For en nydelig søndag det har vært! Da vi omsider fikk med oss alle tre barna ut i alle fall. Det er ikke alltid (les: stort sett aldri) alle har lyst å gjøre det samme. Men etter et spedt forsøk på å la barna gå på ski i går, med tidsnød i forhold til en bursdag og en del stygge blikk for at mannen og jeg gikk ved siden av de flotte, preppa løypene i nabolaget, var planen i dag en kombinert ski/aketur i Frognerparken. Litt mer avslappet og blottet for irriterte skifantaster. Minstemann har nemlig «vinterdag» i barnehagen kommende uke, og da trengte han litt mer trening med planker på beina. Jeg så for meg grining og mer tid liggende i snøen enn gående oppå, men bildet over er ytterst misvisende. For lite visste jeg om at yngstemann rett og slett er et naturtalent på ski. Har ikke det fra meg gitt..

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Med god hjelp fra tålmodige storesøsken suste han gjennom løypene som en gud, uten et gram sutring. Og i de slakke nedoverbakkene var det rett ned i ekstremt dyp hocke(y), typ rumpa to centimeter over bakken. Lille hjertet mitt!

Sånne dager med en viss grad av harmoni er balsam for sjelen altså!

Kun et eneste lite ramaskrik ble det på denne turen, da minsten stakk avgårde fordi han ikke klarte å bestemme seg for om han ville ake mer eller kjøpe cookie. Jeg fant ham sturende på denne grenen.

Løsningen ble rimelig grei. Ake en gang til, så cookie på minsten og kaffe på mor. Vips, så var alle fornøyde igjen!

Rent vårlig var det også. Bare minus 1 da vi var i parken. For første gang på lenge slapp jeg kalde tær og frossen kropp, og kunne egentlig vært ute mye lenger. Vurderte nesten å finne frem bikinien. Og sånt gjør jo noe med humøret.

Nå gjenstår bare litt lading før ny uke. Det er alltid nedtur å starte på nytt når mannen har hatt «langfri». Det vil si fire dager fri på rad. I morgen blir det ordentlig blåmandag. Heldigvis venter påsken som en gulrot ikke for langt i det fjerne. Under tre uker til en lang påskeferie sammen i min kjære hjemby nå. Da kan man tåle noen hverdager og noen natte- og helgevakter før det!

#helg #vinter #snø #ski #hverdagsliv #familie #barn #idyll #gylneøyeblikk

Jeg innrømmer det først som sist. Jeg var ikke helt gira da OL startet for et par uker siden. Jeg er ikke den som ser mest sport på TV. Og jeg står i alle fall ikke opp midt på natta for å se folk fly rundt i skisporet med sikkel langt nedover haka. Derfor gikk jeg dessverre glipp av de norske skiherrenes triple triumf i starten av OL. Og av en eller annen grunn trigget det noe i meg. Jeg så norske medaljer renne inn overalt, nesten til og med i idrettsgrener vi ikke stilte opp i, og plutselig ville jeg ikke gå glipp av dem. I alle fall ikke dem som kunne komme på dagen. Tilbøyelig til å være medgangssupporter der. Så jeg har sett på konkurranser jeg ikke visste eksisterte, som for eksempel lagtempo skøyter. Aldri har TVNorge stått på så mye som de siste par ukene. Og tenk, i dag sto jeg opp før klokken 8 på en søndag (!!!) for å få med meg Marit Bjørgens aller siste OL-triumf. Og det var til og med verdt det, her jeg satt rørt og med en diger klump i halsen da hun krysset mållinjen lenge før resten. For ei dame!

Men nå er det altså over. På alle mulige måter. Hverdagsspenningen og medaljejakten er over. Og det betyr også at minstemann nok en gang har kontrollen over hva som er på TV-skjermen på dagtid. Med andre ord; Disney Junior er tilbake!

Og mor bare..

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Herre min hatt, så deilig det har vært med en pause fra dette kaoset av farger og høye lyder.

Kan noen være så snill å gi meg siklende menn, trange trikotdrakter og manisk kosting av is tilbake?!? Alt annet enn dette!

Eller er det for mye å be om at det kan legges inn noen konkurranseelementer også i Disney Junior? Det hadde kanskje vært spennende om Dr. McStuffins ikke alltid klarte å fikse alle kosedyr. Eller om gjengen i Mikke Mus klubbhus ikke alltid valgte riktig musketing. Og tenk hvor moro det kunne ha vært om Goldie og Bjørn ikke var venner. Og hva med reklamepausene? Hva med «hvor mange reklamepauser kan vi skvise inn i løpet av en time»? Eller «hvor høyt kan vi skru opp reklamelyden»?

Nei, det hadde egentlig ikke hjulpet det grann. Jeg har rett og slett gått på en real OL-smell og blitt avhengig av disse vinterkonkurransene. Nå venter en real nedtur. Og jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å gå gjennom OL-avrusning med de skrikende lydene fra Mikke, Minni, Donald, Klara Ku og prinsesse Sofia.. Hjelp!

#OL #avvenning #skrekkoggru #disney #disneyjunior

Vinterferien er på hell, men det er visst på ingen måte vinteren. Selv om vi bare er noen små dager unna mars som gjerne sies å være den første vårmåneden er det lite som ligner på akkurat det. Og med varslet Sibirkulde på gang, måtte jeg i dag motvillig lete frem ulltøyet mitt. Som etter iherdig leting av en eller annen merkelig grunn ble funnet midt blant sommerklærne mine. Snakk om ironi!

Nevnte ulltøy er ikke akkurat av nyeste sort. Det ble innkjøpt for noen svangerskap siden, og passer ikke helt til mammakroppen min. Trangt og kort er stikkord her.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hadde kanskje vært lurere å suge inn magen istedenfor kinnene. Men jeg fikk i alle fall dradd genseren nedover bilringen(e)..

Og av en eller annen grunn, med en gang ulltøyet kommer på, går humøret nedover. Jeg blir rett og slett sur. Det er for mye klær. Det er trangt og klaustrofobisk. Jeg klarer ikke å bevege meg. Jeg får ikke puste. Men så vil jeg ikke fryse heller.

For ut må vi. Om ikke annet så for barnas skyld. For vi må jo utnytte denne snøen når den først er her. Det ser jo så idyllisk ut innenfra. Her om dagen da solen skinte og snøen blinket i hagen, proklamerte eldstemann at dette er jo nesten som å bo på fjellet. Og jeg er tilbøyelig til å være enig. Og når sola skinner og den kritthvite snøen knirker, så liker jeg det nesten. Men bare nesten.

For når vi er ute på tur slår realiteten mot oss. Snøen er ikke alltid ren og kritthvit.

Store deler av den er faktisk gul. Og gul snø er langt fra det eneste ekle man treffer på.

Æsj, bare æsj!

Det er ikke få dyr som gjør fra seg i alt det hvite. Og når menneskets beste venn gjør det, er det slettes ikke alltid eierne plukker opp etter dem. Mulig det er andre regler i snøen!?!

Og når man stivbeint (har jo så mye og trange klær på) omsider har forsert seg vei gjennom dyrepiss og dyrebæsj og nådd målet, i dette tilfellet akebakken, kjenner man ekstra godt hvor kaldt det er. Og akkurat som jeg ikke liker svetting, liker jeg heller ikke å fryse.

Så mens ungene aker står dette tildekte uhyret og passer på. Skulle nesten hatt en finlandshette. Vet ikke om det hjelper så mye å stå sånn heller, for etterhvert brer kulden seg opp fra kalde tær, til tross for ullsokker. Og da blir jeg bare i enda dårligere humør, for jeg vet at disse ti istappene der nede neppe tiner før vi er vel hjemme (og vel så det). Hvis de ikke faller av først da. Takket være det trange ullundertøyet får de jo ingen blodtilførsel.

Da er det godt at i alle fall hjertet varmes litt av glade barn som for en gangs skyld er venner og hjelper hverandre i akebakken. Ekte teamwork.

Sånt smelter jo et mammahjerte. Og når ungene fyker nedover bratte bakker med innlagt hopp der akebrettet hopper en vei mens ungen flyr en annen med bein og armer i alle retninger, varmer også den ristende krampelatteren min litt i kroppen. Faktisk får jeg litt lyst til å sette utfor selv, men uten vinterbukse og med en kropp som blir stivere og stivere for hvert minutt lar jeg det klokelig bli med tanken.

Etter noen kalde timer kommer vi oss tilbake til bilen, og da dukker nok en ting jeg ikke liker med vinteren opp.

Luehår! Det er ikke mye igjen av sveisen etter noen timer med en varm og kløende lue. Men hodet er til gjengjeld den eneste plassen som ikke er beinfrossen på dette tidspunktet.

