Maktkamp

Jeg hadde visst rett da jeg antydet at rampenissene våre prøvde å utrydde hverandre. For noen dager siden våknet vi nemlig til dette synet.

Disse rampenissene må jo være søsken. De krangler minst like mye og heftig som barna her i huset. Denne dagen var ekstra ille. For etter at Grinche-nissen prøvde å utradere den andre rampenissen med støvsugeren, var det selvfølgelig tid for hevn.

Vi fikk akkurat avverget drukningsforsøket og hadde en alvorsprat med de to kamphanene. Prøvde å forklare dem at begge er like bra og like mye verdt, og at de får utrettet mye mer om de samarbeider. Jeg tror det sank inn, for dagen etter kom de seg i samarbeid opp i julestjernen på stua.

Utsikten var nok eventyrlig, men om det var en fryktelig god idè er jeg mer usikker på. Det er tross alt veldig høyt oppe for to små rampenisser. Men da uhellet (selvfølgelig) var ute, viste rampenissesøskenkjærligheten seg.

Og sånn hang de til vi fikk reddet dem begge to. Etter denne nær-rampenissedøden-opplevelsen har de virkelig lagt maktkampen til side og bare hatt det moro sammen.

 
 

Om man skal finne en moral i dette, så må det vel være at det ofte er mye bedre å være to. Det kan så absolutt være dobbelt så moro, og ofte klarer man mer enn man ville gjort alene. Man er gjerne sterkere sammen. Jeg vet faktisk om noen andre innimellom-kamphaner/høner som kunne tatt litt lærdom av dette..

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg