I natt var det 12 år siden vi raste mot Ullevål i 170 km/t. 12 år siden jeg kjeftet på mannen fordi han kjørte med nødblink på, fordi det var så flaut. Ikke at det var så mange andre ute og kjørte på den tiden uansett. 12 år siden vi kjørte tvers over en rundkjøring (og med vi mener jeg mannen), og 12 år siden jeg nektet mannen å parkere rett foran sykehusinngangen. Her skal ting skje i ordnede former og på oppmerkede parkeringsplasser, selv om jeg må krøke meg fra parkeringsplassen og opp til føden med et hode mellom beina. For noe fødestue kom vi oss aldri til, en turbojente så dagens lys rett etter ankomst på undersøkelsesrommet. Definitivt min morsomste fødselshistorie. Men skulle den gjenta seg, lar jeg mannen parkere utenfor inngangen.
I dag er hun altså 12 år, hun som gjorde meg til tobarnsmamma og jentemamma. Og jenta mi har hun i aller høyeste grad vært hele veien siden det. Og det vil hun forhåpentligvis alltid være! En gang en liten tulle med lyse krøller, nå en sprek og tøff fotballjente. Det har gått så fort!
Jeg er så stolt av denne flotte jenta! Hun har et hjerte av gull, og er full av omsorg for alle. Hun har bein i nesa, og er ikke redd for å stå for det hun tror på. Hun er tøffere enn toget på fotballbanen, og er heller ikke redd for å kapre en mannlig hovedrolle i skuespill på skolen. Helt motsatt av mora, egentlig. Og det er jeg fryktelig glad for! Hun er en sosial sommerfugl, men liker også innimellom å være helt for seg selv på rommet sitt. Det er ikke nødvendigvis så mye vi ser av henne når hun er hjemme. Hun er skoleflink og får alltid gode skussmål av lærerne. Hun er overraskende flink med sminkekosten, og jeg har nettopp funnet ut at hun lager verdens beste brownies (noe som absolutt skal utnyttes fremover).
I det siste har jeg sett på denne jenta med en viss undring. For hun er ikke lenger det lille barnet hun nettopp var. Hun er i ferd med å forandre seg til en ung kvinne. Og det er så rart for mammahjertet. En helt ny verden. En helt ny jente. Og jeg vet allerede nå at hun kommer til å vokse opp til å bli et godt menneske. Med alle hennes gode kvaliteter er jeg ikke et gram i tvil. Selvfølgelig vil det komme utfordringer på veien, men det vil hun takle. Og vi vil alltid være der og støtte henne så godt vi kan. Tvil aldri på det, jenta vår!
Denne dagen og denne helgen er din, fine 12-åringen vår. Du skal feires, og du skal stråle som bare du kan! For selv om du er inne i en noe mer hormonell fase av livet, har du og vil du alltid være sola vår!
Gratulerer med dagen, verdens fineste jente! Verden ligger for dine føtter!
