Rampenissene våre er fra Texas. Litt sånn cowboyrampenisser. Ligger i genene. Det fikk vi tydelig se en morgen da vi kom ned i stua. Her var det full rodeo.
Her var de virkelig i sitt rette element. Jeg smeltet helt da jeg så lykken skinne i ansiktene deres. Til og med Grinche-nissen var overlykkelig. Jeg hadde rett og slett ikke hjerte til å ta fra dem kua, som de faktisk hadde stjålet fra mannen min. Dessuten var det lørdag akkurat denne dagen, og da skal man jo ha det litt moro. Kua derimot, var ikke helt enig. Rampenissene hadde jo herjet med henne hele natten, og en eller annen gang i løpet av dagen ble hun fryktelig lei og satte i noen skikkelige sprell. Og selv om rampe/cowboynissene har rodeo i blodet, har de også bodd i Norge i flere år nå. De er kanskje ikke like stødige på ku-ryggen lenger. For å gjøre en lang historie kort: her vant kua.
Det ser ille ut. Jeg var sikker på at her var det både benbrudd, armbrudd og det som verre er. De lå liksom ikke i de beste vinklene. Men heldigvis ble det bare noen blåmerker og et par forstuinger. Og et par veldig skadeskutte stoltheter. Nå halter to stykk rampe/ex-rodeonisser rundt og skuler mot kua som står stolt og hoverende på plassen sin øverst i reolen. Tror det blir en stund til neste ridetur for disse to..
