April altså. Vår, vinter og litt høst på samme tid. I går ble det jammen hvitt igjen. Og minsten fikk lage denne vinterens aller siste snømann. Det er jeg (nesten) helt sikker på. Nå har jeg trua på vår og sommer!
Når kjerringa leser dødsannonser
Jeg har gått tom for liv på Candy Crush og diverse andre mobilspill. Jeg har rundet Facebook, Snapchat og Instagram og jeg har nilest blogger og aviser. Det er torsdag. På vaskerommet venter vaskebøtta. Da hiver meg meg over lokalavisas dødsannonser.
Enkelte torsdager setter jeg i gang med en gang jeg er på beina, bare for å bli fortest mulig ferdig med den hersens vaskinga. Noen dager, som i går, leser jeg dødsannonser bare for å utsette vaskinga litt til. Det er egentlig litt usmakelig. Ikke bare litt heller kanskje. Men en eller annen plass blant alle de triste dødsannonsene tar jeg tak i meg selv og innser at nok er nok. Nå må jeg bare i gang! Huset ble rent i går også..
Dagen i dag er likedan, om du ser bort fra at huset er rent. Jeg våkner og vet at jeg bør trene, at jeg har jobb som venter og at jeg har mitt eget prosjekt å jobbe med i tillegg. Men det blir så mye på en gang at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Det er ulempen med frilanslivet, at man ikke må møte opp på et bestemt klokkeslett men kan ta det mer som man vil. Så er det også innimellom lite og andre ganger mye å gjøre. Nå er det mye. Og jeg vet at det er dette jeg må prioritere. Det er tross alt det som genererer penger. Det jeg har mest lyst til å gjøre er å jobbe med mitt eget prosjekt før jeg begraver nesen i en bok. Så jeg utsetter alt, spiller litt mobilspill og surfer rundt igjen. Når alt er spilt og lest innser jeg at jeg allerede er fullt oppdatert på dødsannonser. Hva i alle dager gjør jeg nå?
Fasiten: jeg hiver meg rundt og speed-trener (bokstavlig talt som om jeg er på speed), før jeg speed-dusjer og setter meg ned og skriver dette. Burde vel strengt tatt ikke prioritere bloggen nå, men jeg var litt redd for at noen skulle tro at mannen hadde solgt meg. Sånn er det altså ikke – enda..
Og nå, nå skal jeg være klok og jobbe resten av dagen!
Det beste jeg vet
Jeg våkner av at en liten kropp kryper tett inntil meg og krøller seg godt sammen. Utenfor vinduet har dagslyset kommet, og under dyna er det godt og varmt. Dagen ligger blank og ubrukt foran oss. Jeg snur litt på meg og trekker deg enda tettere inntil meg. Kjenner varmen og den rolige pusten din. Du har forsvunnet tilbake til drømmeland. Jeg ligger helt stille og ser på deg. Ser på det avslappede ansiktet ditt. De fine trekkene dine. De lange, mørke øyevippene mot den lyse huden. Øyelokkene som innimellom beveger seg litt, du drømmer nok. Jeg ser på den søte nesen din. Krikene og krokene i øret, for et intrikat organ det egentlig er. Jeg holder rundt deg. Kjenner på hjertet ditt og føler nesten en ærefrykt over hvert slag. Så fantastisk livet egentlig er. Så mirakuløst. Så uforutsigbart. Og jeg kjenner meg så ufattelig takknemlig som får ligge her med den myke, varme kroppen din inntil meg. At du fortsatt søker til mammaen din for kos og trygghet. Jeg vet at det ikke varer evig og jeg vil helst ta vare på hvert sekund. Roen ligger over oss begge og hjertet mitt vokser i brystet, vil nesten sprenges av kjærlighet. Sånne morgener er uten tvil noe av det aller beste jeg vet.
Lunefulle april
Jeg har fått med meg at det nok en gang har lagt seg snø flere plasser i landet. Lunefulle april altså. Hvis det er noen trøst for dere som ergrer dere over snøfall og snømåking i dag, så måtte det måkes litt her på Østlandet også.
Det ble en tung økt, men endelig er hagen snøfri..
