Man kan si hva man vil om restriksjoner og annerledes-påske, men for meg betyr det at jeg kan roe helt ned og bare slappe av. Som om man ikke har gjort nok av det dette siste året liksom..

Påske for oss betyr vanligvis å pakke bager og barn i bilen og kjøre nesten 60 mil opp til Ålesund. Og det er fint det, for all del. Jeg gleder meg alltid til å komme opp dit, og selv bilturen går veldig greit. Barna våre er flinke til å reise. Men det er ikke til å unngå at det blir litt stress likevel. Planlegging, pakking, få alt og alle på plass i bilen grytidlig på morgenen og kanskje til og med kø på veiene (sistnevnte stresser i alle fall mannen). Og selv om det er fint å være i Ålesund der jeg pleide å høre til, så er det ikke til å unngå at det kan bli litt stress av det også. Hva skal man finne på? Den ene vil det, den andre vil ikke og den tredje er kanskje bare potte sur og lei. For det kan tidvis bli kjedelig for barna. I alle fall de store. Jentungen har flere venner der oppe som hun vanligvis kan finne på ting med, noe som ikke går nå i korona-tiden. Men det finnes i alle fall alltid en fotballbane å trene på. Eldstemann har mindre å finne på. Og la oss innse det, når tre barn blir gående oppi hverandre over lengre tid, så genererer det en passe mengde stress for oss foreldre.

Nå blir det i år, som i fjor, hjemmepåske. Og det er litt deilig. Den neste uken kan skuldrene senkes helt. Ingen skole. Ingen lekser. Ingen fritidsaktiviteter å holde styr på. Ingen tidlige morgener. Ingen store planer. Ikke noe stress med å finne på noe hele tiden. Barna er i sine vante omgivelser. De har hvert sitt rom og kan drive med sine egne ting. I tillegg har de muligheten til å treffe venner (et fåtall selvfølgelig, og faste personer) som også holder seg hjemme i påsken. De har sin vante frihet. Det har mannen og jeg også. Ikke at vi lever i et fengsel når vi er i Ålesund. For all del. Vi har det veldig bra der også. Men det er noe med det å være hjemme i vante omgivelser og alt det der. Også slipper mamma stresset med å gå fra å være alene til å ha fem ekstra personer i huset. Det er en omveltning det også.

En annen fordel er vekten. For vi prøver hardt å leve litt sunnere både mannen og jeg. I Ålesund spiser vi automatisk mer. Mamma lager god mat. Og mye mat. Jeg legger alltid på meg når jeg er der oppe. Her hjemme går jeg sakte, men sikkert, nedover. Det er vel fare for at det kan bli litt ekstra god mat og påskegodis her hjemme også, men det blir automatisk litt lettere å begrense seg. Jeg skal ikke opp to kilo denne påsken for å si det sånn!

Ja, også var det dette da:

Sorry!

Kommer jeg til å savne mamma og Ålesund denne påsken? Å, ja! Men jeg tror det blir fint å «bare» være hjemme også. Jeg vet faktisk at det blir fint.

Men til sommeren, da kommer vi, Ålesund!!!