Det skal ikke gå på skinner

I går bugnet SoMe av glade barn, festkledde og lykkelige mennesker og ikke minst elegante 17. mai-pyntede bord med de deiligste retter. Virkelige glansbilder!

Hos oss var det litt mindre glansbilde. Eller, foruten noen små, hormonelle meltdowns fra en sliten, gravid mamma så var dagen fin den. Det ble til og med et Instagram/Facebook-bilde av tre relativt blide, festpyntede og mysende barn foran et norsk flagg som vaiet stolt på en flott solskinnsdag. Det var mer oppladingen som på ingen måte gikk på skinner. Men 16. mai er kanskje kaotisk for dem med glansbildene også?

Har vi nok flagg, mon tro?

Det startet egentlig veldig bra. Mannen hadde fri, og sola skinte. Jeg hadde en veldig positiv legetime og etter det lå dagen foran oss. Vi kunne handle blomster og mat i fred og ro. Til og med ta et par pølser på IKEA. Ekte hverdagslykke. Jeg var helt i rute til 17. mai, og skuldrene var lave. Helt til mannen på ettermiddagen fikk en uventet telefon som snudde opp ned på dagen. Han måtte drive «brannslukking», og dermed ble hans del av forberedelsene til nasjonaldagen plutselig mine. Og oppi det hele kom jeg på at jeg hadde glemt både viktige ting som måtte handles på apoteket og strømpebukser som faktisk gikk over magen. Og selvfølgelig ble en ledning overkjørt under plenklipping, bare sånn for sikkerhets skyld. Hallo stress!

Min planlagte kaffe i sofakroken ute utgikk med høye kneløft. Isteden kom monstermamma på besøk over vaskebøtte og stryking. Og hun er ikke helt god, altså.. Utpå kvelden kom jeg dog i mål, huset var rent og det var bare litt stryking som gjensto før jeg kunne synke ned i sofaen og se på semifinalen i MGP (eller, det heter kanskje ESC nå?). Skulle bare hive en frossenpizza i ovnen først, for middag hadde vi jo ikke rukket. Mens ovnen varmet seg opp, gikk jeg for å stryke skjorter og flagg. Endelig ferdig! Nå var det bare å fyre opp pizza’n. Men da jeg kom ut på kjøkkenet for å sette den inn, innså jeg fort og brutalt at ovnen allerede hadde fyrt opp noe helt annet.. For der luktet det mistenkelig brent og var sånn passe røykfylt. I stresset hadde jeg rett og slett oversett at det sto en langpanne brownies fra helgens bursdagsfeiring helt øverst i ovnen. Den var nå et stusselig syn.

Så fikk man testet brannvarsleren og luftet huset grundig. Greit det.. Og med en ny svingom med vaskekluten over gulvet, luktet det omsider litt mindre brent og litt mer rent igjen. Og så ble det mat til slutt, mens man fikk med seg avstemningen på MGP.

Konsekvensen av dette ble selvfølgelig at 17. mai startet med dundrende hodepine for undertegnedes del. Heldigvis hadde mannen fri (har vært dårlig med det de siste årene) og kunne stå opp med barna som skulle gå i tog rundt Skaugum sånn ca. før fuglene fes på morgenen. Så ble det en litt roligere 17. mai-morgen på mor. Jeg kunne faktisk vente helt til kl. 8 med å stå opp, noe som var sånn passelig uvant. Ikke trengte jeg å stresse så mye med frokosten heller, tiden var virkelig på min side. Noe flott oppdekket 17. mai-bord ble det heller ikke. Gjengen fikk pent hente maten jeg hadde laget fra komfyr og kjøkkenbord. Ble ikke noen Instagram-vennlige bilder av det, men jeg kjenner at det er helt greit. Barna fikk i alle fall det de ville ha.

Instagram-vennlig bilde av mor i fest-stas utgikk også, jeg følte meg mer som et digert, saftig jordbær i min røde mammakjole. Rød, hvit og blå var jeg i alle fall.

Så var det ut for å traske i tog gjennom bygda vår, noe som viste seg å bli litt slitsomt for en allerede sliten, gravid skrott. En stk. sliten rosaruss som måtte tisse midt i togruten var vel heller ikke så fryktelig glansbildeaktig. Men sånt skjer jo, russetiden er hard.

Vi holdt ikke ut gjennom hele programmet på skolen, for å si det sånn. Dermed gikk vi helt glipp av eldstemanns vinnerlykke på lodd og premieutdeling for mannens andreplass i luftgevær-skyting. Da lå én flat i sofaen inne og én i sofaen ute, begge med en kroneis godt plassert i hånden (og kanskje en i magen allerede også).

Grillmiddagen ble like lite Instagram-vennlig som resten av den kulinariske delen av 17. mai, men grillmat og en lett sommersalat er altså aldri feil. Samtidig må jeg rette en takk til dem som lager sånne ferdigbakstposer som man kun trenger å tilsette olje og vann i for å få en velsmakende brownie. Jeg hadde virkelig ikke orket å lage noe fra bunnen i går! Og når svigerinne, svoger og niese kommer på besøk med deilig, frisk ostekake og vi kan sitte utendørs til sent på kveld, da kjenner man at jo, 17. mai ble jammen fin i år også.

I dag restitueres det..

Follow my blog with Bloglovin

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg