Etter mye om og men, tester jeg nå for første gang ut et blogginnlegg fra min nye Mac. Å si at jeg er fortrolig med den, ville være å ta ekstremt hardt i. De siste dagene har vært fulle av blod, svette og tårer (eller i alle fall nesten) bare for å få satt den opp. Og mye gjenstår fortsatt. Men et test-blogginnlegg må det altså bli.
Jeg har hatt litt blandede følelser til hele dette byttet fra PC til Mac. Men når mannen går hen og kjøper et sånt nymotens glis, så må det jo brukes. Jeg har vært fryktelig fornøyd med PCen min, og kjenner den nesten ut og inn etter sånn ca. 10 år sammen. Muligens lenger også når jeg tenker meg om. Og følelsene rundt dette byttet stikker dypere enn bare det. For PCen var nemlig en gave fra pappa, og har vært flittig brukt til både jobbing og skriving. Jeg ville egentlig ikke erstatte den. Det føles litt som om jeg fjerner bit for bit av pappa fra livet mitt, og det vil jeg jo ikke. Så det er sårt. Men jeg vet også at den gamle PCen har begrenset levetid, og jeg trenger noe å kunne fortsette og jobbe på.
Så da blir det noen tårer, litt tungt hjerte og litt banning og steiking fremover, før jeg forhåpentligvis blir godvenn også med Macen. Og forandringene i livet bare raser på..
Kilden til ufattelig mye irritasjon.. Det kan bare gå oppover herfra!
