Jeg innser at jeg blir liggende litt på etterskudd med blogging i tiden fremover. I skrivende stund ligger jeg i en seng med deilige, myke laken i en liten by som heter Camarillo (mellom Malibu og Santa Barbara). Vi har nemlig allerede rukket å starte vår ferd langs Highway 1 mot San Francisco. Mer om den ferden og vår speed-date med LA kommer etterhvert.

Men vi pangstartet altså denne ferien med to dager i «the happiest place on earth», Disneyland. Litt usikker på om jeg er enig i at det er en så lykkelig plass, for jeg observerte i tillegg til mange hyperaktive og glade mennesker også en god del slitne og sure voksne og barn. Vi fem falt selvfølgelig aldri inn i sistnevnte kategori..

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Like blid, hele j**** tida.

Neida, med to dagers køgåing, venting og litt for mange inntrykk kan det fort bli litt surmuling. Også i kaosfamilien. Men for all del, vi hadde to flotte og fine dager. Vi sliter heldigvis lite med jetlag denne veien, vi bare våkner litt tidligere enn vanlig, og det er jo bare praktisk. Vi får mye ut av dagene.

Så dagen etter ankomst i USA var vi på plass i parken(e) allerede rundt åpningstid. Praktisk med hotell i gangavstand, hvor vi også fikk rabatt på billettene. Vi kjørte forøvrig på med to dagers parkhopper-billett, noe som betydde at vi kunne gå mellom de to parkene som utgjør Disneyland, den originale og California Adventure. Veldig greit – og veldig dyrt!

Vi startet dag 1 i California Adventure, med Cars-land og Radiator Springs som hovedmål. Minsten måtte jo møte Lynet.

This is us. «Min mann kan» og sånn..

Denne parken likte jeg umiddelbart. Den føltes ikke helt overfylt, selv om det selvfølgelig var lang ventetid på de mest populære attraksjonene. Det ordner man ganske greit med FastPass, noe vi gjorde på dag 2. Da betalte vi 10 dollar per person for å komme forbi den generelle køen. Og i tillegg fikk vi alle fotografbildene som ble tatt i parken den dagen. Veldig greit.

FastPass på mobilen, helt genialt.

Favoritten min, og kanskje vår, i denne parken var definitivt Cars-land. For det var ikke bare minsten som falt pladask her. Det var så gjennomført, vi var virkelig i Radiator Springs. Lynet, Bill og de andre kjørte jevnlig gjennom gatene og selv jeg ble litt starstruck.

Rådhuset i Radiator Springs

Her ble det en del venting på mor mens de andre sto i kø, men det var helt greit. Og lykken var stor da minstemann fikk møte Lynet helt på ordentlig.

Lykke for liten og stor!

Utpå ettermiddagen gikk vi over i den originale Disneyland-parken. Den med slottet, vet dere.

Her føltes det plutselig mye mer overfylt, og selv om parken var fin så følte jeg at den bleknet litt i forhold til Disney World. Vi så på parade, spiste, tuslet litt og fikk med oss fyrverkeriet på kvelden før vi ga oss for denne dagen.

Dag 2 startet vi i denne parken, og konsentrerte oss om Mickeys Toontown hvor minsten fikk møte Mikke, Minni, Langbein og Pluto. Stor stas!

Gjennomført også her.

Smelt!

Stas for store og små gutter.

Minstemann var i himmelen i Mikkeland.

Det er jo bare så nydelig med denne barnelykken.

Og da han i tillegg til flere andre figurer fikk treffe Captain America også, da var lykken komplett. Å se ansiktet hans da var verdt alle tusenlappene vi måtte ut med disse dagene.

Denne dagen brukte vi som nevnt FastPass, og kom rett forbi køen på Soarin? around the World og Radiator Springs Racers. Jeg er ikke mye tess når det gjelder sånne ting, men her ble jeg med. Soaring prøvde jeg også i Disney World, en fantastisk reise med lukter og interaktivitet flygende over verden. Her var minsten egentlig to centimeter for lav, men til latter og jubel fra alle i køen gjorde han ablegøyer og sto på tærne da han ble målt. Han slapp inn.. Og jeg fikk tidenes «angrer på at jeg ikke filmet-øyeblikk». Dette må inn i hjernearkivet.

Bilracet var jeg litt mer usikker på om jeg ville takle, men jeg gjennomførte. Sto vel ikke akkurat til 10 i stil, men jeg er glad for at jeg ble med.

Oh my God! Bare oh my God!

Og med det avsluttet vi våre to dager i Disneyland. Det holdt, vi var mette. Jeg sitter igjen med følelsen av at det er greit å ha vært der. Parkene er fine, rene og gjennomførte. Det er oversiktlig og man kan rekke det meste på et par dager. Men etter å ha vært både her og i Florida, så tror jeg Disney World er hakket bedre.

Dette ble virkelig langt, men det er umulig å oppsummere to Disney-dager i korte trekk. Nå er det på tide å komme seg videre oppover kysten, så fortsettelse følger.

#sommer #ferie #sommerferie #roadtrip #usa #california #disneyland #kaosfamilien #reisebrev

Ør i toppen og sliten i kroppen er jeg nå trygt plassert i en seng på et hotell rett over gata for Disneyland. Endelig kan ferien begynne på ordentlig, når bare senga slutter å gynge så fælt. Føles litt som om jeg er ute på bøljan blå akkurat nå, og jeg er på nippet til å bli sjøsyk.

Bustete, sliten og svimmel, men ganske happy.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Jeg var ikke mye høy i hatten da vekkerklokken ringte klokken 02:45 natt til tirsdag uten at jeg hadde fått et sekund ro i kroppen. Ingen søvn, bare tanker om den forestående reisen. Katastrofetanker selvfølgelig. Er det siste gangen jeg ligger i senga mi? Reiser vi mot slutten nå? Jeg hadde mest lyst til å krype langt under dyna og avlyse hele ferien. Bare bli i hjemmets trygghet.

Men reiselysten vant, og før jeg visste ordet av det satt jeg innesperret på dagens første fly, mellom Oslo og London. Det gikk rimelig greit også, bortsett fra en del turbulens. Sånt er aldri OK, men denne gangen klarte jeg faktisk å se det som litt ujevnheter i veien, ikke at flyet når som helst ville gå i bakken. Men jeg måtte puste litt ekstra noen ganger.

Oppholdet på Heathrow ble noe mislykket, med gretne og frekke ansatte og dårlig mat. Etter å ha trasket den lange veien til gaten var jeg rimelig klar til å bare komme meg avgårde, vekk fra denne flyplassen.

Når denne reiseruten står foran deg..

Noe demotiverende var det å se den lange reiseruta på skjermen. Men det hjalp at det gikk bortimot en time fortere enn beregnet. Og ikke minst, det var minimalt med turbulens. Men tiden gikk likevel utrolig treigt. Fire filmer kom jeg meg gjennom, hvor «Love, Simon» var et absolutt høydepunkt. Har du ikke sett den så gjør det! Det er ikke ofte jeg ser filmer, men etter fire filmer på rappen var jeg rett og slett drittlei.

Da hjalp det litt å se tiden til ankomst krympe på skjermen. Det er en liten energiboost å se målet og kjenne at flygeren gjør flyet klar til landing. Og når landingshjula tar bakken.. Hurra! Da kan ferien virkelig begynne. Tenk at vi kom oss trygt frem enda en gang!

Litt forviklinger blir det alltid. Denne gangen var det problemer med leiebilen (igjen), og kvelden måtte benyttes til å bytte til en ny. Ikke helt det jeg så for meg, men med to av tre unger helt utslått etter den lange reisen hadde det neppe skjedd noe spennende i kveld uansett.

Solnedgang over Disneyland.

Nå har eldstemann og jeg nettopp avsluttet dagen, eller kanskje heller startet ferien med et smell, med utsikt til fantastisk Disney-fyrverkeri fra balkongen.

Nå venter litt takeaway og en sårt tiltrengt og forhåpentligvis god natts søvn. Så starter årets sommereventyr på ordentlig i morgen tidlig!

Gjorde seg visst bedre i virkelighet og på film enn på bilde. Men godstemningen kom virkelig krypende her.

#sommer #ferie #sommerferie #kaosfamilien #eventyr #opplevelser #roadtrip #usa #disneyland #california

Nedtellingen på mobilen min har gått fra flere hundre dager til noen ytterst få!

Minsten har tatt ferie fra barnehagen, mens barna og mannen har en dag igjen på skole og jobb før også de tar ferie.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Sommerklippen er unnagjort.

Når håret blir blondere er sommerferien nært forestående.

Den siste husvasken på over en måned (om jeg ikke får et anfall av vaskemani på mandag – deilig å komme hjem til rent hus) er unnagjort.

Kommer definitivt ikke til å savne vaskebøtta og vaskeskoene. Ja, jeg har egne sko dedikert til husvask.

Vaskemaskinen har fått kjørt seg, og tre kofferter er nesten ferdigpakket. Mannen får klare seg selv!

Vi prøver å pakke lett, det er billig sommertøy på Walmart og Target.

Til og med håndbagasjen har jeg startet på. Og listene mine kommer seg.

Tradisjonen tro har vi også inntatt et herlig bbq-måltid på den nærmeste plassen du kommer Texas i Norge, Texas Barbecue Cafe. Verdt et besøk om du er i Asker-området!

Vi forbereder oss til Texas med matgilde.

Og slankegudinnen røk på en real smell med tilgang til sweet tea og gratis refill.

Min nemesis. Nå er det sweet tea som skal renne gjennom blodårene mine en stund. Det blir ukesvis med knekkebrød og salat etter ferien..

Jeg ligger altså veldig godt i rute foran ferien. Det er deilig å vite at jeg ikke trenger å stresse for mye de neste dagene. At jeg heller kan sitte i kosekroken med beina høyt hevet.

Og med masse tid til å grue meg til den ufattelig lange flyturen som ligger foran meg.

Hjelp! Bare hjelp!

Jeg satser på noen blogginnlegg langs veien, hvor vi blant annet skal innom plasser som Disneyland, San Francisco, Las Vegas og Grand Canyon. Men med hektiske dager kan det ofte være lettere å bruke andre sosiale medier.

Vil du følge med på roadtrip fra vestkysten til Texas? Følg meg på Facebook for oppdateringer og bilder.

Instagram vil nok også oppdateres litt flittigere enn bloggen. Følg meg gjerne der også!

Jeg inviterte forøvrig til en spørsmålsrunde for en liten stund siden. Til dere (få) som allerede har sendt meg spørsmål, dere er ikke glemt! Og om noen der ute har noe dere lurer på, fra farge på sokker til reisespørsmål (sånn nesten hva som helst altså), send meg spørsmål i kommentar, melding eller mail. Jeg satser på et svar-innlegg på mandag.

#ferie #ferietid #nestenferie #forberedelser #kaosfamilien #utpåtur #roadtrip #usa2018

Et par dager med hyggelig besøk av familie fra Ålesund og USA ligger nå bak meg, skole- og barnehageavslutning er unnagjort og jeg kan offisielt begynne å stresse over det jeg lenge har skjøvet langt foran meg. Reiseforberedelser! Jeg prøver egentlig så godt jeg kan å skyve enda, for den lange turen vi skal ut på neste uke står der litt som en uoverkommelig murvegg. Jeg vil helst ikke tenke på alle flytimene. Kanskje blir det lettere om jeg later som det ikke skal skje? Hvis jeg bare hiver meg litt uforberedt uti det.

Men inni meg murrer det. Reisestresset. Det surrer rundt i bakhodet hele tiden. Jeg tenker og planlegger. Og skriver mine endeløse lister både her og der.

Spennende og hyggelige lister..

Stressende lister..

Dagene går plutselig alt for fort for mitt stakkars lille hode. Strengt tatt verker det litt i dag. Jeg skulle helst vært ferdig med alt og bare slappet av frem mot avreise. Men så må altså mine mange lister fullføres. Gjennomføres. Alt må krysses ut. Og det jeg ikke har skrevet lister på må jeg prøve å huske uten å ha det svart på hvitt.

I kveld tar vi sommerklippen. Da er det virkelig nesten sommerferie. Så gjenstår det bare noen dager til med skole, barnehage og jobb. En fotballkamp og et friidrettsstevne. Og pakking og stress som bare jeg klarer å stresse. Jeg kjenner det i hele kroppen. Den knyter seg sammen, gjør seg klar. Jeg prøver så godt jeg kan å henge med. Puste. For etter stresset blir det bra. Slitsomt, men bra. Og fullt av opplevelser og inntrykk. Og mye mer spennende enn det jeg har aller mest lyst til å gjøre nå, finne roen i sola rett utenfor min egen stuevegg.

Ferie blir bra. Helt sikkert. Bare jeg klarer å roe nerver og stress.

#ferie #forberedelser #lister #reisefeber

Våren er endelig på plass, og da går tiden veldig fort frem mot sommer og sommerferie. Nå er det under to måneder til denne bloggen for noen uker blir en aldri så liten reiseblogg. Med litt mer bloggerfaring i lomma klarer jeg det kanskje bedre enn i fjor, da jeg slet litt med bildene mine innimellom.

I fjor kjørte vi nedover østkysten av USA, fra Washington DC og nedover til South Carolina før vi skrådde oppover til Nashville og Memphis og videre til vår alltid endelige destinasjon; Dallas.

I år skulle vi egentlig bare være i Texas, men så ble det plutselig endring i planene på grunn av flybilletter og diverse, så da blir det roadtrip fra motsatt ende.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Årets reiserute blir omtrent sånn, enten med eller uten innlagt stopp i Galveston.

Dog er rutene på disse kartene noe misvisende, da vi kanskje tar litt alternative ruter og definitivt satser på Highway 1 fra LA til San Francisco.

Vi flyr til LAX, og kommer til å tilbringe de to første dagene i Anaheim og Disneyland. Dette er strengt tatt hovedgrunnen til at vi endte opp med roadtrip på vestkysten denne gangen. De to store barna har vært i Disney World, men minsten opplevde det kun fra innsiden av magen. Nå skal han også få oppleve litt Disney-magi. Her har vi booket hotell rett ved parken, så det tror jeg blir bra. Litt redd det kan bli hardt å gå rett på dette etter en lang reise og med jetlag, men satser på at ungene er så gira at overgangen går greit.

Videre satser vi på å få med oss noen høydepunkter i Los Angeles, før vi kjører Highway 1 oppover mot San Francisco. Det aner meg at det er mange flotte plasser å se langs denne ruten, uten at vi har noen spesielle plasser på planen enda. Etter San Francisco er planen en «svipp» til Las Vegas. Kanskje ikke den mest familievennlige plassen, men vi tar nok en liten tur bare for å ha opplevd det. Videre er planen å se Grand Canyon og derfra muligens til en plass i New Mexico kalt Four Corners, hvor man etter sigende kan stå i fire stater på en gang. Litt sånn «quirky», men en morsom ting å gjøre. Så går turen sannsynligvis til White Sands, New Mexico, hvor man som navnet tilsier kan beskue endeløse, kritthvite sandsletter. Derfra skjærer vi inn i Texas. Kanskje det jeg gleder meg aller mest til, følelsen av å komme hjem. Her er vi litt usikre på om vi drar rett til Dallas, eller om vi tar et par dager i Galveston og Houston først. Det kommer litt an på hvor lenge vi har vært på veien, for 4. juli må vi ha med oss familietradisjonene i Dallas. Men en tur nedover til mitt øyparadis Galveston må vi i alle fall i løpet av sommerferien. Tærne mine skriker etter å dyppes i den varme Mexicogulfen, og ungene synes det er alt for lenge siden vi har vært på Space Center i Houston.

Så det ligger an til en innholdsrik sommer. Sannsynligvis vil vi trenge ferie etter ferien.. Og planen min er å prøve og skrive litt langs veien. Jeg finner stor nytte i å lese andres blogginnlegg fra plasser vi planlegger å dra til, så kanskje kan noen finne nytte av mine også.

Om noen skulle ønske å lese mine «reisebrev» fra østkysten, sørstatene og Texas kan de lett finnes frem i kategorien Reise. Og har du vært i områdene som vi skal på roadtrip i til sommeren, tar jeg mer enn gjerne imot tips om plasser å se/ting å gjøre fra deg!

Følg meg gjerne på Facebook for oppdateringer langs veien.

#sommer #sommerferie #roadtrip #roadtripmedbarn #familieferie #usa #california #disneyland #la #highway1 #sanfrancisco #lasvegas #nevada #grandcanyon #arizona #newmexico #texas #dallas

Det ble plutselig stille fra denne kanten, men det betyr på ingen måte at livet står stille. Tvert imot. En avslappende påskeferie kan jeg ikke skryte på meg, i alle fall ikke om avslappende betyr å sitte i solveggen, ligge på sofaen eller finne roen på hvite vidder. Det er lite stillesitting og ro på den måten. Så langt denne ferien føler jeg at jeg har sprunget rundt som en hodeløs høne, i en evig jakt etter å rekke alt og alle. Sånn blir det gjerne når det er lenge mellom hver tur til hjembyen. Og når attpåtil både fastboende og utflyttede venner er hjemme samtidig blir det ekstra mye å henge med på. Nå skal jeg på ingen måte klage, for jeg synes selvfølgelig det er helt suverent. Det er bare denne litt stressende følelsen når det skjer for mye på en gang, og du rett og slett ikke rekker over alt. Vanskelig å være tre plasser på en gang, si.

Vi har heldigvis rukket å skvise inn veldig mye de dagene vi har vært her, både turer (inkludert 418 trappetrinn som fortsatt kjennes i beina), påskeeggjakt, hygge, gjensyn og til og med en barnefri kveld ute sammen med vennegjengen. Det hører med sjeldenhetene, og var virkelig godt for en som er vant til å henge hjemme med «kidsa» hver kveld.

Og ikke minst, siden været er helt upåklagelig, har jeg fått med meg noen solnedganger. Jeg vet ikke om finere solnedganger enn i hjembyen min, med verdens vakreste kulisser.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Det var dette som trigget den gamle fotogleden i fjorårets påskeferie, og som dro med seg oppstart av blogg og skriveglede. Jeg er ikke mindre inspirert nå for å si det sånn.

Jeg tror ikke jeg vet om noe vakrere enn akkurat dette. En himmel i brann, bølgeskvulp og frisk sjøluft (og i tillegg var dette starten på en barnefri kveld). Magi og lykke i ett.

Er det noe rart at jeg elsker denne byen?

Selv om det er hektisk så er det så inni hampen godt å være her. Godt å puste inn den friske lufta, godt å besøke kjente plasser, godt å se kjente og kjære og ikke minst godt å slippe snø! På sosiale medier har jeg til min forskrekkelse observert at dette hvite til tross for fint vær fortsatt ligger på bakken på østlandshjemstedet. Nok en grunn til å ikke ønske seg tilbake dit akkurat nå. Her regjerer nemlig våren.

Et kjærkomment syn.

Måtte det smelte i strie strømmer der østpå før vi kommer tilbake!

Det er så mye mer jeg gjerne skulle ha skrevet om, men det får komme litt etterhvert. Jeg innser mine midlertidige begrensninger når det er fjerde gang jeg er innom her i dag bare for dette lille innlegget. Litt skriving sånn innimellom slagene altså. Nok en nydelig dag er i ferd med å tilbakelegges, med softis og «vasing» i byen og hyggelig kakebesøk.

Softis fra Stuen, ekte påskelykke!

Nå kaller nok en solnedgang på den hodeløse og fotoglade kjerringa..

God påske ønskes alle og enhver fra en Fotokjerring i full kystidyllsmodus!

#påske #ferie #påskeferie #godpåske #byenmin #ålesund

Når du står opp grytidlig (vi snakker 4:30) for å stable bagasje og barn i bilen for en 60 mils kjøretur. Når senga frister mye mer enn påskeferien du har gledet deg til så lenge.

Ikke mitt beste øyeblikk, men dette er jo ikke en rosablogg. Trøtt, sa du?

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Når det ikke engang hjelper å dusje og «få på seg trynet», fordi du er så trøtt at det ser ut som du griner..

I sånne stunder er det kun grimase-selfies som funker.

Når du den første timen av bilturen sitter og bekymrer deg over når og hvor den gamle bensinkjerra som bare brukes til langtur vil bryte sammen. (Nå hadde heldigvis den trofaste traveren fått litt ekstra TLC og har foreløpig oppført seg mer eksemplarisk enn den har gjort på mange år – bank i dashbordet.)

Når du til slutt slukner i passasjersetet og våkner med et høylytt snork og ser fårete bort på mannen som ler av deg og forteller deg nøyaktig hvordan du ser ut. Det var visst ikke et vakkert syn. Takk for ærligheten, kjære. Du er ikke et fruktfat når du kollapser du heller!

Når du etterhvert ikke føler beina dine, fordi all kjøreprovianten (som knapt blir rørt) ligger over dem.

Når minsten endelig våkner på Dovre, sånn at vi kan stoppe for en liten tissepause. Man kjører mens barna sover – da stopper man ikke! Gubben var gul i øynene..

Når du har tom blære og kan fylle på med en halvliter av den beste brusen.

Når du suser forbi Dombås, som du er så ferdig med etter utallige stopp med overpriset og dårlig mat og møtes av de alltid like mektige fjellene nedover mot Trollveggen.

Når du kommer ned mot fjordene og oppdager at det er bart! Ingen snø langs veien! Du ser gress og asfalt, for første gang siden jul! Det er 3 måneder siden det!

Når du når stoppet du har gledet deg til. Åndalsnes og den herlige restauranten som vi oppdaget på forrige tur. Move over Dombås, vi har funnet vårt nye langtur-stamsted. Så får det heller være at det kun er sånn ca. halvannen time fra det endelige målet. Maten på Spiseriet Soltinn er så verdt å vente på!

Lykke for mor (og far).

Og samtidig får de håpefulle ut litt energi i klatreveggen. Vinn-vinn her altså.

Når du møter dette skiltet og kjenner på en boblende, lattermild lykke. Nesten litt takknemlighet. For her er det bare èn naturlig vei å velge. Mot venstre (Ålesund) om noen skulle lure.

Når man er på siste etappe over Ørskogfjellet og gjennom Sjøholt, er litt utålmodige etter å komme frem, og ender opp bak denne.

Når man får kjørt forbi bilen som drar på en båt, bare for å havne bak denne.

Tortur og karma i ett.

Når man endelig er fremme! Toppen av lykke. Lufta går ut, og man er så sliten, så sliten. Tid for en liten hvil, før ungene får gå på lekeplassen (fri for snø!) i tynnere jakker, joggesko og uten lue. Og mor selv får en tur ut iført joggesko som har lagt ubrukte litt for lenge.

Når jeg får bli med mannen, uten barn, for å vaske skitt av bilen og kan lytte til min gamle arbeidsplass (som dog har byttet navn siden min «storhetstid» på 90-tallet) mens vannspruten og vaskebørstene slår mot bilen.

Når det plutselig er flerfoldige plussgrader, og du har blitt litt for vant til minusgrader de siste månedene.

Når du går i butikken og alle rundt deg snakker samme dialekt som deg. Plutselig føler jeg at jeg sklir rett inn i miljøet. Dette er mine likesinnede. Dog ser jeg sikkert skikkelig teit ut der jeg går rundt og smiler for meg selv.

Når vi kan kjøre en runde i byen min. Byen med alle minnene. Byen som er en del av meg. Når jeg overstrømmes av nostalgi og ro.

Når vi kjører den smale veien over Aksla, den som jeg i barndommen fikk innprentet at man bare skulle gå på. Bare latinger kjørte. Jeg får fortsatt dårlig samvittighet når vi kjører, men tidene forandrer seg.

Når vi runder den siste svingen mot Fjellstua på Ålesunds tak, og byen og områdene rundt åpenbarer seg i all sin prakt. Fjord, fjell og by. Synet tar alltid pusten fra meg, samme hvor mange ganger jeg har sett det før. Når jeg står på verandaen på Fjellstua og titter utover. Puster inn den deilige, friske lufta. For det er noe eget med lufta i Ålesund. Hav og fjelluft i ett. Når roen senker seg og hjertet svulmer. Å, som jeg elsker denne byen!

Når du formelig hører Bruce Springsteen synge «My hometown» i bakgrunnen.

Når fjellene kneiser majestetisk og Borgundfjorden er full av båter på torskefiske. Dette er hjemme!

Når barna finner igjen noen av Ålesunds-vennene sine, og glad barnelatter runger i nabolaget.

Når du sitter på verandaen hos «ho mor» og lytter til denne barnegleden. Trøtt som en strømpe etter en lang dag og tur, men fylt av en indre ro og lykke som du bare kan finne akkurat her. Når lungene fylles av denne deilige sunnmørsluften og du bare er i øyeblikket. For en stakket stund er dette alt som eksisterer. Ferien har akkurat begynt, gjensynet med byen min er bare starten på over en uke med kos, familie og venner. Late morgener. Lange, deilige frokoster. Turer til kjente og kjære plasser. Minner. Nostalgi. Øyeblikk med komplett sjelefred og følelsen av å være hjemme. Disse dagene skal nytes! Jeg er hjemme! Der jeg hører til. Og enda vil jeg ikke tenke på den følelsen jeg vil ha når vi nok en gang skal dra herfra..

#påskeferie #ålesund #byenmin #byenimitthjerte #hjemme #lykke #sjelefred

Noe av det beste jeg vet er å dure rundt på den amerikanske landeveien om sommeren. Ikke i en cabriolet, men i en minivan full av pikkpakk og unger. Og mannen ved min side selvfølgelig. Og enda mer selvfølgelig, deilig countrymusikk på radioen. Det er toppen av lykke! Jeg har etterhvert lagret meg opp en hel haug med sanger som vekker enormt gode minner. Jeg hadde tenkt å dele 5 av dem med dere, men det ble rett og slett umulig å velge fra den lange listen min. Så skulle det være 10, men etter en lang, intern diskusjon med meg selv ble det visst 11. Det kunne vært hundre, for å si det sånn. Her er altså en liste over mine roadtrip-favoritter. Ikke nummerert, nok en umulig jobb. Men mine absolutte favoritter kommer mot slutten, for man sparer jo ofte det beste til sist. Dem følger det også litt historie med. Først fem med hederlig omtale.

Dirt On My Boots – Jon Pardi

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

 

Flatliner – Cole Swindell ft. Dierks Bentley

 

Dirty Laundry – Carrie Underwood

 

Body Like A Back Road – Sam Hunt

It Ain’t My Fault – Brothers Osborne

 

Texas – George Strait

Denne traff meg rett i hjertet første gang jeg hørte den. Jeg elsker jo mitt Texas, og teksten sier det meste. Og George Strait er Texas. Og hvilken sang kan passe bedre å høre på i dag som det faktisk er Texas Independence Day.

Don’t Mess With Texas – Bradley Banning

Nok en selvforklarende sang. Denne hørte jeg for første gang en av de siste dagene vi var i Texas i fjor sommer. Og den traff et hjerte som grudde seg til å ta farvel. Får faktisk fortsatt litt lyst til å grine hver gang jeg hører den.

You Look Good – Lady Antebellum

Dette var en av favorittene til hele familien mens vi var på veien i fjor sommer. Stor allsang-faktor her.

The Fighter – Keith Urban ft. Carrie Underwood

Kanskje fjorårets aller største favoritt. Om det var høy allsang-faktor på forrige sang, så var det ikke noe mindre på denne. Må smile litt for meg selv hver gang jeg hører den. Gode minner!

 

 

Every Time I Hear That Song – Blake Shelton

 

Dette var sommerens sang for meg i fjor. Jeg hørte den første gang omtrent da vi ankom South Carolina, en plass med mye historie for meg. Her snakker vi perfect timing, som tatt ut av en film. Videre forklaring er ikke nødvendig for den som hører på sangen og får med seg teksten. For meg har den fått en helt spesiell betydning.

 

All My Ex’s Live In Texas – George Strait

Drumroll please! Her har vi vår families desiderte roadtrip-favoritt. Eller bare favoritt. Når jentungen på 10 sitter på en bar (før mammapolitiet tar meg – det var lunsj altså) i Nashville og spør bandet som spiller der om de kan spille denne sangen eller når mann og barn, inkludert minstemann, umiddelbart stemmer i med en gang refrenget kjører i gang på radioen, uansett hva som foregår, da vet jeg at også de etterhvert har fått litt Texas i blodet sitt. De har rett og slett blitt litt Texwegians de også. Og det er så innmari kult!

 

#roadtrip #musikk #country #topp11 #littredneck #godfølelse #godfredag

2 kommentarer

Jeg titter ut av vinduet og kjenner at jeg begynner å bli veldig klar for sommerferie. «Bare» 4 måneder igjen til det som alltid er årets høydepunkt. Jeg har ikke vært så veldig motivert for planlegging enda, ikke som i fjor da det meste var planlagt allerede før vi bikket over i 2017. Det kan nok ha noe med at vi da skulle til mange for meg kjente plasser, plasser som en gang betydde mye for meg og som jeg ønsket meg tilbake til. I år føler jeg meg mer «grønn», det blir mange for meg ukjente plasser, og jeg føler meg straks mer lost når det gjelder planlegging. Jeg tenker jeg lar mannen styre litt mer, siden han har vært på vestkysten av USA før. Jeg har ikke så mange ting jeg absolutt må se eller gjøre, og tenker at vi like gjerne kan ta ting litt mer på sparket.

Det som er 100% sikkert er at vi starter i LA. Her har jeg ingen store forventninger, og tenker egentlig at det er litt som NYC. Greit å ha vært der, men that’s it liksom. Hovedgrunnen til at vi reiser til akkurat dette området er selvfølgelig for å innfri julegaven til barna,

DISNEYLAND

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Bilde fra Disneylands hjemmeside

Vi var i Disney World med de to største barna for noen år siden, så dette blir kanskje aller mest stas for minstemann som ikke har opplevd noe sånt før. Ikke det, Disney er en sikker vinner for både store og små. Men jeg gleder meg veldig til å se reaksjonen til fireåringen på det hele.

Ellers så skal vi prøve å få med oss en tur til blant annet Hollywood, Universal Studios, Rodeo Drive og Venice Beach. De klassiske turistfellene der altså.

Jeg personlig gleder meg mer til det som kommer etterpå, nemlig

HIGHWAY 1

Bilde fra visitcalifornia.com

Her tror jeg det er mange fine plasser å se, uten at jeg har satt meg helt inn i det enda.

Så kommer det jeg kanskje gleder meg aller mest til,

SAN FRANCISCO

Bilde fra getyourguide.no

Her er den ultimate drømmen å selv få ta et bilde som dette. Er det ikke fint? Her må man jo også se de obligatoriske tingene som Golden Gate Bridge og Fisherman’s Warf. Forhåpentligvis en del annet også. Denne byen gleder jeg meg virkelig til. Jeg tror den er helt min stil og at den lett kan bli en favoritt.

Derfra drar vi videre til en by som definitivt ikke er min stil,

LAS VEGAS

Bilde fra visitlasvegas.com

Nok en sånn plass som jeg aldri har drømt om å besøke, men når vi først er i området så kan det være greit å ha opplevd det. Det ser jo relativt overveldende ut, så jeg tror det kan bli gøy.

Etter dette er roadtripen mer åpen. Kanskje blir det en tur til

GRAND CANYON

Bilde fra Wikipedia

Ellers så ønsker jeg på veien til Texas å stoppe i New Mexico og se

WHITE SANDS NATIONAL MONUMENT

Bilde fra newmexico.org

Også finnes det jo sikkert en hel haug morsomme plasser å se langs veien, selv om vi også ønsker å komme oss fortest mulig til Texas og

DALLAS

My happy place

Dette er selvfølgelig hovedmålet for turen vår. Som vanlig. Her er familien min, og her er hjertene våre. Vi har etterhvert vært en god del plasser rundt om i USA, men det er fortsatt ikke noe som overgår Texas og denne byen. Her føler vi oss virkelig hjemme (nesten naturlig nok).

I år kjenner jeg også at jeg bare må få skvist inn en liten tur til mitt eget øyparadis

GALVESTON

Mitt kjærlighetsforhold til denne øya ved Mexicogulfen rett utenfor Houston har faktisk vart lenger enn mitt kjærlighetsforhold til Dallas. Jeg var solgt allerede da jeg kom dit for første gang i 1997. 21 år har det altså blitt. Etter at pappa forflyttet seg fra Houston til Dallas har det blitt litt mer kronglete å komme seg dit, siden avstandene i Texas er relativt store. Men for meg er ikke en Texas-tur komplett før jeg har vært en tur på denne sjarmerende øya, tuslet rundt i et koselig lite sentrum og dyppet tærne (eller gjerne hele kroppen) uti det lunkne vannet. Toppen av ferielykke for meg! I fjor tok vi oss ikke tid til det på grunn av roadtripen vår fra østkysten, men i år må jeg bare!

Mye å glede seg til her altså. Og disse månedene mot sommerferien pleier å gå ganske fort, selv om det kanskje ikke føles sånn akkurat i dag med snø utenfor vinduet, vinterferie og OL på TV. Mer midt i vinteren kan det vel ikke bli. Men sommeren kan skimtes i det fjerne, dere!

Og du! Har du vært på roadtrip i California og området rundt? Da tar jeg gjerne imot tips om plasser å se og ting å gjøre!

#sommerferie #sommerdrømmer #reise #planlegging #roadtrip #usa

I dag dukket det opp et minne fra Facebook igjen. Sånt skjer jo ofte. I dag dukket det opp et kart jeg hadde lagt ut for tre år siden. Et kart over de amerikanske statene jeg til da hadde vært i. Den gang var antallet 11. Siden da har det blitt utvidet med seks nye stater om jeg teller riktig. Og jeg måtte selvfølgelig lage et nytt, oppdatert kart.

Og det var da jeg la merke til det. Den enslige, hvite staten. Alabama. Stakkars Alabama, som vi rett og slett har hoppet over. Nedprioritert. Og nå står den altså der på kartet som et hvitt, gapende hull. Funnet uviktig. Jeg får nesten litt dårlig samvittighet. Men aller mest drives den skjulte perfeksjonisten i meg til vanvidd. Dette er jo som om noen skulle ha skjært et stykke her og et stykke der av en kake. Eller enda verre, begynt i midten. Fullstendig kaos i systemet. Det gnager i lillehjernen min rett og slett.

Nå er vi midt i planleggingen av sommerens USA-tur, og jeg føler nesten at vi burde tatt Alabama med på listen. Men det går ikke. Ikke i år. Isteden skal vi fylle på mot vest. Billettene er omsider bestilt. Vi gjorde en endring i planene da vi innså at det ble billigere å fly til LA, så da starter vi der. Selvfølgelig ødelegger det litt på systemet i hodet mitt, perfeksjonisten finner det litt ulogisk å kjøre opp til San Francisco og så nedover mot Texas igjen. Men logikken gjenopprettes med en sveip innom Las Vegas, og dermed en ekstra stat. Kanskje kan vi få kartet til å se sånn ut etter sommerferien?

Nesten perfekt symmetri der. En våt drøm for perfeksjonisten i meg. Men Alabama blir jo bare enda mer fremtredende. En liten skamplett i USA-historien til kaosfamilien. Det må gjøres noe med! En dag, Alabama! En dag..

#reise #usa #kart #alabama #perfeksjonist #værsågodbligæren