Velkommen til den stressende 17. mai-innspurten. Dagen da mødre i de tusen hjem går ut av sitt gode skinn i alle forberedelsene. Vasking, handling, pynting, baking, leting etter flagg og stryking av x antall skjorter. Dagen da disse slitne mødrene går til sengs med alarmen på enda tidligere enn normalt. Fridag, sa du? 17. mai er virkelig barnas dag på alle måter! Fri og moro er helst forbeholdt dem.

Denne deilige sommerdagen har gått i ett for undertegnede. Jeg startet med å stå opp og bake to kaker på rappen.

Dette er jo alltid moro når man slanker seg. Det så rimelig fristende ut, og luktet enda bedre. Faktisk har jeg aldri kjent lukten av kakebaking så sterkt som i dag. Men jeg var helt zen. Hadde fullstendig kontroll over lysten på å smake litt på røren..

Den flekken der? Nei, det er i alle fall ikke kakerøre..!

AVSLØRT!

OK, en bitteliten smaksprøve må man jo ha. Tenk om jeg hadde slumpet til å putte gift i røra og dermed tatt knekken på hele bygda i morgen. Nei, sånt må man jo passe på!

Med kakene vel i havn og godt pakket vekk fra min egen rekkevidde, var det tid for en butikkrunde. En sånn runde som du føler du ikke har tid til, og i alle fall ikke vil på, men bare må.

Nå skulle jeg ha tatt en kopp kaffe i sola, men her sitter jeg..

Etter å ha rast rundt hit og dit og kjørt villmann med handlevogna på Kiwi mens jeg panikkslengte varer oppi, var det bare å komme seg hjem igjen og mekke tre liter vaffelrøre.

Ser ikke mye delikat ut, men jeg tror ikke det er gift oppi i alle fall..

Og SÅ, fikk jeg ti minutter og en kaffekopp i den deilige, varme sola før minsten måtte hentes i barnehagen. Nå ventes en lang pinse med barn på alle kanter.

Aaaaaaah!

Da vi kom hjem sniffet jeg litt på kakene..

..men motsto fristelsen til å ta en bit eller to. Isteden satte jeg, nesten med litt tårer i øynene, i gang med en sunn middag. Slankegudinnen altså!

Dette var virkelig ikke like fristende..

Jaja, det funker dette også. Mye mindre kalorier i omløp her.

Og på et eller annet tidspunkt under middagen gikk lufta ut av meg. Det var mye mer fristende å slappe av i de 30 gradene i hagen enn å dra på 17. mai-dugnad på skolen. Men sånn er det. Har man en femteklassing arrangerer man 17. mai for hele bygda.

Sååå lyst til å dra på dugnad!

Men så er det litt hyggelig også da. Når sola både skinner og varmer og en haug med foreldre er i gang i skolegården, akkompagnert av dansere og korps som øver foran morgendagen. Det er noe fint med denne dugnadsånden også. Jeg fikk virkelig godfølelsen der en plass mellom bjørk og flagg.

Og når godfølelsen kommer tar man en selfie.

Det hjalp også på stemningen å få ansvaret for pynting av scenen ved bygdas hovedgård, hvor barnetoget stopper for synging av nasjonalsang og diverse før ferden går til skolen. For bygda vår er (til tross for at det er mye anleggsarbeid her for tida) unektelig veldig fin.

Helt grei setting for pynting med bjørk og flagg.

Nasjonalfølelsen bugner.

Nå står den klar, og vi håper den får stå i fred for russ og andre moroklumper i natt. Og så får vi håpe at folket er fornøyd med vår pyntevariant. Man vet jo aldri, kanskje bryter vi en eller annen tradisjon eller noe.

Bygda er klar for 17. mai.

Så ble det litt stryking av skjorter og flagg, før jeg sendte mannen på nattevakt og endelig tok litt fri selv.

Når du kan synke ned i stolen på terrassen et stykke ut på kvelden og fortsatt nyte over 20 grader.

Fordi jeg fortjener det. Har sikkert brent mer kalorier enn det som befinner seg i dette glasset i løpet av dagen uansett.

Og DA er vi altså klare for 17. mai. Klokken min står på herlige 05:30 i morgen tidlig. Alltid moro å stå opp i gryotta for å gjøre klar barn som skal gå i tog rundt Skaugum. Men for all del, jammen er det stas å ha muligheten til å promenere foran kronprinsfamilien på morgenkvisten.

Og mens de er vekke lager mor tradisjonen tro i stand 17. mai-frokost. Her i huset er det langt fra champagne-frokost, her er det American style breakfast tacos, rundstykker, pålegg og frukt. Førstnevnte er et absolutt høydepunkt for de små, uten breakfast taco, ingen 17. mai.

Frokosten må hives innpå i det halvannen times oppholdet mellom Skaugum-tog og bygdas eget tog. Og her blir vi med alle som en. Her slenger nemlig alle seg med bak toget. Ganske trivelig i grunn. Og siden er det full aktivitet på skolen vår, akkurat som på de fleste andre skoler rundt om i landet. I år blir det jo litt ekstra siden vi er med og arrangerer, men det går egentlig helt greit. Ekstra spennende blir det for jentungen som skal opp på scenen for å ta imot premie for 17. mai-tegningen sin. Det skal i alle fall ikke mor gå glipp av!

Jeg har troen på nok en fin 17. mai, med litt obligatorisk stress blandet sammen med mange fine øyeblikk. Vi er tross alt heldige som har denne nasjonaldagen. Og ikke minst er vi heldige vi som har barn å feire med på denne barnas dag.

Og med det går mine tanker til dem som kanskje ikke har det så lett på denne dagen. Noen er kanskje ensomme. Noen synes kanskje det er vondt å se alle de glade barna som løper rundt, fordi de så gjerne skulle hatt barn å springe etter selv. Det finnes mange grunner til å slite litt på sånne dager. Måtte dere alle finne noen fine og glade øyeblikk på denne dagen.

Med denne ytterst interessante «recapen» av min dag før dagen, ønsker jeg dere alle en strålende 17. mai!

Og til deg som stresser: husk at i morgen kveld er det over. Da kan du sette deg ned, puste ut og vite at det er et helt år til neste gang!

#17mai #nasjonaldag #forberedelser #adayinthelifeof #fotokjerring