Ja, jeg vet at denne fort kan komme tilbake og bite meg i rumpa. Etter noen vårlige påskedager har det blitt kaldere også her. Eventuell nedbør kan fort bli hvit..
Hvem trenger Spania?
Jeg sitter for meg selv og kjenner igjen den kriblende lykkefølelsen i magen, den som jeg alltid fikk den første vårdagen hvor jeg kunne springe ut med småsko som barn. Jeg kjenner den deilige lukten av vår, den friske lukten som man bare kan kjenne her i Norge. Fra nabolagets fotballbane hører jeg jentungen sparke en av sine mange fotballer i en vegg, igjen og igjen. Jeg hører den glade latteren og skrålingen fra minstemann og vennene hans som endelig kan bruke syklene sine igjen. I stua diskuterer mannen og eldstemann en film. Det suser lett i trekronene og brisen treffer meg mykt. Solen varmer i kinnene. Jeg hører fuglene kvitre og lukter grillmat fra en nabo. Bassen fra et lydanlegg høres i det fjerne. På bordet har jeg kaffe, bok og Kvikk Lunsj. Jeg omsluttes av lykke.
Hvem trenger påskeferie i Spania når man har kosekroken i sin egen hage?
Og når solen forsvinner kan jeg forlenge utetiden med pledd og varmelampe. Kaffekoppen byttes ut med et iskaldt glass hvitvin, mye kaldere vin enn du får i Spania eller andre varme strøk. Her kjøles den faktisk ekstra ned av den friske og kalde kveldslufta. Så enkelt! Virkelig kortreist ferielykke.
Nei, det er ikke vits i å bruke penger på utenlandsferie når man har dette rett utenfor sin egen stuedør. Slipper stresset med å reise også. Også var det den karantenen når man kommer hjem da. Mulig den ikke gjelder for kjente bloggere, hva vet jeg..?
Jeg har uansett ikke noe behov for noe annet enn akkurat dette. Du finner meg sannsynligvis her i sommerferien også!
Fordelen med korona og pollen
Man kan si mye negativt om både korona og pollen. Akkurat nå står vi midt oppi «høysesong» for begge deler. Jeg tror vi er mange som forbanner det. Men det er faktisk en åpenbar fordel med denne tiden.
Jo visst blir det en god del dugg bak solbrillene som til enhver tid må beskytte øynene dine, men man slipper helt å tenke på sminke! Det er deilig å bare gå ut døren uten å bruke ekstra tid på sånt. Dessuten blir jo denne sminken bare gnidd vekk uansett når øynene begynner å klø. All ansiktsbeskyttelsen kan jo også være grei om du lever i skjul eller skal rane en bank eller noe lignende.
Men Gud hjelpe deg om du nyser bak munnbindet..
Mangler du påskepynt?
I dag kunne jeg gjort som mange andre bloggere og influencere, dratt en liten aprilsnarr om en plutselig graviditet eller to for eksempel. Eller noe mer eller mindre smakløst selvfølgelig. Men jeg føler ikke behov for det. Aprilsnarr var morsomt da jeg var barn. Og det er ikke nødvendigvis alt som bør spøkes med heller. Så derfor vil jeg isteden dele et lite påsketips fra minsten med dere.
Mangler du litt påskepynt i heim eller hytte? Var butikkene stengt og rakk du ikke å bruke klikk & hent? Da har jeg et veldig enkelt tips til deg.
Vi har nemlig en usedvanlig kreativ minstemann her i huset. Og i fjor, da koronaen overmannet påskeferien og vi manglet påskepynt, skred han til verket. Pynt må man jo ha! Man tager det man haver var visst mottoet hans, og vips hadde han tryllet noen tomme doruller og noen blanke ark til korona-påskekyllinger.
Superenkelt. Mal dorullen. Klipp ut vinger, nebb og hanekam. Lim på vinger og nebb. Lag to hakk på toppen av dorullen og sett på hanekam.
Korona-påskekyllingene kommer til sin rett her hjemme i år også, selv om de bærer litt preg av å ha ligget på loftet et år. Det aner meg at disse kommer til å komme frem hvert år heretter, som et minne om korona-påskene.
