I dag kunne jeg gjort som mange andre bloggere og influencere, dratt en liten aprilsnarr om en plutselig graviditet eller to for eksempel. Eller noe mer eller mindre smakløst selvfølgelig. Men jeg føler ikke behov for det. Aprilsnarr var morsomt da jeg var barn. Og det er ikke nødvendigvis alt som bør spøkes med heller. Så derfor vil jeg isteden dele et lite påsketips fra minsten med dere.
Mangler du litt påskepynt i heim eller hytte? Var butikkene stengt og rakk du ikke å bruke klikk & hent? Da har jeg et veldig enkelt tips til deg.
Vi har nemlig en usedvanlig kreativ minstemann her i huset. Og i fjor, da koronaen overmannet påskeferien og vi manglet påskepynt, skred han til verket. Pynt må man jo ha! Man tager det man haver var visst mottoet hans, og vips hadde han tryllet noen tomme doruller og noen blanke ark til korona-påskekyllinger.
Superenkelt. Mal dorullen. Klipp ut vinger, nebb og hanekam. Lim på vinger og nebb. Lag to hakk på toppen av dorullen og sett på hanekam.
Korona-påskekyllingene kommer til sin rett her hjemme i år også, selv om de bærer litt preg av å ha ligget på loftet et år. Det aner meg at disse kommer til å komme frem hvert år heretter, som et minne om korona-påskene.
Og du, foretrekker du påskeharen? Tomme doruller og tørkeruller funket fint her også!
Forrige uke skulle vi ha vennegruppe for førsteklassingen vår. Mitt lyse hode fikk da den fantastiske forestillingen om at det hadde vært kjempekoselig å lage litt julepynt sammen med disse 5/6-åringene. Ferden gikk til Panduro hvor jeg fant et snømann-sett beregnet for barn fra 5 år og oppover. Dette måtte da bli bra, selv for meg som aldri har vært god på sånne ting!
Sånn for sikkerhets skyld prøvde jentungen på 12 og undertegnede oss på en snømann hver kvelden før vennegruppen. Bare for å bekrefte at dette var lett som en plett. Det var det ikke! Ikke for henne som var 5 for ikke så alt for mange år siden, og definitivt ikke for meg som var 5 tilbake på 80-tallet. For det første var alle delene ekstremt små. Det burde for så vidt ikke være noe problem for små barnefingre. Men å lime delene sammen var en nesten uoverkommelig oppgave. Det er mulig at limen er barnevennlig, selv om bruksanvisningen sa at det kunne være vanskelig å få det av klærne. Hurtigtørkende og effektiv var den i alle fall ikke. Jeg vet ikke hvor mange ganger hodet datt av overkroppen. På snømannen altså. Dette var ikke noe for utålmodige sjeler, noe førsteklassinger ofte kan være. Syvendeklassinger og godt voksne også forøvrig. Jentungen og jeg ble mer og mer frustrerte. Hun ga til slutt opp og kastet hele greia. Jeg nektet å gi meg, men da jeg kom til armene droppet jeg lim og spiddet dem rett inn i siden på den stakkars, lille snømannen.
Når jeg er i USA går jeg alltid og får stelt negler, og i fjor prøvde jeg noe helt nytt. Istedenfor vanlig neglelakk hadde salongen jeg bruker fått pulverneglelakk. Dette er noe jeg foreløpig ikke har sett i Norge. Det er i alle fall helt genialt, istedenfor lag på lag med lakk dypper du bare neglene i et pulver, og blank lakk legges oppå for å coate det. Relativt luktfritt for dem som jobber i salongen, og lakken blir helt utrolig sterk og holdbar. Du kan være i klorvann i timesvis, vaske hus med salmiakk – ja, alt mulig uten at neglene og lakken får en skramme. Neglene ser helt fantastiske ut!
Men selvfølgelig, neglene vokser jo. Og uten muligheten til å gå tilbake til salongen for å få fjernet det gamle og legge nytt må man krype til korset og fjerne det selv.
Dette viser seg dog å være lettere sagt enn gjort. For her hjelper det ikke å skrubbe selv med den sterkeste neglelakkfjerner. Jeg holdt på i dagevis i fjor, og ble mer og mer desperat. Jeg gikk til slutt til en salong for å få hjelp, men der kunne de ikke fjerne sånt! Jeg prøvde alle triks i boka, skrubbet, filte, pelte, satt med fingrene i en skål med sterk neglelakkfjerner og prøvde til og med white spirit. Ingenting hjalp. Så kom jeg over en video på nettet, og med hjelp fra den fikk jeg til slutt fjernet all lakken, dog med relativt slitte negler som resultat.
Jeg sverget på å aldri bruke sånn lakk igjen, men klarte selvfølgelig ikke å dy meg da jeg kom til salongen i sommer. Det er jo så holdbart! Og det trengs hos en trebarnsmor. I år hadde jeg jo også trikset fra i fjor i bakhånd.
Og her er altså metoden for å fjerne pulverlakk eller gelenegler på egen hånd (bokstavelig talt).
Du trenger neglefil, bomull, aluminiumsfolie og neglelakkfjerner med aceton. Med fjoråret friskt i minne tok jeg den helt ut og kjøpte både en vanlig neglelakkfjerner (uten aceton) og en for glitter/teksturlakk (med aceton). I tillegg trenger du noe til å skrape av lakken til slutt, her bruker jeg en orangepinne.
Jeg begynte med å file vekk så mye som mulig av de øverste lagene med lakk. Filen min var ikke av de beste, så jeg fikk nok ikke bort så veldig mye.
Med tanke på neste steg var det fint at været var bra så jeg kunne gjøre dette ute, så slapp jeg å stinke ned hele huset.
Neste skritt var å ta begge typene neglelakkfjerner på en bomullspad..
..før jeg tok den over neglen..
..og pakket den inn med aluminiumsfolie.
Sånn satt jeg i 15-20 minutter.
Da jeg fjernet pad og folie hadde lakklagene blitt myke og løse..
..og mesteparten kunne pirkes rett av med orangepinnen. Jeg kunne kanskje hatt på folien litt lenger, for noen deler satt fortsatt fast. Det løste jeg med en runde til.
Man kan se at sånn lakk ikke er det beste for neglene, så det er kanskje like greit at jeg bare får det gjort en eller to ganger i året. Men likevel, fjerningen gikk mye enklere og skånsommere for seg i år, og tok bare en liten kveldstime.
Vips, med er lag protecting base lakk er neglene nesten som før!
