Der røyk påskeferien

Jeg har kjent litt på det en stund, men etter den siste uken og gårsdagens pressekonferanse om påskeråd, har jeg blitt enda mer sikker på at å reise på påskeferie er en dårlig ide. Hadde påskeferie betydd tid med kjernefamilien på en hytte i fjellheimen hadde det vært noe annet. Men for meg er påskeferie bølgeskvulp, måkeskrik og byliv i Ålesund, hjemme hos mamma. Jeg føler på mange måter at vi bor i et slags episenter akkurat nå, i Viken og ikke langt fra Oslo. Selv om smittesituasjonen ikke er på samme nivå her, så viser den siste ukens hendelser at viruset er i omløp også i nærmiljøet, og det skal så alt for lite til før det sprer seg. Så all fornuft sier at vi bør holde oss hjemme og ikke potensielt dra med oss smitte til Sunnmøre og mamma. Den lille prosenten usikkerhet jeg måtte ha, går ut på at mamma blir sittende alene. Jeg vet hun hadde satt pris på besøk og litt liv i huset noen dager. Men hun ser også risikoen ved det.

Jeg trodde helt ærlig at denne påsken skulle bli annerledes enn i fjor, da alle måtte holde seg hjemme. Jeg trodde det skulle bli en mer normal påske hjemme i Ålesund sammen med familie og venner. En liten repeat av høstferien. Uten Tom Cruise da. Med mindre han hadde hatt lyst å være med – sier ikke nei til det. Men sånn blir det uansett ikke. Om vi drar opp dit nå, må vi stort sett holde oss for oss selv. Det blir ikke besøk og klemmer. Å gi mamma litt (kaos) selskap i noen dager, litt frisk Sunnmørsluft og kanskje noen fine solnedganger hadde likevel vært fint. En Stuen-is eller tre hadde heller ikke vært feil. Men er det verdt risikoen? Spesielt når mamma fortsatt ikke er vaksinert heller. Slankeprosjektet mitt har definitivt godt av en hjemmepåske, i løpet av litt over en ukes juleferie i Ålesund gikk jeg opp to kilo. Etter noen måneders hard jobbing er de endelig borte igjen nå..

Vi trenger ikke å bestemme oss helt enda, men jeg føler likevel at valget langt på vei er tatt. Jeg er 98% sikker på at hjemmepåske er det riktige i år også. Vi skal nok klare å kose oss likevel. Det var bare det med mamma da..

2 kommentarer
    1. Kjipt, kjipt, kjipt.
      Smittefaren ødelegger mye for mange, og hvor lenge skal vi holde ut? Den uforutsigbarheten er nesten det verste med hele situasjonen, synes jeg. – At vi ikke vet når vi er tilbake til normalen og vi igjen kan planlegge ferie og familiesamvær.
      Men vi er jo helt utrolig tilpasningsdyktige her oppe på berget, så vi holder jo ut…

      Håper mamma’n din får en fin påske med sol og lyse dager, – det hjelper jo på bittelitt:)

      1. Begynner å bli nok nå, ja. Når selv jeg blir utålmodig, da har det vart litt for lenge. Men vi holder selvfølgelig ut, vi må jo det. Og påske i den fine bygda vår er helt greit, vi lider absolutt ingen nød. Så får vi satse på fint påskevær både her og der og at påsken ikke blir alt for lang for mamma og andre som blir sittende alene..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg