Vi har kommet ni dager inn i 2018, og jeg føler at jeg har fått en god start på noen av målene jeg satte meg for dette året.

Alle spor av jul, foruten noen juleplanter som jeg ved et mirakel fortsatt ikke har tatt livet av, forsvant på lørdag da også treet og gardinene måtte gi tapt for et anfall av tiltakslyst hos undertegnede. Det føltes først litt tomt, mørkt og trist, men det tok ikke alt for lang tid før jeg syntes det var OK å være tilbake til normalen. Nye kjøkkengardiner hjalp. Det hjelper jo alltid på humøret med noe nytt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Grønne gardiner der altså – vågalt..

Og under dette anfallet av tiltakslyst gikk jeg også til angrep på roteskuffen min på badet. Her var det et herlig kaos..

Det er nesten litt flaut å vise frem dette rotet, men jeg skal jo tross alt være mer vågal i år. Her er det altså et salig sammensurium av sminke, neglelakk, diverse salver, nesespray og Gud vet hva. Til og med graviditetstestene fra svangerskapet med minsten lå pent buntet sammen nedi denne skuffen. For sånt tar man jo vare på..!?!

Mye gikk i søpla (ikke testene faktisk), jentungen la beslag på sminken jeg tenkte å kaste og en god del endte opp tilbake i skuffen. Litt bedre ble det i alle fall.

Babysteps..

Skuffen under ble forøvrig også ryddet (litt). Og siden jeg innser at jeg har uhorvelig mye neglelakk skal jeg gå gjennom disse og kaste dem jeg ikke bruker (inn på rommet til jentungen).

Vektreduksjonsplanen er også i startfasen. Dette kan best illustreres sånn:

Jeg skal jo ikke kaste julekakene. Kransekakestengene gikk dog likevel i søpla, men alt annet skal altså spises opp. Hvordan er dette en del av en vekstreduksjonsplan spør du? Jo, jeg fyller fatet med en haug av julemenn og pepperkaker, som så blir spist av barna (og dessverre en del også av mannen og meg). Det som ikke blir spist blir etterhvert hardt, og kan dermed kastes. Sånn tømmes kakeboksene sakte, men sikkert. Innen januar er omme er de nok helt tomme. Og da blir det et hardere regime på hva man putter i munnen, i alle fall på hverdagene. Dette høres sikkert rart og muligens også patetisk ut for deg, men i mitt merkelige, lille hode er dette helt fornuftig..

Jeg tømmer huset for fristelser og blir samtidig lei av søtsaker..

Litt ekstra trim har det også blitt. Mannen hadde nemlig den geniale ideen å kjøpe en kjelke som nesten veier mer enn minsten selv i bursdagsgave til ham. Populært selvfølgelig. Problemet er at det er jeg som må dra denne tunge kjelken opp alle bakkene til barnehagen om morgenen. Her snakker vi blodsmak i munnen, svette og tårer. Virkelig!

Tøff, men tung – her får blodpumpa kjørt seg.

Jeg er så svak på akkurat dette punktet at jeg gjerne jukser på veien til barnehagen, og heller bruker det adskillig lettere akebrettet. Ikke fullt så populært hos minsten. Men jeg er tross alt over førti, og den gamle kroppen min kan rett og slett gå i sjokk av sånne påkjenninger. Helse foran kjelke der altså! Jeg skal tross alt overleve dette året også!

Og sånn går altså disse første, litt kjedelige dagene og ukene av 2018 i kaoshjemmet. Babysteps til en bedre og ryddigere hverdag..

#kaosfamilien #hverdagsliv #mål #planer #babysteps