Vær hilset mørketid

November har aldri vært min favorittmåned. Langt fra. November er for meg mørk, kald og litt lang. For på et eller annet tidspunkt begynner jeg å lengte etter desember, advent og julekos. Utover i november begynner det å klø i fingrene etter å få frem litt julepynt, noe som resulterer i at tiden mot desember går ekstra treigt. Det er ikke sjelden at jeg blir ekstra humørsyk denne måneden. Men i år håper jeg på en litt lysere og lettere mørketid. Denne måneden ønsker jeg å se fremover. Finne igjen meg selv litt. Og hvis det for eksempel måtte innebære litt tidlig snikjulepynting – ja da får det bare være sånn!

Jeg har ikke mange bilder av mørket. Men dette passet jo egentlig midt i blinken. Det er tidlig ettermiddag og allerede bekmørkt. Men heldigvis finnes det også lys..

De siste månedene har vært utrolig tøffe. Innimellom mye tøffere enn det jeg har gitt inntrykk av her. Og tøffe tider vil fortsatt komme. Det er ikke til å unngå. Nå er det fem måneder siden tragedien rammet. Det er selvfølgelig ikke en dag der jeg ikke tenker på Megan. Ikke en dag der jeg ikke savner henne og tenker på hvordan livet skulle ha vært nå. Samtidig går livet også videre. Selvfølgelig gjør det det. Selv om vi, og aller mest jeg, lever med det som har skjedd hver dag, så er det ingenting rundt oss som stopper opp. Og godt er det. Det hadde kanskje vært annerledes om Megan hadde vært vårt første barn, men takket være de tre barna vi har måtte jeg prøve å hoppe inn i livet igjen med en gang jeg var utskrevet fra sykehuset. Innimellom lite lystbetont, slitsomt og utfordrende – andre ganger veldig bra. Det er godt å få alle opplevelser litt på avstand, selv om det på andre måter fortsatt føles veldig nært. Godt å kjenne at det går bittelitt mer frem enn tilbake.

Og sånn er det jeg ønsker at november skal være. Jeg ønsker å fortsette og bevege meg fremover. Finne små lyspunkt selv i det kalde og mørke. Sette mer pris på dette livet som kan være både brutalt og vakkert på samme tid. Lage fine øyeblikk med de nærmeste. Kanskje feire Thanksgiving og gjøre unna julegaveinnkjøp. Åpne opp desember for bare kos. Joda, sistnevnte tenker jeg hvert år. Det skjer aldri. Men kanskje 2019 er året? Noe må da gå min vei også i år!

2 kommentarer
    1. Hei🙋 Leser alt -og kommenterer endelig! Idag når jeg så på datoen,lyst å sende en stor klem og mange tanker -på en spesiell minnedag om Megan’din💖💫🌼 SÅ FINT minnested hun har fått -med steinen på plass,noe av det nydeligste jeg har sett,med ALLE detaljene…😄😍🌟 Og så spesielt og god-vondt den kom på plass på bursd din!!! Mer mellom himmel og jord -igjen… Gjorde dagen LITT “bedre” -kaanskje! Den beste “gaven”… Selv om du såklart setter det fra mann og dine 3 på jord like høyt (minus forkjølelsen😂😜) Gratulerer med dagen på etterskudd du flotte eksemplar kvinne og mamma,og englemamma -og det til også de andre 3,så fine navn de også fikk!!!😃👑☕🍰🎶 Forstår uten problem at bursdag ikke var moro i år -med alt…😧😢 1år siden faren din også… BRA du likevel gjorde det beste ut av det -prøvde,glede deg over div,det fra dine 4 kjære her osv -og andre,det der er du SÅ god på!!!😊😄😎👊👏 OG SÅ spesielt med gaven fra faren din -kortene,som kom frem i år -såååå godt,fint,spesielt og symbolsk -og igjen,tror pga er mer mellom himmel og jord…❤❤❤
      Ang.bli lett syk,VANLIG vet du nok eks i din sit,sorgen,tar nesten all energi osv,så lett få “alt,” dessv… Sorg er beinhardt arbeid vet du -bedre enn de fleste!😭😥👊
      Håper du -evt dere har fått noen å snakke med nå,hos jordmor el annet!!🙏💜💚
      God vinterhelg kjære du😘🙌
      Ta godt vare på deg selv -og hverandre -og uerstattelige minner!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg