En ny uke er i gang, og dette blir en skikkelig annerledesuke her i huset. For jentungen har reist avgårde på leirskole, og jeg sitter igjen med mann og to sønner. Tre gutter altså. Tre sånne som lar doringen stå oppe, skvetter litt både her og der, promper, raper og klør seg på tissen. Og dette er bare en liten brøkdel av de guttetingene de foretar seg i løpet av en dag. Mammahjertet skriker etter jentungen. Jenta i meg skriker etter en likesinnet. En medsammensvoren. En som ikke nødvendigvis ler av en høylydt promp, men heller holder for nesen og brekker seg. En annen som har et noenlunde normalt forhold til personlig hygiene. Som sitter når hun tisser og bæsjer roser istedenfor illeluktende ruker som henger igjen nedover doskåla.
Aldri har jeg sett verdien av en datter mer enn jeg gjør i dag. Vi forstår hverandre på et helt annet plan, hun og jeg. Og nå må jeg klare meg uten henne helt til fredag. Jeg tror denne uken blir tøffere for meg enn den måneden hun måtte klare seg alene med pappa og brødrene i fjor. Jeg gleder meg allerede som en unge til fredag, til å få et snev mer balanse og feminitet i huset igjen.
På den positive siden: jeg tror det blir mye mindre klesvask enn vanlig denne uken. For gutter bytter ikke klær flere ganger om dagen, og kan godt bruke klærne de har på seg mer enn en gang før de legges til vask (eller slenges i en haug på gulvet). Dette inkluderer (dessverre) også underbukser og sokker. Sannsynligvis trenger jeg rett og slett ikke å bevege meg inn på vaskerommet før jentungen kommer hjem. Aner jeg en bitteliten husmorferie?
Ha en fin mandag og en strålende, ny uke!
