Om jeg angrer?

Det finnes bare et ord som kan beskrive denne uken: kaotisk.

Den startet sånn, og det har på en måte satt standard for resten. På mandag satte vi nemlig i gang med del to av prosjekt nye garderobeskap på barnerom. Minstens rom ble satt i stand for noen måneder siden, ungdomsrommene har bare ventet på tiltakslyst og rydding. Nå var det altså på tide å sette i gang på jenterommet, og bildet over viser resultatet av tømming av gammelt skap og kommode. I tillegg gikk tre sekker til Fretex. Snakk om overflod! Til vårt og hennes forsvar: mesteparten er arvet.

I løpet av kvelden hadde jentungen gjort om lillebrors rom til walk-in-closet.

Eller var det kanskje all over the floor-closet?

Flaks at minstemann foretrekker stua fremfor rommet sitt. Og enda mer flaks (ja, dette er ironi) at minsten ble syk og tilbragte hele tirsdagen på legevakt og sykehus. Kjipt å miste en hel dag når man bare vil bli ferdig og få orden på kaoset. Jeg blir nemlig sånn passe stresset av det. Er liksom nok kaos i topplokket mitt, da vil jeg helst ha litt orden rundt meg i det minste. Man kan trygt si at jeg har forbannet og angret dette prosjektet vårt x antall ganger hver dag siden mandag.

Heldigvis, og aller viktigst, minstemann er bedre. Han fikk seg en ambulansetur og ble sjekket opp, ned og i mente. Katestrofetankene mine var heldigvis ubegrunnet denne gangen også. Hva som egentlig feilte ham fant de ikke ut, men alvorlig er det i alle fall ikke. Og mor er takknemlig både for det og for at legevakt og sykehus tok oss på alvor og tok så godt vare på det mest dyrebare.

Nå er han hjemme, litt redusert men absolutt på bedringens vei. Og skap-prosjektet kunne gjenopptas. I går kveld øynet jeg en ende på kaoset.

Og i dag, mens jeg fordypet meg i vasketorsdag (“ordnung muss sein” der man kan få det, hovedsaklig i første etasje akkurat nå), tryllet mannen på plass skapdørene.

Nå gjenstår det bare å få ryddet vekk og på plass alt som står i gangen, og ikke minst alle klærne på minstens rom, så kan jeg kanskje få bittelitt ro i hodet igjen. Før vi gyver løs på eldstemanns rom. Jeg gleder meg..

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg