På denne Kvinnedagen tenker jeg litt ekstra på alle kvinnene i mitt liv. Jeg er heldig som har vokst opp med sterke kvinneforbilder både i nær familie og rundt meg. Jeg er heldig som har truffet mange sterke kvinner på min vei, gjennom lærere, venner og bekjente. Og gjennom utvidet familie både på min og mannens side. Alle sterke, flotte kvinner som jeg er takknemlig over å ha i livet mitt. Ingen nevnt, ingen glemt.

I dag vil jeg derimot dra frem de to aller viktigste kvinnene i livet mitt. Aller først min sterke mamma. Uten henne (og pappa selvfølgelig) hadde det ikke vært noe meg. En skrekkelig tanke egentlig, tenk så tom og kjedelig verden hadde vært da! Neida, verden hadde nok klart seg. Men jeg er i alle fall glad for at jeg ble til. Og selv om jeg som barn nok ikke så det, så ser jeg nå hvor sterk mamma var gjennom oppveksten min. Hvor tøft det var for henne. For livet var ikke bare enkelt. I lange perioder var hun i praksis alenemamma for meg. Det var mye hun og meg mens pappa reiste rundt som helikopterpilot. Hun måtte takle mye alene. Jeg var nok ikke verdens enkleste barn å håndtere, og i tillegg måtte hun ta seg av jobb og hjem. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde klart det selv, alt det hun sto i og måtte ta seg av alene. Men hun klarte det, og selv om det har vært mange hinder på veien, så klarte hun å oppdra en ganske OK datter til slutt. Hun er fortsatt like sterk nå. Hun klarer seg fortsatt alene og står på så godt hun kan. Jeg skulle ønske hun ikke måtte gjøre alt alene, at vi for eksempel bodde nærmere og kunne hjelpe henne i hverdagen, spesielt nå som hun begynner å bli eldre. Men sånn er det dessverre ikke.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kjære mamma! Takk for alt du har gjort for meg. Alt du har ofret for meg. Unnskyld for all smerte og grå hår jeg har gitt deg langs veien. Jeg er stolt av deg og jeg er glad i deg. Og jeg bøyer meg i støvet over styrken din.

Så har vi viktige kvinne nummer to, ikke dermed sagt at hun på noen måte er en toer. Hun er vel strengt tatt ikke en kvinne heller. Når blir man egentlig det? Hun er jente. Hun er 13. Og hun er datteren min. En av de tre aller største prestasjonene i livet mitt. Den eneste datteren jeg har her hos meg. Og selv om hun bare såvidt har begynt på livet, på tenårene, så bøyer jeg meg i nesegrus beundring over dette unikumet av en jente. Det er mulig at jeg ikke er helt objektiv her, jeg har tross alt både laget henne (nesten) helt selv og hatt ansvaret for henne hele veien, men hun er en ganske flott jente altså. Om det er takket være meg er jeg noe usikker på. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig sto det en ung og sterk kvinne (ja, så er hun kanskje en kvinne likevel da) foran meg. Sterk på flere måter enn en. Sterke meninger, sterk vilje og en sterk kropp. Alt på samme tid. Dette er jenta som glatt tar over 200 kg i beinpress og tar utallige knebøy med lillebror over skuldrene. Jenta som kan stråle i gallakjole på kvelden og rase rundt på fotballbanen som en liten bulldoser neste morgen. Hun er fortsatt bare 13 år, 14 om et par måneder. Så mye er i endring. Både kropp og følelser. Hun holder på å finne seg selv, og det er ikke bare lett, verken for henne eller oss rundt. Det kan gå en kule varmt når hormonene raser som verst. Det er ikke så lett å stå i livet en plass mellom barn og voksen. Men hun er fortsatt den aller beste jenta jeg vet om. Og aller mest beundrer jeg hvor hardt hun jobber for målene sine. Hun får ikke noe gratis, men jobber hardt for det hun drømmer om. Jeg skulle ønske jeg var like målbevisst da jeg var tenåring. Hun er ganske enkelt helt rå!

Kjære jenta mi! Jeg vet at livet ikke alltid er like lett, og du skal gjennom mange både opp- og nedturer. Men jeg vet at du alltid kommer styrket ut av enhver situasjon. Jeg vet at du har styrken, målbevisstheten og driven til å nå de fleste mål, uansett hvor vanskelige de måtte være. Du har hjertet og godheten. Du har personligheten og den «fjollete» humoren. Og du vil alltid ha pappa og meg i ryggen og på sidelinjen (bokstavlig talt). Vi heier på deg. Alltid. Uansett. Jeg vet ikke helt hvordan jeg klarte å oppfostre en datter som deg, jeg føler på ingen måte at jeg kan ta på meg æren for den du har blitt, men jeg er så ufattelig stolt av deg. Mer enn du aner!

Til dere to og alle andre flotte og sterke kvinner der ute, både kjente og ukjente, denne dagen er din. Gratulerer med dagen!