Corona-sliten

Corona. Korona. COVID-19. Kjært barn har mange navn, eller? Det er mulig at jeg blir halshugget for dette innlegget, men seriøst, er det bare jeg som blir litt sliten av å bli bombardert av nyheter om dette viruset dag ut og dag inn?

For all del, det kan kanskje virke sånn, men jeg er ikke ignorant. Jeg ser omfanget av dette viruset. Jeg ser hvordan det påvirker verden. Og jeg ser at Norge muligens har ligget litt bakpå i forhold til dette. Det er absolutt en del som skurrer i forbindelse med spredningen her til lands. Og jeg ser at det muligens vil få store konsekvenser både for mennesker og samfunn. Og jeg synes det er helt greit med de tiltakene som blir gjort. Holmenkollen for eksempel. Selv om det så litt stusselig ut på TV-skjermen i går, så skjønner jeg at det ble avlyst. Og jeg tror nok det var en riktig avgjørelse også, selv om mange likevel stuet seg sammen i trange t-banevogner og tok seg opp i marka. For vår del var det til og med praktisk at det ble avlyst, da vi skulle til samme område for at jentungen skulle spille futsal. Vi slapp både kø og parkeringsproblemer. Jeg tror også de som ivrige møter opp på tribunene hvert år overlever et år uten. Sikkert litt verre for dem som kommer langveisfra.

Jeg tenker litt på flyreisen vi skal ut på til sommeren, men håper at dette utbruddet har roet seg til da. For å si det sånn, en flyreise frister ekstra lite akkurat nå. Og som de fleste andre så har også jeg familiemedlemmer som kan være litt mer utsatt for å bli alvorlig syke av dette viruset enn andre. Det er ikke alle som er like unge lenger. Muligens er jeg selv litt ekstra utsatt. Og minstemann blir, selv om han såvidt vi vet ikke har noen underliggende sykdom, ofte litt ekstra syk når virus eller bakterier herjer i kroppen. Og nettopp derfor er vi også ekstra påpasselige med håndvask når vi har vært ute. Og selvfølgelig, skulle vi få viruset i hus, så forholder vi oss til karantenereglene (selv om bare tanken på 14 innestengte dager får meg til å gå på veggen). Vi vil jo ikke bidra til at andre blir smittet og at det potensielt får alvorlige konsekvenser.

Likevel klarer jeg ikke å kjenne på eller henge meg på hysteriet som råder i enkelte kretser. Og jeg synes det kan bli litt voldsomt. Selvfølgelig er opplysning viktig. Men mediene gjør kanskje litt for mye utav det. Det blir i alle fall litt mye for meg. Jeg synes det er litt kjipt når jeg får et akutt behov for å vaske meg om noen nyser i nærheten av meg. Jeg liker ikke følelsen av å hoste et lite host ute i offentligheten hvorpå jeg tenker at det burde jeg ikke ha gjort. Og jeg liker ikke usikkerheten jeg føler på når minsten er snufsete og jeg ikke vet om det er innafor å sende ham på skolen eller ikke. Han er jo ikke syk, og ingenting tilsier at vi er smittet av dette «populære viruset» (minstemanns ord etter en samtale på skolen). Likevel er jeg redd for hva andre tenker om jeg sender en småforkjølet gutt på skolen akkurat nå.

Men livet kan jo ikke stoppe opp. Vi kan ikke mure oss inne i frykt for å bli smittet. Man kan ikke sette hele landet i karantene og la alt stoppe fullstendig opp. Vi kan rett og slett ikke leve i en boble. Ei heller leve i frykt. Enn så lenge må vi bare leve nesten som vanlig, fremt til eventuelt andre og mer omfattende tiltak settes i verk. Vi må fortsette hverdagen med en god dose sunn fornuft og litt ekstra hygieneregler. Vi må puste med magen og forholde oss rolige.

Jeg har strengt tatt større bekymringer enn et hissig virus. Men jeg er veldig glad for at jeg har tatt tak i mine egne problemer og forhåpentligvis får gjort unna alle tester hos legen før viruset lammer også dem..

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg