De siste ukene har jeg måttet ta stilling til en god del ting som jeg håpte jeg skulle slippe. Noe har jeg vært gjennom før. Som «skal barnet legges i anonym grav eller egen grav»? «Skal det kremeres eller ikke?»
De tre andre som vi har mistet et stykke ut i svangerskapet ble kremert og lagt i en familiegrav på mannens side, sammen med sine oldeforeldre. Enkelt og greit, og riktig for oss. Vi vet hvor vi har dem.
Da jeg oppdaget at jeg var gravid igjen i slutten av januar, vandret tankene raskt til hva vi skulle gjøre om vi måtte gravlegge også dette barnet. For familiegraven er full. Vi visste at om også dette svangerskapet skulle gå galt etter et visst tidspunkt, så måtte vi finne en annen løsning. Jeg håpte altså at vi skulle slippe, men sånn ble det ikke. Nok en gang måtte vi ta stilling til mange praktiske ting. Det var kanskje en fordel at vi hadde gjort det før, at vi visste gangen og rutinene i det. Men i og med at det denne gangen ble regnet som en dødfødsel og ikke en sen abort, ble det også litt annerledes.
Jeg er glad vi hadde en viss peiling og at vi allerede hadde gjort oss opp noen tanker om temaet gravlegging, gravplass og lignende allerede før vi sto i kaoset. Jeg glemmer aldri sjokket for ni år siden, da vi plutselig fikk spørsmål om hva vi ville gjøre med den lille. Den gangen var alt ukjent. Det er kaotisk nok i en sånn situasjon. Så får man altså denne overraskelsen. Man må samtidig ta stilling til hva som skal skje videre. For noen som står i marerittet for første gang, oppleves det ekstra kaotisk.
For oss ble alt veldig naturlig denne gangen. Det sa seg selv at vi måtte ordne med en egen grav til henne. På forhånd hadde jeg tenkt at om vi måtte gjøre det, så skulle den være så nær søsknene hennes som mulig i Oslo. Men når det verste skjedde, ble det plutselig mer viktig å ha henne nærmest mulig oss. Og jeg er glad for at vi tok akkurat det valget. At hun bare er et par minutter med bil unna. At det faktisk er i gangavstand om man vil ta seg en litt lengre rusletur. Og at hun får hvile på en sånn rolig og fin plass.
Det første vi gjorde da jeg ble skrevet ut fra sykehuset var å rusle en runde på den lokale kirkegården for å finne den beste plassen for henne. Noe av det rareste og mest surrealistiske jeg noen gang har gjort, men på samme tid helt riktig. Med litt hjelp fra gartneren fant vi plassen der og da. Jeg angrer ikke et sekund.
Vi måtte også ta stilling til om vi ønsket begravelsesseremoni. Full pakke med kirke og det hele var ikke riktig for oss. Dagen etter hun ble født, ble Megan velsignet av sykehuspresten med kun mannen og meg tilstede. Selve gravferden foregikk også helt i stillhet med kun noen av de nærmeste tilstede. Vi gjorde det meste selv, noe som for så vidt er skrevet om i et annet innlegg. Jeg la henne selv i kisten, vi fraktet henne selv til gravstedet og jeg bar henne til og senket henne selv i graven. Nok en gang hadde vi med en prest ved graven, som avholdt en helt enkel og kort seremoni. Det holdt for oss.
Nå sitter jeg igjen med det aller siste valget. Og det er kanskje det vanskeligste av dem alle. For dette har jeg aldri gjort før. Nemlig å plukke ut en gravstein. Jeg ante ikke for en jungel det var der ute. Hvordan finner man egentlig den rette? Jeg har vandret rundt på kirkegårder. Jeg har googlet. Jeg har gått gjennom side etter side med steiner fra forhandlere. Og jeg er like klok. Like usikker.
Skal hun ha en utpreget barnestein?
Bilde fra Eide Stein AS.
Skal vi gå for en litt mer «vanlig» type?
Bilde fra SA Steinskulptur.
Og den mest syke avgjørelsen av alle; siden det er plass til flere i graven, og i alle fall jeg allerede nå vet hvor min plass vil bli (selvfølgelig sammen med henne om noen skulle lure), burde vi velge en stein med plass til flere navn?
Det siste er jo egentlig ganske logisk. Men samtidig ønsker jeg en stein som pr. nå skal være bare hennes. Skjønner dere dilemmaet?
Det føles helt rart å sitte her og skulle ta disse avgjørelsene. Det er helt umulig å forklare følelsen om du ikke har gjort det selv.
Heldigvis haster det ikke like mye som avgjørelsene vi måtte ta i løpet av de første dagene. Vi har god tid til å finne den perfekte steinen, om den i det hele tatt finnes. Men jeg ønsker også å gjøre i stand for henne så fort som mulig. Dog aner det meg at det blir ufattelig vanskelig å bestemme seg, og at trehjertet som står der nå vil bli stående en god stund. Og for all del, det funker det også altså..
