Gleder meg til å reise

Reklame | lommebokbutikken.no

Det er ikke ofte det dukker opp reklameinnlegg på denne bloggen, til tross for at det stadig dukker opp diverse tilbud på mailen min. Jeg er nok ikke rett person til å reklamere for spådamer eller spillselskaper, og om jeg skal reklamere for noe så føler jeg at jeg må kunne stå inne for det også. Så da blir det ofte “Takk, men nei takk” fra min side. Men da jeg fikk muligheten til å velge meg ut et produkt fra lommebokbutikken.no, måtte jeg bare slå til. Der fant jeg nemlig en reiselommebok som både så fin og praktisk ut.

Og da lommeboken fra Ögon design dumpet ned i postkassen min, ble jeg ikke skuffet. Bare se så søt den er!

Her er det plass til mange flere kort enn jeg innehar, den har en egen lomme til småpenger og det beste av alt; den har plass til pass. Helt genialt for å holde styr på alt når man er ute og reiser. Som reiseleder for en familie på fem prøver jeg nemlig å ha kontroll, men må likevel lete rundt i vesken min etter alle papirer, bonuskort etc. når vi står på flyplassen. Heretter blir det full kontroll. Ved neste utenlandsreise skal denne fylles opp med alt vi trenger og plasseres lett tilgjengelig i vesken.

En annen viktig faktor for at jeg valgte akkurat denne lommeboken, er at den beskytter kortene dine for datatyveri. Jeg har nemlig nettopp fått høre hvor lett det er å stjele kortinformasjon bare ved å scanne utsiden av en veske. Med kortene mine trygt plassert i denne lekre reiselommeboken, trenger jeg ikke å bekymre meg for sånt (og en bekymring mindre er alltid fint midt oppi reisestress og flyskrekk). Den er nemlig laget av aluminium istedenfor lær eller stoff, og beskytter dermed kortene dine både mot avmagnetisering og elektronisk datatyveri. Genialt!

Jeg gleder meg allerede til å fylle den opp med alle nødvendige kort og diverse når vi reiser på ferie til sommeren. Endelig skal det bli litt orden i sakene!

Endelig!

Reklame | Chilli

Denne helgen har det skjedd noe stort i hjemmet vårt. Endelig er rommet til minstemann ferdig!

Til tross for at rommet er lite, har det vært et eviglangt prosjekt. Frem til nå har det vært en salig kombinasjon av gjesterom, barnerom og roterom. Nå er det mest barnerom, litt roterom takket være mye leker og når det behøves, gjesterom. Både minsten og jeg er superfornøyde!

Det er vanskelig å sette i stand små rom, spesielt når man er ekstremt dårlig på både interiør og andre huslige ting. Men vi har funnet en løsning som gir minsten litt gulvplass selv om garderobeskap og andre møbler tar mye av rommet. Vi fant et veldig greit hyllesystem på IKEA som også hadde skrivebordsplater, og siden alt er vegghengt virker det ikke så ruvende.

Så var det dilemmaet seng. Rommet hans var i utgangspunktet gjesterom, og brukes fortsatt som det når vi får overnattingsbesøk. Dermed har det også stått en sovesofa der inne i mange år. Den har vært veldig praktisk, og jeg har ikke vært overivrig etter å kvitte meg med den. Løsningen ble egentlig overraskende enkel. For hvorfor bytte ut et veldig funksjonelt møbel når minsten faktisk kan bruke den som seng?

Da kan vi på dagtid enkelt slå den sammen og dermed frigjøre mer gulvplass til lek. Spesielt praktisk når han har besøk. Utslått er sovesofaen romslig og behagelig å ligge i, så han lider ingen nød. Og på denne måten er det fortsatt en enkel sak med overnattingsgjester. Da kaster vi bare minsten ut av rommet sitt noen dager..

Er du på utkikk etter sovesofa? Da vil jeg tipse om det gode utvalget hos Chilli. Hadde soverommene våre vært større hadde jeg kjøpt en av de virkelig store sovesofaene til hvert av barnerommene. Det er jo genialt til ungdomsrom også. Sofa med plass til mange venner om dagen – seng om natten. Sovesofa trenger definitivt ikke å være bare for gjester.

Den tomme plassen

Reklame | Trademax

Høsten lister seg ubønnhørlig innpå oss. Man skulle kanskje tro at jeg som er født på denne årstiden likte høsten, men det gjør jeg altså ikke. Jeg liker det like lite som alltid. Jeg liker ikke det kjølige draget i lufta og jeg savner allerede de varme kveldene på terrassen. Jeg liker ikke blomster som visner og blader som blir gule. Jeg liker ikke gråvær og dalende temperaturer. Og jeg liker definitivt ikke høstklær i butikkene.

