Nå føler jeg egentlig at jeg har fokusert veldig mye på julebelysning de siste dagene, og jeg er ikke helt ferdig enda. For meg, og kanskje for mange andre, er det dette som er den ordentlige starten på adventstiden. Å få lysende stjerner i vinduene.
Og denne er min absolutte favoritt. Det finnes en jungel av flotte stjerner og julelys der ute, og de fleste er estetisk mye finere enn denne. Men ingen har samme betydning. For dette er nemlig stjernen som min mormor og morfar hadde i stuevinduet sitt. Ja, den er både gammel og umoderne, men for meg så er den et minne fra høyt elskede besteforeldre.
Det er like spennende hvert år. Ikke bare om jeg klarer å henge den rett (nå har jeg via en annen blogger fått tips om hvordan man fikser den biten), men mest av alt det store spørsmålet: "Lyser den i år også?" Det er alltid like spennende å plugge i kontakten og slå på lysbryteren. Og gleden er alltid like stor. Den har overlevd nok et år!
Når jeg ser på denne stjernen i kjøkkenvinduet så er det nesten så jeg har mormor og morfar hos meg. De føles plutselig så nære igjen. Jeg husker så godt hvor langt inne det satt å kjøpe sånne nymotens ting som lysstjerne til vinduet den gangen. Dere vet, eldre mennesker og moderne innretninger. Men så tror jeg nok de syntes det var stas likevel. Mine søte, gode besteforeldre. Nå har denne stjernen lyst i mange år, og det begynner etterhvert å bli noen år siden besteforeldrene mine ble borte også. Men jeg håper den vil lyse i mange år til, for meg og for oldebarna de aldri fikk treffe. For meg varmer den litt ekstra i hjerterota gjennom hele desember.
#advent #julekalender #bloggkalender #stjerne #arvegods #minner