincoln Memorial. Og for dere som har sett Forrest Gump; her måtte jeg kjempe hardt med meg selv for å ikke løpe ut i vannet og rope: “Forrest! Foooorrest!”

Så tok vi en liten avstikker for å se etter Donald Trump. Tenkte vi skulle ta en liten alvorsprat om politikk, tupeér og selvbruningskrem. Men vi fikk bare sett Marine 1 fly forbi, også huset hans da..

Kanskje kan vi få tatt den praten med ham i dag, for vi må visst tilbake hit. Mannen og eldstemann har en liten hobby når vi er i USA, å samle på police patches fra stedene vi har vært. De har en rimelig fin samling allerede. Og i dag blir den beriket med en patch fra en vakt utenfor det hvite hus. For å si det sånn; jeg har en mann med talegavene i orden, uten frykt for å snakke med fremmede og med en bakgrunn og jobb som treffer mennesker i sikkerhetsyrker..

Etter all traskingen i varmen, var vi alle slitne og sultne. Spesielt minstemann var litt lei og tom for energi, til tross for at han satt mye i vogn. Men å finne spiseplasser i dette området var ikke lett. Vi måtte traske tilbake til The Mall, blidgjøre minsten med en karuselltur og så gå inn på the National Air & Space Museum der vi fant en food court. Vi rakk akkurat inn der før regnet kom. Og da snakker jeg regn i strie strømmer altså. Og etter litt mat og hvile var alle fit for fight igjen. Minstemann var i himmelriket og sprang rundt som en gærning. Her var det virkelig mye å se for både liten og stor. Og ikke minst; det var gratis! De fleste museene her er visst det. Og det er mange av dem. Her trengs det flere dager om man skal få med seg alt.

Siden det regnet hadde vi tenkt å gi oss her, men så var vi egentlig ganske nær the US Capitol. Så da kjøpte vi regnponchoer og fikk like godt med oss den også. Litt amputert ble det, så jeg må nok tilbake i dag for å ta flere bilder. Dette er et imponerende og vakkert bygg!

Og her kom regnet igjen, så vi trasket tilbake til metroen og dro slitne hjem til hotellet hvor vi tok en rolig kveld med middag i lobbbyen.

Jeg kan faktisk ikke fatte og begripe at vi gikk rundt hele The Mall. Det hadde jeg ikke trodd vi skulle klare. Og jeg er imponert over at barna orket dette uten mye klaging. Det er store avstander. Og det var varmt før regnet kom – og så ble det jo vått.. Om vi skulle gjort noe annerledes hadde vi kanskje spart oss litt såre føtter ved å ta en hop on-hop off buss. Gjør det i dag! Og så skulle vi kanskje tatt med litt proviant. Og så var det litt skuffende at det var mye anleggsarbeid langs the Mall, men oppgraderinger må vel til. Også burde vi kanskje vært litt flinkere med solkrem..

Dagens planer er altså en retur til det hvite hus og the Capitol, også vil jeg også se the National Cathedral før vi forlater denne fantastiske byen. Så planlegger vi stopp på Arlington National Cemetary og Pentagon før vi setter kursen videre nedover østkysten mot min gamle hjemby Myrtle Beach. Det kribler i magen..

Dere får tilgi meg om det blir litt dårlig kvalitet på innleggene mine, som nevnt er det litt knotete med mobilen og jeg sliter litt med avsnitt og bilder som kanskje blir liggende feil vei. Jeg får heller rette opp i det etterhvert.

#sommer #ferie #reise #usa #roadtrip #washingtondc