Avslutter rett og slett dette innlegget med noen av mine favoritter så langt. Kanskje noen der ute har noen ideèr til meg? Eller noen favoritter blant dem jeg deler. Hadde vært interessant å høre i hvert fall, selv om valget til syvende og sist blir vårt.
Alle bilder over fra SA Steinskulptur.
Bilder fra Jølstad Gravstein.
Bilder fra Oslo Monument.
Bilder fra Eide Stein AS.
Bilder fra Steinriket Norge.
❤
💜
Hei og vel overstått ferie-tur!!! 👊🐝🐞🍉🎶
Har lest på bloggen gjennom sommeren -men ikke fått kommentert før nå,dessv -men vit at jeg er her SELV OM…😉🌞❤!
SÅ sterke FLERE av innleggene dine i sommer -EKS SPESIELT om FLOTTE gaven du/dere fikk fra bestevenninnen til bonusmoren din (nok litt DIN og deres bestevenninne også -blant dem…!?) RØRENDE gest og gave -OG SÅ KREATIVT -0 problem forstå den blir en favoritt og så viktig fremover,i høststormene osv… gir DOBBEL type varme og trøst…😃💜!!! SÅ FINT å lese om at dere har så flotte mennesker nær dere💞!
OGSÅ FINT å høre om spes konserten med eldstemann -og dere 2 -skjønner godt det er blant sommerens beste minner,for mammahjertet!💝 (med slik sommeren ble,spesielt…😭)
Leste innlegget med ting du har funnet med navnet Megan på med æresfrykt -om gir mening, DYP RESPEKT -og “åpent hjerte,” -SÅ GLAD du fant tingene, de blir klart også ekstra viktige fremover, i høst og 1.året, egentlig for ALLTID OGSÅ -tenker på koppen med “Megan” på eks❤❤❤! Vi er like merker jeg -i hvordan håndtere sorg og savn osv -jeg ville gjort akkurat det samme!!! Ser for meg hvor godt MEN OGSÅ SÅÅÅÅ VONDT og tøft, å møte på/høre om flere som heter Megan rundt dere på ferie -SPESIELT servitrisen…😢😢😢💜 God-vondt er ett dekkende ord og beskrivelse! Såklart det samme om å se gravide-mager for deg særlig -og små (levende) babyer -familier som har fått beholde sine små,hvor urettferdig det MÅ føles -selv om dere såklart ikke unner deres verste fiende dette!!! Følelsene kommer likevel vet dere!!! Har også tro på at de vondeste/verste tankene/følelsene går vekk,og raskere når man er helt ærlig og kjenner på dem -vs dem som plasserer dem inn i ett skap,eller under teppet… Selv om det såklart noenganger nok er fordeler med det og -men gjerne helst i det korte løp,er jeg redd! Følelses-og sorg-arbeid er EI for pingler,HELT SIKKERT!!! ENDA MER når man mister en liten skatt -før livet fikk begynne her ute med oss,dere mistet så mye -fremtiden med 4barn,en så elsket datter til,og en så kjær lillesøster…💔
SÅ fint det er blitt hos henne nå -og så fint at de fra begravelsesbyrået ordnet navn på hjerte,plasserte på plass sammen med ett lys når dere var bortreist❤💖💛!!! Også fint høre mer om seremonien dere hadde begravelsesdagen -og se bilder av hvor vakre Megan Lykke nå “bor” (+i hjertene deres og i himmelen med bestefar!)
Så koselig og sterkt med oppkallingen hennes, fra bestefar -pappa’n din -SÅ stolt han ville vært, OG ER -av det OG!!!❤💝❤
Symbolsk og morsomt,historien…😉😃 Folk rettet på navnet hans i USA…😎 Ble visst en grunn for det -kanskje,mye senere,via din skatt Megan…! Dere kunne bruke det navnet😊😄☀🎶
ABSOLUTT IKKE teit el l med øyestikkerne du forteller om!!!! Istedenfor VELDIG VELDIG fint -at dere jo FLERE merker div -nærværet til Megan Lykke,og faren din…💚💗💜!!! Kjempesterkt og spesielt høre om! Spesielt det bonusmoren din opplevde etter fikk beskjeden om Megan -og ikke minst at du merket FLERE rundt deg på ferie der nå -og AKKURAT HVOR Megan Lykke jo sku vært, i din trygge favn/ved ditt bryst…💘!!! VIRKELIG MER og mye mellom himmel og jord JAH!!! SÅ GLAD for at du og dere merker dette -og dem,faren din og yngsteskatten deres💝!!!
Ift gravstein-valg stemmer jeg for/syns den med hjerte på,og en engel i grått som holder rundt hjertet på høyre siden -tror stod “Mariann noe” på den…
LYKKE TIL med det valget -så har dere hjertet til den tid ja,OGSÅ GODT!❤❤❤
MASSE LYKKE TIL med tiden fremover -hverdag/jobb/skole for barna -og ikke minst skolestart for minsten -SÅ STORT det blir!!! 😃😊😄💙👐
DESSVERRE MYE vondt og tøft dere skal og må gjennom -høsten,når hun skulle ha kommet osv, 1år med faren din m.m…😭 Det 1.året er også verst vet du -altfor godt!!! MEN OGSÅ BEDRE bruke tiden NÅ -dette 1.året -vel jo både med faren din OG Megan så blir jo raskt 2år det -OG NOK lengre gjerne,pga 2 så viktige samtidig osv…😢 MEN tror det er ENDA verre for dem som legger lokk på alt, “løper videre,” de får det igjen siden 1dag -og gjerne ‘verre’ da,om det gir mening/du forstår hvordan mener…? MEN KLART det er vondt og tøft og grusomt når det står på som verst -IKKE det jeg sier!!! 😢💔❤
Styrkeklemmer på vei til alle 5 -men særlig deg -for du har den ALLER verste jobben er jeg redd, siden får det fysisk også…som MAMMA!😭👭💕
HÅPER dere greier stå styrket gjennom DETTE slaget/tapet og -du og mannen din!!! 🙏💑👪👫👫
HAR TRO PÅ det -av div du skriver -fra eks bryllupsdagen deres -GRATULERER ‘forresten,’ så fine dere var og er -OG HURRA for kjærligheten -og av at vi kan/har evnen til å utfylle hverandre som du sier…❤💘❤!!!
Være “sterk” hver vår gang osv -jo DEET MYE her i livet handler om spør du meg -enten det er mellom partene i et ekteskap/forhold,vennskap og andre viktige relasjoner her i livet! -samt å se til også andre mennesker ‘fjernere,’ WOW som du greier SELV NÅ!!! 👊👌👏
SÅ heldig barna er med fine,gode mamma’en sin -OG mannen din med deg!!! (Selv om du dessv ikke tror/føler det slik hver dag nå -ER SANT LIKEVEL -“bare” sorgen som spiller deg ett stort puss… vi ser dette selv fra utsiden,at du er en flott mamma og kone mener jeg altså (lett misforstå skriftlig…)😇😍😙😚!!!
Lurer og på +håper,om du spesielt/gjerne også mannen din kan få samtaler med jordmor el.l nå -at kunne vært godt??!😘💕 Evt barna deres også (eller med andre,eks en fam.terapeut..?!)
Mener det GODT altså -at kan styrke dere alle 5 i tøffe tiden dere gjennomgår -jo en krise dessv, TØFFE tak og STOR sorg -og for ALLE FEM!!!
At EKS barna kan forstå hvorfor gjerne spesielt du er lei deg osv -som mamma føler du dessv lett gjerne også skyld -som vi har kunnet lese her -KLART du da har MYE å jobbe med,og bli lei for, og dessv nok også lenge, innimellom men dog… IGJEN,sier dette av omsorg!!! At det kan være pos for barna høre div fra utenforstående,og få støtte i deres/sin sit… SIER IKKE AT dere ikke er gode foreldre -håper du forstår det!!!❤
Men jo SLIKT DIV disse er til for…😃🙌
Det samme ift mannen din -og vs deg,evt… Forstå hverandres sorg-reaksjoner osv… Hvorfor’er m.m!
For å gjøre ALT for at dere skal gå “styrket” ut av dette -galt ord,men fortsatt være like gode og fine med hverandre -som vi leser om og ser på bilder at dere er- ikke minst fra Megan’s begravelse!😘💘👍!!
LYKKE TIL UANSETT hvilken “vei” dere velger…👊👊👊!
Jeg heier som baaare det!!!
Tenkte ekstra på dere 8.juli, 1 mnd’s dagen -selv om ikke fikk sagt det til dere!💖
Gode styrkeklemmer igjen kjære dere fra Ann Kristine😘💕
Blir helt rørt av kommentaren din jeg. Tusen takk!❤️ Skjønner at du og jeg har en felles favoritt i gravstein, men så er vi to som skal bli enige om hva som er best her. Og det er vanskelig, også med tanke på fremtid, siden det er en grav med plass til flere. Og den med engelen er, bokstavelig talt, steindyr.😉
Angående hjelp utenfra, så er det absolutt noe som vurderes. Helsestasjonen vår har vært flinke på oppfølging, men nå er det også ferietid. Tenker å ta opp tråden når sommerferien er over. Vi ser absolutt verdien av det, selv om jeg også er der at jeg skjønner at alle mine følelser og reaksjoner er normale.
Nok en gang tusen takk, og en klem tilbake til deg!❤️