Denne høsten føles ekstra tung. Fordi jeg egentlig gledet meg til høsten i år. Til et helt nytt, lite liv. Et nytt liv punktum. Innekos med en liten jente. Høsten i år kunne bare komme! Og et nytt liv ble det jo for så vidt. Bare ikke på den måten jeg tenkte. Ikke på den gode måten. Men livet vi lever nå er like fullt nytt på mange måter. Både positivt og negativt. Vi lever med en ny sorg og et nytt savn. Nye, ukjente utfordringer. På mange måter starter vi litt på nytt. Vi har mye som må jobbes med. Mye som må oppdages på nytt. Mye som må endres.

Og vi har tre skolebarn. Minstemann er ikke så liten lenger. Og med det kommer nye behov. Oppi dette kjenner jeg selv på et behov for forandring. Et behov for å få orden. Et behov for rydding, kasting og fornying. Egentlig merkelig for et menneske med hoarder-gener i blodet. Dette har resultert i nye garderobeskap til barna, som igjen har resultert i hauger av klesposer til Fretex. Det ble hele åtte stykker bare fra kommoden til minsten! Den har jeg kjent på. Ikke bare fordi hoarderen i meg synes det er vanskelig å kvitte seg med klær og utstyr etter barna. Og ikke bare fordi det er en kvalmende overflod av klær (nå skal det sies at mye er arvet etter eldstemann eller gaver, vi kjøper egentlig ekstremt lite klær selv). For noe av dette skulle jo Megan hatt. Og det er skikkelig sårt!

Stua har også fått en liten gjennomgang. Det er på tide å få litt mer orden og litt mindre leker i det rommet vi oppholder oss mest. Det går i sneglefart, for jeg må ta ting når energien er der. Men kosekroken (eller rotekroken) under trappa, den som har vært full av bamsene til minstemann, er herved borte. Problemet er bare at det plutselig ble så tomt. Og det ble enda tydeligere hvor vugga etter minsten egentlig skulle ha stått nå. Dette skulle vært Megans plass. Nå føler jeg et behov for å fylle den opp igjen så jeg slipper å se på tomrommet. Dog ikke med leker.

Derimot vurderer jeg å kjøpe en lenestol. Noe sånt har vi ikke fra før. Det kunne ha vært deilig med noe som kanskje kunne trekkes foran peisen på kalde høst- og vinterkvelder. En plass jeg kan krølle meg sammen med en god bok. For jeg er litt lei av sofaen. Dessuten, om vi alle fem er i stua, havner alltid noen på gulvet selv om sofaen strengt tatt rommer oss alle. Sånn er det når alle liker å breie seg. Da er ikke en ekstra, behagelig stol så dumt. Jeg har tittet en del på Trademax som har et godt og rimelig utvalg. Kanskje blir det et aldri så lite kjøp snart? Det sies jo at høsten er en tid for fornying, så hvorfor ikke? Det kan man jo faktisk like!

Vårfølelse?

Reklame | Bygghjemme

Altså. Dette begynner å bli latterlig! Vi nærmer oss halvveis ut i mai, en måned som i fjor var skikkelig fin. Jeg ser lengselsfullt tilbake i gamle bilder, mens jeg titter ut på det begredelige synet som nå møter meg utenfor vinduet. Pøsregn og 9 grader på gradestokken gjør at fyr på peisen innendørs frister mye mer enn kvalitetstid ute i de nye hagemøblene. Det ligner mye mer på høst enn vår.

Jeg som var så gira på å gjøre i stand “uterommet” enda litt mer. Få et nytt strøk beis på terrassen på forsiden. Legge ny bark, noe vi strengt tatt skulle ha gjort for sånn ca. 3 år siden. Plante litt i bedet og få fine, vårlige blomster i krukker – uten at de dør av frost i løpet av natten. Kanskje oppgradere enda litt mer på utemøbelfronten. Jeg som var så klar for late dager og varme kvelder i sofakroken der ute. Med en kaffekopp på dagen og et glass vin – nei vent: saft på kvelden.

Det er få plasser jeg nyter livet så mye som ute i kroken min. Vår, sommer og et stykke utover høsten, så finner du meg der. Den følelsen og roen jeg finner der ute er egentlig ganske magisk. Roen senker seg over meg når jeg forlater kaoset i stua og setter meg ute i den deilige, friske lufta. Det er rett og slett ren terapi for sjelen. Og det i mitt eget hjem. Kortreist sjelefred.

Skal jeg sitte der ute nå, må det bli under markisen med dunjakke på. Og det er det lite kos i. Så isteden blir det å stue vekk sofaputene så langt unna den regnvåte delen av terrassen som mulig. Skulle hatt en ny putekasse gitt, for den vi har er foreløpig full av gamle, slitte puter fra plastmøblene vi hadde før.

Så da sitter jeg her inne da. Småfrossen og gretten. Mens jeg titter ut på elendigheten.

Fortsetter dette vurderer jeg seriøst å gå til innkjøp av en terrassevarmer!