Slankeboost?

Nå trodde jeg egentlig at jeg var fint ferdig med hele slankeopplegget. Helt til vi fikk besøk i nattens mulm og mørke. Av omgangssyken. Ingenting er som å våkne av at en liten kropp kaster opp.

Jaja, det var den natten..

Dette er jo superfestlig. Er det en ting jeg virkelig misliker, så er det omgangssyken. Både for andre og meg selv. Aner meg at det ikke er helt unormalt. Spying takler jeg dårlig! Nå har jeg egentlig ventet på det en stund, for det er merkverdig lenge siden sist vi hadde sånt besøk i heimen. Såpass sikker var jeg da minsten klagde på vondt i magen i går kveld at jeg dekket sengen med håndklær. Det viste seg altså å være lurt!

Natten har vært av det urolige slaget. Jeg blir umiddelbart sympatidårlig når noen er syke. Sentrifugen setter i gang i magen, og jeg våknet uggen og med hodepine utpå formiddagen i dag.

Det er da jeg kommer på det!

Å nei!

Jeg spiste vekk jordbærfyllet i kroneisen til minsten i går ettermiddag! Sånn av prinsipp gjør jeg stort sett aldri sånt, og tanken slo meg da han kom med isen i går også. Dette er generelt litt ekkelt, og hva om han er syk. Og så ga jeg faen!

Jeg regner timer fra inntak av is til første klaging over vondt i magen. 7 timer kanskje? Og 9-10 timer fra dette uheldige inntaket av jordbærfyll med mulig ulumsk smitte på til første oppkast. Magen spinner noen ekstra runder.

Vær så snill. Jeg vil ikke! Jeg orker ikke!

Nå venter jeg egentlig bare på å gå ned for telling selv. Jeg vasker og klorer alt annet enn guttungen i vill panikk. For jeg har ikke tid til dette. Eller overskudd for den saks skyld. Jeg er livredd for å gå glipp av mor/datter-tid på konsert i kveld, noe spesielt jentungen har gledet seg til lenge. Og tenk om jeg blir dårlig mens vi er der da. Usj.

Og hva med eldstemann som reiser på leirskole over helga? Skal han ta med seg dette griseriet dit? Uff og huff. Dette passer overhode ikke, men det gjør det jo aldri.

Jeg prøver å se det positive i det. Greit å få det unna nå så vi slipper det i ferien. Og med en vekt som for en gangs skyld viste hyggelige tall i dag kan jeg jo ta det som et slankeboost. Det passer jo fint når jeg egentlig hadde gitt opp.

Men, nei. Jeg vil ikke ha sånn hjelp til å gå ned noen kilo til. Jeg vil ikke ha dette svineriet i huset! Jeg vil ikke at noen av oss andre skal ta over etter minsten. Jeg klorer alle overflater litt til og håper på det beste.

Jeg. Orker. Ikke.

#hverdagsliv #familie #barn #sykdom #smitteangst

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg