Store deler av mitt voksne liv har gått med til å jakte på positive tester. I år fikk jeg en i julegave..
Kanskje ikke helt den samme typen test som jeg har ønsket meg i tidligere år. Da hadde nok ansiktsuttrykket mitt vært hakket annerledes og skrekken lyst av øynene mine. Men en positiv test er en positiv test, uansett om det gjelder graviditet eller korona. For ordens skyld, min test signaliserer altså det sistnevnte.
Ikke bare min heller faktisk. I år fikk hele kaosfamilien positive tester i julegave. Bortsett fra eldstemann da. Han fikk den litt før og var ute av isolasjon lillejulaften. Eller, strengt tatt ga vi opp å isolere ham da minstemann ble syk og testet positivt to dager etter storebror. Vanskelig å isolere en fersk 8-åring som får korona i bursdagsgave.. Og da var det faktisk helt greit at de resterende tre av oss fikk symptomer noenlunde på likt samme dag som minsten ble syk. Og dertil frustrerende at vi stadig testet negativt på hurtigtester selv om vi innerst inne visste at vi også måtte være syke. To dager med symptomer måtte til før den ekstra streken etterhvert kom frem hos oss også. Og da hadde datteren i huset allerede rukket å være på legevakta med pusteproblemer og vonde lunger, hvor hun også ble testet og fikk negativt resultat. Vi var ganske lettet begge to da testene våre omsider viste positivt på lillejulaften.
Like greit å bare bli ferdig med det uunngåelige. Samme dag kom svar på PCR-test tatt to dager før, den dagen symptomene startet, og vi var begge positive allerede da.
Så med de negative hurtigtestene kunne vi faktisk i god tro ha gått rundt og spredd smitte i to dager. Nå var vi heldigvis uansett i karantene pga. guttene i huset, og var heller ikke i form til å gå rundt og spre julekorona som konfetti (sånn bortsett fra på legevakten da, men de visste at vi hadde korona i huset og ønsket henne likevel inn for en sjekk), men det er litt skummelt. Greit å ikke stole 100% på disse hjemmetestene!
Faktisk var det relativt tilfeldig at eldstemann tok en test også. Han følte seg ikke syk, og hadde kun vært hjemme etter at hjemmeskole ble innført i kommunen vår torsdagen før jul. Det var flere på skolen hans som testet positivt i løpet av dagene før og etter hjemmeskole, og da han hørte at en kompis også hadde testet positivt og han selv hadde lett hoste, foreslo han selv å teste seg for sikkerhets skyld. Vi var alle like overrasket og lettere panikkslagne da den viste positivt. Stakkars eldstemann ble umiddelbart nesten låst inne på rommet sitt frem til lillebror også ble syk. Liten tvil om at vi andre ble smittet allerede før eldstemann ble isolert. Og like lite tvil om at han hadde med seg denne smitten fra skolen. Vi var en grei case for alle smittesporerne vi har snakket med for å si det sånn. Og jeg er fryktelig glad for å vite at vi med stor sannsynlighet ikke har smittet andre!
Men med den første positive testen på fjerde søndag i advent ble julen brått annerledes. Julaften sammen med resten av familien utgikk med relativt høye kneløft. Således også besøk av mamma, som bare måtte avbestille turen sin østover. Og jeg gikk til panikkinnkjøp av julemat og litt for mye julegodteri på nettet. Glad man har den muligheten i alle fall! Heldigvis hadde vi kjøpt inn julegaver uken før, så barna skulle i alle fall ikke lide noen nød på den fronten. Selvfølgelig syntes også de at det var trist å ikke få feire jul med besteforeldre, tanter, onkel og kusiner, men sånn måtte det bare bli i år. Da var det bare å gjøre det beste ut av situasjonen. Og vi var uansett blant de heldige. Vi har jo hverandre.
Og julaften ble det. Koselig og avslappende. Men da maten var fortært og pakkene delvis åpnet, var det nok for kroppen til mor.
Jeg gjorde nok litt for mye i dagene før, ignorerte sykdom og kjørte på her hjemme. Romjulsdagene har stort sett vært tilbragt i horisontalen, og selv en tur opp eller ned trappen har gjort meg andpusten og resultert i høy puls. Familiens gutter har stort sett sluppet lett unna dette svineriet av et virus, bortsett fra minsten som hadde én veldig tøff dag før formen var tilbake på topp.
Så dårlig var han den dagen at da vi tok hurtigtest på ham kom teststreken frem allerede før kontrollstreken. Vi var relativt overrasket da han våknet “frisk som en fisk” neste dag..
Vi jentene har slitt litt mer med tett bryst, tung pust og hoste. Jeg er redd det vil sitte i en stund for oss begge, men håper at hun som er godt trent fotballjente snart er tilbake på topp. Jeg kan takle en periode med lite energi.
I dag er vi ute av karantene alle mann. Eller, vi var egentlig ferdige mandag, men har venta ut mannen også. Føler ikke behov for å fly utendørs uansett. Men i dag må noen julegaver byttes og bursdagsgaver til eldstemann kjøpes. Jeg tror jeg kommer til å føle meg som en forbryter når jeg går ut. Og jeg gleder meg allerede til å komme hjem og innta hvileposisjon igjen. Dette viruset kødder man ikke med altså! Men nå er vi i alle fall stort sett ferdige med en runde i dette huset. Og vi vil ikke ha det igjen!!
Vi mistet litt av jula i år, men nå kan vi heldigvis se frem til en normal nyttårsaften og et 2022 som superimmune (håper jeg)!
