Forrige uke satt jeg og så på nok en pressekonferanse om korona-situasjonen, og bet meg i merke ordene til Bent Høie. Dem om å tenne lys. Jeg elsker denne tiden med lys og julepynt, så jeg var ikke vond å be. Faktisk så hadde jeg gått og klødd etter å finne frem julepynt og julelys et par uker allerede, men frem til Høie ba hele Norge tenne lys så holdt mannen meg tilbake. Men nå var det jo fritt frem! Dagen etter var all julepynten nede fra loftet. Jeg har klart å la mye bli liggende i eskene, men allerede forrige torsdag hang det lys i flere av vinduene våre.
Julegardinene dukket visst også opp. Og gull, røkelse og myrra. Røkelse i alle fall. Litt annen pynt måtte også ut av eskene sine, men alle nisser er fortsatt innestengt en liten stund til.
Ute har vi fått julelys både i hagen og foran huset, det er jo så koselig! Julestemningen har ikke kommet enda, men jeg kommer garantert ikke til å bli lei av julepynt før jul selv om jeg er bittelitt tidlig ute. Minsten, min partner in crime, er om mulig enda ivrigere på å pynte enn meg. Han er en skikkelig julegutt, virkelig elsker alt desember har å by på. Skulle bare mangle, han som faktisk tyvstartet livet med noen uker bare for å få med seg julefeiringen. Han var klar til å få frem julepynt med en gang Halloween var overstått. Nå spør han flere ganger om dagen når vi skal sette opp juletreet. Jeg prøver å holde litt igjen, men kjenner at også det nærmer seg. Etter at vi kjøpte ekte plasttre har vi gjort det til en vane å sette det opp tidlig. Nyte synet gjennom hele desember. Ingen av oss blir lei av det, og alle misliker det like mye når vi pakker alt ned igjen i begynnelsen av januar. Og Bent Høie har rett, i år er det ekstra viktig å pynte og lage det koselig rundt seg. Så julegutten skal slippe å mase så mye lenger. Lørdag er en fin dag tenker jeg. Først juletrepynting og så en litt forsinket Thanksgiving-middag. Det høres ikke feil ut. Nå skal det bli førjulskos!
