Nå i denne søte (eller stressende, alt ettersom) juletiden er det mange hjem som får besøk av noen rare, små skapninger. Rampenisser kalles de gjerne. Her har vi også hatt besøk av sånne de siste årene. To til og med. De er ganske like, men siden den ene av kanskje ikke helt uvisse grunner (det var såvidt jeg kan huske en minstemann og et kritt involvert) har et litt grønt skjær i ansiktet, aner det meg at akkurat han kanskje er Grinche-nissen.
Disse to sammen er i alle fall en real dose dynamitt. Men i går holdt det på å gå helt galt. For rampete som de er, stjal de i løpet av natta pappas gamle Mercedes og tok seg en real tur på raggen. Dette synet møtte oss da vi sto opp.
Vi lot dem fortsette festen og hastet avgårde til julemorgen på skolen og diverse andre ærend. Sånn i ettertid innser jeg at jeg burde ha stoppet dem eller i det minste gitt dem en alkotest før vi dro. Og kanskje sjekket om sjåføren hadde lappen i det hele tatt. For da vi kom hjem på ettermiddagen hadde det skjedd en alvorlig ulykke.
Det må nok ha vært en god del alkohol innabords hos begge rampenissene for å få dette utfallet. Alternativt prøver den ene å utrydde den andre. Med tanke på hvor upåvirket han bak rattet virker, er vel ikke sistnevnte helt umulig. Vi fikk heldigvis liv i Grinche-nissen under bilen igjen. Men det var på hengende håret. Moralen i denne rampenisse-historien må nok være; når dere har vært på julebord eller andre festligheter og drukket noe sterkere enn vann, saft eller brus – ikke sett dere bak rattet! Ta heller en taxi og unngå sånne katastrofer som skjedde hjemme hos oss.