Det beste med kalde dager er nok å komme hjem til et varmt hus og vrenge av seg pølseskinnet av ull. En kraftanstrengelse i seg selv forøvrig.

Nei, jeg er nok ikke et sånt entusiastisk vintermenneske. Våren må gjerne komme nå. Jeg er litt ferdig med denne vinteren. Gi meg heller sol og sommerklær. Det eneste vinteren er god for nå er at jeg setter enda mer pris på sommeren når den kommer. Den norske vinteren er sannsynligvis grunnen til at jeg er den eneste som ikke klager når termometeret bikker over 40 grader i Texas om sommeren. Jeg suger heller varmen til meg og lagrer den innabords så jeg overlever også neste vinter..

#vinter #snø #kulde #thestruggleisreal #noknå

I dag våknet vi til solskinn, og jeg lot meg rett og slett inspirere av den flotte settingen vi faktisk bor i.

Her bor vi nemlig med skiløypene rett nedi høgget. Kan faktisk bare spenne på seg skiene og suse ned til løypene. Det ser unektelig flott ut fra vinduet. Men så er jeg ikke spesielt glad i å gå på ski. Faktisk eier jeg ikke engang et par. Bortkasta penger.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men like fullt, da jeg tittet ut av vinduet og så dette visste jeg at jeg måtte komme meg ut. Med besøk i huset tok jeg dog innekosen først.

Mat må man jo ha, spesielt om man skal ut på en hard økt i snøen.

Så pakket jeg på minstemann noen lag med ull og vinterdress og dro på meg selv en strømpebukse under buksa. Trenger ikke mer polstring med alt flesket som demper for kulden. Nå skulle frisk vinterluft inntas. Vi fikk fort selskap av eldstemann, og sammen bestemte vi oss rett og slett for å ta vinterferiens topptur.

Vi siktet oss inn på den høyeste toppen, og gutta startet klatringen nokså lett. Mor var ikke fullt så elegant. Det ble litt kaving, og hendene måtte tas i bruk som støtte. Og bare hender i snø – det er kaldt det! Men jeg kom omsider til toppen jeg også. Og der ble jeg stående med antydning til høydesyke og tær som etterhvert forvandlet seg til istapper i skoene mine, mens jeg så på gutta som hoiende satte utfor på akebrett for så å klatre opp igjen. Om att og om att.. Jeg selv begynte tidlig å tenke på hvordan i alle dager jeg skulle komme meg ned igjen. Den klatringen var rett og slett lite gjennomtenkt, for man skal jo faktisk ned fra høyden også. Og for en dame som ikke lenger er helt i sin beste alder, og som i tillegg ikke har særlig erfaring med toppturer, var dette litt i skumleste laget. Til slutt var jeg så kald at jeg måtte ned og hjem, og jeg beveget meg forsiktig og stivbeint nedover. Det var på hengende håret innimellom, men jeg kom meg ned uten tryning, beinbrudd og det som verre er. Og vel nede var jeg for å være helt ærlig ganske stolt over meg selv. Det er ikke bare på fjellet topper bestiges i vinterferien. Jeg klarte å gjennomføre det i vårt eget nabolag!

Atleten på topptur, se så stolt!

Ikke trengte vi å gå langt fra huset vårt heller, bare noen meter faktisk. For «fjellet» vi besteg var den høyeste brøytekanten ved nabolagets fotballbane. Og den er ganske høy altså, bare se!

Og med sånne fysiske utskeielser, så er det helt innafor å komme inn i varmen og trykke i seg resten av vaflene sammen med en kopp kakao..

Vinterferie altså!

#vinter #vinterferie #snø #vinteraktiviteter #topptur #denidylliskedagen

I går var det duket for vinterferiens store høydepunkt. En tur til Sverige for å handle inn fyll til fryseren. Den som ved hjemkomst på kvelden måtte ryddes for å få plass til nyinnkjøpt kylling og kjøtt. Det gikk noen poser i søpla gitt.

Nå er ikke vi de som handler mest, selv om det alltid blir litt ekstra. Og ikke drar vi særlig ofte til Sverige heller. Det var mye mer av sånt før, da de to eldste var små. Og ikke minst i perioden da vi slet med å få minstemann. Da var Sverige og Strömstad et slags fristed. Vi dro gjerne dit i ekstra tunge stunder, bare for å komme oss litt vekk. Så sånn sett så synes jeg egentlig ikke handletur til Sverige er særlig harry i det hele tatt. Det er mer et hyggelig avbrekk i hverdagen.

Og i år ble det altså vinterferieturen vår. Vært i utlandet vi også, si. Ikke i varmere strøk som mange andre, men noen timer i Sverige duger det også. Hakket billigere også, tror jeg.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Noe av det beste med å ta sånne turer er kanskje veien dit. Det er mulig jeg er rar, men jeg elsker å stappe barna i baksetet og kjøre lengre strekninger. Til Sverige, Ålesund eller aller best, på roadtrip i USA. (Lande)vei så langt øyet kan se og musikk fra vår favoritt countrystasjon i Texas på full guffe (fint med alt som kan lastes ned nå til dags). Litt harry det også kanskje. Innimellom er det allsang, innimellom snorking fra baksetet. Og innimellom litt knuffing, det hører liksom med. Familien vår har hatt mange fine øyeblikk i vår etterhvert falleferdige Volvo.

Ved ankomst Nordby går vi voksne inn i full shoppingmodus. Det vi trenger og som er billig skal oppi handlevogna. Det som vi ikke trenger og som kanskje ikke er så billig skal helst ikke det, selv om det frister. Dette har vi etterhvert blitt relativt flinke til.

Sånne proffe bloggere tar vel stort sett bilde av alt de gjør. Jeg er ikke helt der enda, synes det er flaut å dra frem kamera midt i matbutikken. Men et lite snikfoto med mobilen i en frysedisk går greit.

Vi klarer å bruke relativt mye tid på egentlig veldig lite. I går hadde det plutselig gått fire timer, selv om vi bare holdt oss til matbutikk og Rusta. Ikke er det spesielt store avstander heller, så jeg skjønner ikke hvordan vi klarte å bruke så lang tid. Vi unnet oss en liten matbit før hjemreise, og så gikk vi selvfølgelig på en liten smell i godtebutikken. Greit nok, ikke ofte vi kjøper smågodt.

En liten pause i den ikke helt vellykkede slankekuren…

Og nå har vi altså ryddig og full fryser. Ganske deilig i grunn. Resten av vinterferien blir sannsynligvis ganske så begivenhetsløs, men vi sulter i alle fall ikke!

#vinterferie #familie #kaosfamilien #harrytur #sverige

Som nevnt tidligere, det er dårlig med silkeføre og vinterferieidyll hos oss. Bortsett fra to gutter som har lekt med skihopper i en hage overfylt av snø, har øvrige vinteraktiviteter foregått innendørs med skøyter og skihopp på TV. Og underveis anskaffet undertegnede seg ny stylist. Endelig trenger jeg ikke å savne magikeren fra God morgen Norge lenger. Nå har jeg fått min egen (til og med egenprodusert faktisk) stylist i jentungen. Alltid tilgjengelig. Alltid parat.

Kan ikke skjønne at mannen ikke ville dra ut sammen med meg..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

#degærnehardetgodt #vinterferie #tidsfordriv #barn #familie #mammalivet #sminke

Det er fredag, og for mange også starten på en ukes vinterferie. Tenk, så deilig! En hel uke med fri. Ro, fred, kos, familietid (masse, masse familietid) og morsomme vinteraktiviteter. Her østpå trenger man jo ikke engang dra til fjells for å få metervis med snø. Hørte jeg idyll?

Hos oss starter også vinterferien i dag. For barna! For oss voksne: not so much. For oss er det mer antivinterferie. For oss betyr det mer arbeid og mindre ro. Dessuten starter det jo helt perfekt med arbeidshelg for mannen. Og siden jeg jobber hjemmefra er min jobb alltid tilstede. Dessuten forsvinner ikke behovet for husarbeid, matlaging og klesvask magisk idet vinterferien er et faktum. I tillegg har vi altså tre barn som blir hjemme. For når de to store har fri fra skolen får minsten fri fra barnehagen. Det blir så koselig så..

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg har ingen forestillinger eller forventninger om en idyllisk vinterferie med hyttetur, sol og silkeføre. Norsk som jeg er så er dette kanskje som å banne i kirka, men jeg liker verken ski eller hytteliv. Akkurat der er jeg sannsynligvis så unorsk som det går an. Jeg ble ikke på noen måte født med ski på beina (og når jeg tenker meg om så var det veldig flaks for mammaen min – en fødsel er vond nok uten ski). Og jeg foretrekker hjemmets komfort, nær byen og alt man måtte trenge der fremfor en hytte på fjellet. Selv om det for all del ser idyllisk ut med alle bildene jeg vet vil dukke opp fra fjellheimen den neste uken, så vet jeg at det ikke er plassen for meg. Jeg er ingen nasjonalromantiker som finner roen i langstrakte, hvite vidder. Jeg hadde vel heller funnet snøblindheten, tenker jeg.

En skitur i fjellheimen for denne kaosfamilien hadde sannsynligvis endt i katastrofe. Det hadde i alle fall garantert blitt dårlig stemning. Knall og fall og slitne barn og foreldre. Kalde tær og våte rumper. Og svetting! Jeg hater å svette (her er det relativt ironisk at jeg elsker Texas som er varmere enn helvete om sommeren)! Da er det bedre med kakao og Kvikk Lunsj i sofakroken her hjemme.

Og skulle vi gått oppi hverandre døgnet rundt i en hytte med mindre plass enn hjemmet vårt, så hadde vi fort blitt sprø. De to eldste hadde drept hverandre. Minsten hadde blitt sutrete som f***. Og det hadde neppe gjort underverker for forholdet til mannen og meg. Det er mulig noe er galt med oss, men det hadde vi bare ikke fikset over lengre tid.

Nei, vi skal ikke nikose oss i vinterferien. For oss blir det nesten som hverdag, bare med tre barn hjemme. Tre barn som starter med å synes vinterferie er himmelsk, før de begynner å kjede seg. Så blir det litt ekstra krangling. Surmuling. Frustrasjon. Og til slutt kommer i alle fall vi voksne til å glede oss til vinterferien er over. Til leksehjelp og fritidsaktiviter på ettermiddagen. Til litt fred oppi galskapen.

Så ikke forvent noen vinterferieidylliske innlegg eller bilder fra meg den neste uken. Blir det stille så er det ikke fordi jeg er opptatt med familieidyll og lange skiturer. Ikke fordi jeg sitter i solveggen på hytta. Mest sannsynlig er det fordi jeg er utslitt av fredsmeklerrollen – eller fordi jeg er på en aldri så liten harrytur til Sverige. Og kommer det noen gyldne øyeblikk av idyll den neste uken, så skal jeg suge dem inn og nyte dem til det fulle.

Hurra for vinterferie, dere!

#familie #barn #kaosfamilien #vinterferie #antivinterferie #idyll #antiidyll #kjerringamotstrømmen

..så kommer mannen hjem med denne.

Oh Lord! Værsågod bli blind!

Ingenting skriker romantikk mer enn en Dallas Cowboys treningstights – fra Kina! Dette slår da all verdens sjokolade, blomster og diamanter ned i støvlene. Spesielt med tanke på hvor mye jeg trener.. (nada). Dette trengte jeg! Mulig det var et hint. Eller kanskje vil han bare se meg i tights.

Neida. Jeg har lenge sagt at jeg vil begynne å trene igjen. Det er bare det at den sofaen vår alltid står der og byr seg frem. Og svak som jeg er klarer jeg jo ikke å si nei. Så da blir det gjerne oss to isteden. Ofte med mannen i motsatt ende. Kvalitetstid med to på en gang trumfer liksom den treninga.

Mannen min altså, som kommer med kaktus istedenfor roser og nå altså denne tightsen. Jeg nevnte vel i går at vi ikke er så romantiske av oss? Men han legger jo litt tanke bak det da. Jeg er jo glad i Texas og Dallas. Jeg skulle likevel gjerne likt å vite hva som foregikk i hodet hans da han dumpet over denne tightsen.

En hyggelig overraskelse dagen før den store kjærlighetsdagen var det i alle fall. Og siden den faktisk var ganske god å ha på funket den fint på sofaen også. Kveldens antrekk i boks der altså!

Ha en fin Valentinsdag der ute, med eller uten markering!

Og du, – er du singel eller føler deg ensom og synes det er litt kjipt i dag? Kjøp deg en bukett friske blomster og litt sjokolade, ta deg et lite glass vin og se favorittfilmen eller favorittserien på TV. Eller ta deg en tur ut med gode venner. Valentinsdagen må ikke på død og liv være kliss klass. Her kommer den til å bestå av å tråle kjøpesenter etter karnevalskostyme samtidig som man desperat prøver å holde en overtrøtt gutt våken. Det kommer til å bli grining og svetting med påfølgende sofakollaps når kaoset endelig roer seg, sannsynligvis med gjengen fra Tangerudbakken på skjermen. Og treningstights! Jeg gleder meg..

#valentinsdag #kjærlighet #romantikk #antiromantikk

Det slår ikke feil. I det øyeblikket det blir litt glatt ute, forvandles jeg fra en relativt normal 41-åring (huff) til en 80 år gammel krok. Eller, muligens er en 80-åring hakket mer vågal enn meg på glatta. De fleste er tross alt smarte nok til å ha på seg brodder. Jeg eier også sånne, men i frykt for å føle meg gammel bruker jeg dem ikke. Idioti, sa du? Istedenfor velger jeg å se gammel ut, der jeg lister meg bortover veien. Et lite steg om gangen, med armene litt ut fra kroppen for å holde balansen. Innimellom lett flaksende der det er ekstra glatt. Ekstra ille var det på tur i Frognerparken i går, der bare noen av veiene var strødd. Og der det var strødd var det gjerne store mellomrom mellom grusen (står det virkelig så dårlig til, Oslo kommune?). Jeg så ikke særlig elegant ut der jeg lirket meg mellom grusflekkene. Det burde egentlig vært fanget på film.

Her er gamla nesten tilbake ved bilen etter en slitsom tur på glatta. Dette er «litt lettet over at turen er over men gruer meg til den glatte parkeringsplassen full av biler som kan kjøre på meg-trynet».

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg bør vel legge til at resten av familien holdt seg utenfor de strødde veiene med ski og akebrett. Her er jeg altså familiens pingle. Hvordan skal det gå når jeg blir enda eldre? Skal jeg holde meg inne hele vinteren? Eller rett og slett krype til korset og faktisk bruke broddene mine?

Skrekken for gamle mennesker som meg.

Sånn bortsett fra det glatte føret og x antall minusgrader (les: kalde tær), så var det usedvanlig godt å komme seg ut i frisk luft og bevege seg litt i går. Nå har sykdom stengt oss inne lenge nok! Og vinteren er jo vakker også.

Det er noe spesielt med vinterlyset.

Det ble en del av og på med hansker for å rote frem mobilen i går. Av og til er ettermiddagen så vakker at det er verdt litt kalde fingre.

Også er det jo så godt å komme hjem og feire at man unngikk svalestup og lårhalsbrudd med en stor kopp varm kakao med krem. En perfekt slutt på en lang og slitsom uke full av sykdom der altså. Nå satser vi på en litt friskere og mindre glatt ny uke!

#uteliv #søndagstur #vinter #glatt #kaldt #gammelkjerring

Før i tiden kom mannen titt og ofte hjem med en kvast blomster til meg. Gjerne roser. Ofte røde. Den ultimate blomster-kjærlighetserklæringen. Med årene har det blitt mindre og mindre sånt, og nå kommer han stort sett bare hjem med blomster når jeg ber ham om det. Som i går da jeg ba ham kjøpe med seg noen tulipaner. Tulipaner ble det, men i samme slengen dro han med seg denne.

Og det er der jeg begynner å lure. Roser er jo som nevnt en slags kjærlighetserklæring. Tulipaner, tja, det er i alle fall blomster jeg er veldig glad i. Men en kaktus. Hva i alle dager betyr det? Var det en baktanke her mon tro?

Jeg har kommet frem til noen mulige forklaringer til at han tok med seg akkurat denne hjem.

– Den krever lite vann og lite omsorg. Jeg er ikke kjent for å huske og vanne planter. Da er dette et ganske opplagt valg om man ønsker at noe skal leve en stund. Men gjenspeiler dette også forholdet vårt kanskje? Prøver han kanskje å si at det er for lite vanning og omsorg også der

– Vi er som kjent glade i Texas. Og kaktus er jo på en måte en Texas-plante. Kan det være så enkelt?

– Er det en metafor? Kaktuser har nåler. De stikker. Er dette hans måte å be om skilsmisse på? «Stikk!»

– Eller prøver han rett og slett å si at det er alt for lenge siden jeg har barbert leggene?

En ting er i alle fall sikkert, romantikken er litt død når mannen kommer hjem med en diger kaktus. Men det var litt morsomt og originalt også da.

#blomster #planter #sidetmedblomster #kaktus #sidetmedkaktus