Jeg hører dem skråle og le. Fem jenter stuet sammen på jentungens lille rom. Jeg er litt usikker på hvordan 1-metersregelen praktiseres der oppe, men de er vel uansett det som kan kalles korona-venner. Det får gå. For i dag fyller hun 13 magiske år, og venninnene har strømmet til. Jeg smiler for meg selv. Blir varm om hjertet. Jenta mi er lykkelig.

Så stikker det til. Minnene om alt som har vært. For jeg har selv vært ung, akkurat som henne. Jeg var på langt nær like kul, men jeg kjenner meg likevel igjen. Og jeg tenker på alt hun skal gjennom. Alt hun skal oppleve, både på godt og vondt. Akkurat som jeg selv har gjort. Hun har akkurat begynt på livet. Høydepunktene står i kø foran henne. Sikkert nedturene også, men det er gjerne høydepunktene vi husker aller best.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tankene drar meg tilbake til min egen ungdom. Da livet var fullt av herlig kaos og vennene var det viktigste i verden. Og jeg tas 13 år tilbake i tid, til et rom på barselhotellet på Ullevål, mannen og jeg sammen med en ettåring og en helt fersk verdensborger. Jeg kan fortsatt kjenne på lykkerusen, skyhøy på adrenalin etter en litt for kjapp fødsel. Kanskje den beste tiden i livet, selv om det var komplett kaos med to små på rappen, oppussing av rekkehus og bryllupsplanlegging på toppen av det hele. Nå fatter jeg ikke at jeg orket, men jeg er likevel glad for å ha opplevd det. Høydepunkt på høydepunkt. Og nedturer. Mange nedturer. Men dem vil jeg ikke tenke på i dag. Bare det gode. Der hun er et av de desidert største høydepunktene.

Jeg ser på henne i dag, og kjenner et stikk av vemod bak gleden. For hun har blitt så stor. Og jeg har blitt…eldre.. Mine aller største høydepunkt ligger bak meg, hennes ligger foran henne. Og jeg må bare prøve og henge med så godt jeg kan. Støtte henne når livet butter mot og glede meg med henne når solen skinner. Og jeg kjenner at jeg både gleder og gruer meg til å se hva fremtiden har i vente for henne. Men jeg gleder meg mest. For jeg vet at hun vil klare seg helt fint. For hun er sterk, tøff og modig. Godhjerta og omsorgsfull. Viljesterk og høylydt. Morsom, sosial, vimsete og vakker. Og sporty. Fotballen er fortsatt på førsteplass i livet hennes. Hun er en perfekt miks av det ene og det andre. Og om jeg skal si det selv, og det gjør jeg jo, hun er bare veldig, veldig fin.

Fem jenter forsvinner ut døra. Ut på eventyr. Og jeg sitter smilende igjen. Jeg føler meg plutselig både rik og heldig som får lov til å følge med den ferske tenåringsjenta mi fra sidelinja. Som får kjenne meg igjen, mimre tilbake og nikke gjenkjennende. Som får se små glimt av den gamle meg gjennom hennes ungdom. Jeg gleder meg til fortsettelsen!