Og du, foretrekker du påskeharen? Tomme doruller og tørkeruller funket fint her også!
GOD PÅSKE!
Visst kunne det bli bedre
Legg på enda noen plussgrader. Tre barn spredd for alle vinder. Eldstemann ute på vandring med kompiser. Jentungen har levert flyttemelding til fotballbanen og den venninnen som bor nærmest denne for påsken og minstemann springer rundt i nabolaget med nabobarna. Med andre ord, fred og ro og intet mas for mor. Og når man i tillegg bytter ut kaffen med årets første glass utevin, da snakker man ekte hverdagslykke.
Perfekt start
En deilig, lang morgen. En treningsøkt. Snø som smelter og forsvinner med litt ekstra hjelp fra meg og spaden min. Sol og tosifret antall plussgrader. T-skjorte og en lett bris som stryker over bare armer. En utelenestol og en blomsterkrukke med brett som fungerer som bord for boken og kaffekoppen min. Hva mer kan man ønske seg på denne første dagen av påskeuken?
Avslappende hjemmepåske
Man kan si hva man vil om restriksjoner og annerledes-påske, men for meg betyr det at jeg kan roe helt ned og bare slappe av. Som om man ikke har gjort nok av det dette siste året liksom..
Påske for oss betyr vanligvis å pakke bager og barn i bilen og kjøre nesten 60 mil opp til Ålesund. Og det er fint det, for all del. Jeg gleder meg alltid til å komme opp dit, og selv bilturen går veldig greit. Barna våre er flinke til å reise. Men det er ikke til å unngå at det blir litt stress likevel. Planlegging, pakking, få alt og alle på plass i bilen grytidlig på morgenen og kanskje til og med kø på veiene (sistnevnte stresser i alle fall mannen). Og selv om det er fint å være i Ålesund der jeg pleide å høre til, så er det ikke til å unngå at det kan bli litt stress av det også. Hva skal man finne på? Den ene vil det, den andre vil ikke og den tredje er kanskje bare potte sur og lei. For det kan tidvis bli kjedelig for barna. I alle fall de store. Jentungen har flere venner der oppe som hun vanligvis kan finne på ting med, noe som ikke går nå i korona-tiden. Men det finnes i alle fall alltid en fotballbane å trene på. Eldstemann har mindre å finne på. Og la oss innse det, når tre barn blir gående oppi hverandre over lengre tid, så genererer det en passe mengde stress for oss foreldre.
Nå blir det i år, som i fjor, hjemmepåske. Og det er litt deilig. Den neste uken kan skuldrene senkes helt. Ingen skole. Ingen lekser. Ingen fritidsaktiviteter å holde styr på. Ingen tidlige morgener. Ingen store planer. Ikke noe stress med å finne på noe hele tiden. Barna er i sine vante omgivelser. De har hvert sitt rom og kan drive med sine egne ting. I tillegg har de muligheten til å treffe venner (et fåtall selvfølgelig, og faste personer) som også holder seg hjemme i påsken. De har sin vante frihet. Det har mannen og jeg også. Ikke at vi lever i et fengsel når vi er i Ålesund. For all del. Vi har det veldig bra der også. Men det er noe med det å være hjemme i vante omgivelser og alt det der. Også slipper mamma stresset med å gå fra å være alene til å ha fem ekstra personer i huset. Det er en omveltning det også.
En annen fordel er vekten. For vi prøver hardt å leve litt sunnere både mannen og jeg. I Ålesund spiser vi automatisk mer. Mamma lager god mat. Og mye mat. Jeg legger alltid på meg når jeg er der oppe. Her hjemme går jeg sakte, men sikkert, nedover. Det er vel fare for at det kan bli litt ekstra god mat og påskegodis her hjemme også, men det blir automatisk litt lettere å begrense seg. Jeg skal ikke opp to kilo denne påsken for å si det sånn!
Ja, også var det dette da:
Sorry!
Kommer jeg til å savne mamma og Ålesund denne påsken? Å, ja! Men jeg tror det blir fint å «bare» være hjemme også. Jeg vet faktisk at det blir fint.
Men til sommeren, da kommer vi, Ålesund!!!