Nest etter fredag er kanskje lørdag min favorittdag. I alle fall de lørdagene mannen har fri. Sånne som i dag. Et raskt blikk på kalenderen viser også at denne lørdagen er litt spesiell. 29. februar. Den datoen ser man jo ikke så ofte. Skuddår. Jeg føler nesten at vi har fått en bonusdag. Litt sånn som når det er 3 for 2-tilbud på butikken. Og jeg kjenner at jeg får lyst til å ta litt ekstra vare på denne dagen.

Selvfølgelig kunne jeg brukt den til å ergre meg over snøen som har kommet i løpet av natta. Nesten ikke snø hele vinteren, og så kommer den akkurat når våren skal starte!?! Nei, dette synes jeg ikke noe om. Men akkurat i dag skal jeg bite det i meg. Jeg skal heller klage dobbelt opp når jeg står kald og våt for å se datteren spille fotballkamp i morgen – om den ikke blir avlyst på grunn av snø da. Vi er jo ikke vant til sånt lenger!

Jeg kunne også brukt dagen til å bekymre meg over Corona-viruset. Men akkurat det er jeg foreløpig særs lite bekymret for. Min største frykt der er muligheten for å måtte hamstre mat og ellers om det vil påvirke hverdagslivet i noen grad. Ikke noe hysteri her altså. Det eneste dette virus-utbruddet gjør med meg foreløpig er at jeg stadig vekk craver en kald Corona med lime. Kveldens lørdagskos kanskje?

Jeg kunne brukt denne bonusdagen til å gjøre det mange andre, og da spesielt damer, gjør i dag; nemlig å fri. Men forlovet ble jeg for snart 15 år siden, og etter det har jeg giftet meg med samme mann ikke bare én, men to ganger. Så et frieri er relativt unødvendig her.

Nei, jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg skal gjøre med denne ekstra dagen foreløpig. Annet enn å kjøpe dopapir da. For å tørke seg i rumpa må man gjøre også på skuddårsdager. Uansett hva dagen måtte bringe utenom dopapirkjøp, så skal jeg i alle fall prøve å gjøre den til en positiv en. En fin en. For sånne bonusdager som kommer bare hvert fjerde år, de kan ikke kastes bort!

Og med det ønsker jeg dere som måtte lese dette en strålende lørdag og skuddårsdag. Lag dere en ekstra fin en!