Denne dagen er ikke en vanlig førjulsdag i vårt lille kaoshus. For på denne dagen for fem år siden endte flere års kamp i den aller største lykke.
Denne bittelille, men akk så store lykken kom til verden på kvelden den 20. desember 2013. På litt dramatisk vis, og en smule før tiden, men likevel akkurat på riktig tid. Etter flere år med sorg, tårer og mislykkede svangerskap, hadde vi endelig et sprell levende barn i armene våre. Akkurat da vi hadde gitt opp håpet om et barn til, var han der. Det lille hjerteplasteret vårt.
I dag handler alt om ham. Julen som skal komme er plutselig sekundær og vel så det. For i dag er vi så heldige at vi får feire nok en bursdag. I dag har det vært flagg, krone og muffins i barnehagen. Det har vært bursdagssang og gaver på senga, og en trøtt men overlykkelig gutt. Barnebursdag hadde vi i helgen, men om en liten stund blir det et aldri så lite familiebesøk. Den store feiringen tar vi sammen med storebror i januar.
Disse to har brukt 5-tallet som lekestativ i natt..
Jeg skulle og kunne gjerne ha skrevet mye mer om denne dagen og om minstemann. Men det får bli kort i dag. Tiden strekker plutselig ikke til, og jeg vil heller spise grøt (bursdagsbarnets ønskemiddag) sammen med gjengen min enn å sitte her og skrive. Men jeg kunne ikke la dagen gå uten å markere den på bloggen heller. Jeg kan ikke fatte at det har gått fem år siden en av de fineste, rareste og mest kaotiske dagene i mitt liv. Og ikke minst, et av livets største under. Jeg er heldig jeg, som fikk akkurat han her (og storesøsknene hans så klart).
Se, mamma! Jeg er en hel hånd gammel!
