I det siste har jeg prøvd å ta tak i bloggingen igjen. Istedenfor et innlegg hver tredje måned eller så, har jeg faktisk klart å skrive et innlegg hver dag de siste par ukene. Om jeg ønsker eller klarer å opprettholde det er jeg derimot ikke så sikker på. For hvor mye har jeg egentlig å skrive om? Jeg innser sakte men sikkert at både jeg og livet mitt er relativt kjedelig. Hvem vil egentlig lese om hverdagen til en trebarnsmor som snart er halvveis til 90? En som lever et helt vanlig liv og er helt ordinær på alle måter. Det er ikke særlig spennende. Ikke kan jeg plassere meg i noen spesiell kategori heller. Ikke matblogging, ikke interiørblogging, ikke treningsblogging, mote, skjønnhet eller en annen interessant nisje. Jeg er ikke spesialist på noe. Annet enn ufrivillig abort og dødfødsel. Det er jeg ganske god på. Rene eksperten. Men jeg kan jo ikke skrive innlegg på innlegg om det liksom. Det er egentlig litt trist å tenke på, men jeg la merke til at interessen for bloggen min økte da jeg var gravid og den første tiden etter vi mistet Megan. Graviditet og personlig tragedie selger. Hverdagslivet er ikke like spennende.
Men hverdagslivet er nå det jeg er best på. Det er det jeg lever hver dag. Ikke spennende i det hele tatt. Ikke veldig interessant. Og ikke så veldig mye å skrive om. Men jeg er fornøyd med det livet likevel. Heller det enn drama og tragedie. Et helt vanlig, uinteressant liv. I går var det eneste ekstraordinære som skjedde at jeg måkte vekk snø fra terrassen i håp om at det snart skal bli snøfritt. Tror nok jeg må vente en god del dager til før det skjer og drømmen om en påske i den utendørs godkroken blir en realitet. Blir vanskelig å bære utemøblene gjennom snøen som fortsatt ligger i hagen. Men en kaffe i solveggen fikk jeg nå likevel. Og vannblemmer, sår og verkende muskler attpå..
Og så langt i dag: vasketorsdag. Ikke mye å skrike høyt om med andre ord. Bare helt vanlig. Helt kjedelig. Helt uinteressant. Og egentlig helt OK.
Det er nok mange som gidder å lese, blant annet jeg. Jeg er ei mamma/bestemor på halvveis til 100 snart jeg, og det skjer ikke veldig mye spennende i mitt liv om dagen heller. Men, en hverdagsblogg er en hverdagsblogg ❤️❤️❤️
Så hyggelig at du leser! Foretrekker egentlig å lese hverdagsblogger selv jeg. Det er tross alt det som er livet (for de fleste).😊
Jeg sier det samme, og skal man holde en blogg gående så er det det som skjer i hverdagen man holder ut med lengst. Hverdagen er jo hver dag, den forsvinner liksom ikke. Ha en fin fredagskveld 🙂
Ja, det er liksom grenser for hvor mange «sensasjonsinnlegg» man kan komme med. De færreste har den type liv. Og for å være helt ærlig, jeg hadde ikke ønsket den typen liv heller. Ikke «ulovlige» reiser og ikke glansbilde, Botox og den slags. Fornøyd med det jeg har jeg!
God fredagskveld og helg til deg! <3
Så enig, det er jeg også 🙂
Sitter her og scroller og kom over bloggen din. Hva er kjedelig…tenker jeg, det viktigste er at en har det fint slik en lever. En lever ikke for å tilfredstille andre. Grunnen til at jeg valgte å svare var at jeg skjønte at også du har blitt filleristet av livet, det å miste de en venter på har en høy pris. Så fikk lyst til å si “ta vare på deg sjøl”, men det gjør du sikkert. Og fordi jeg skjønner du må like fotografering vil jeg kikke mer på blogginnlegga dine. For ord og bilder er aldri kjedelig. Ha en fin fredagskveld :).
Tusen takk for hyggelig kommentar! <3
Livet er ikke for pyser, men man gjør så godt man kan med de kortene man får utdelt.
God helg til deg! <3