Nok en morgen i Myrtle Beach. Det har vært mange av dem før. Da det var hjemme. Og trygt. Nå sitter jeg på et hotellrom, og kan dessverre ikke si at jeg føler meg trygg i denne byen. For 14 år siden var dette en fin by å være i. Et turiststed, ja. Men det var stort sett ikke der jeg oppholdt meg. En turistby er det fortsatt. I enda større grad. Flere svære hoteller har kommet opp langs stranden. Den er snart helt dekket. Og fornøyelsesparker har kommet til. Og nå, mens vi har vært her, har de satt opp barrikader langs strandpromenaden. På grunn av gjentatte skytinger i området. Gjenger og narkotikaoppgjør har tatt over der det verste før var fulle ungdommer. Det er trist. Og fattigdommen er ekstremt synlig rundt omkring. Byen jeg var så glad i, og forsåvidt fortsatt er glad i, har store problemer. Det gjør meg dessverre ingenting å dra herfra, men det har også vært godt å være her. Jeg har alltid lengtet tilbake. Nå har jeg avslutningen min.
Gårsdagen gikk med til å kjøre rundt til alle plasser jeg husker så godt. Vi hadde en del regn, så da var det en grei ting å gjøre.
Vi besøkte mitt gamle nabolag, som forøvrig var finere enn jeg husket. Greit med positive overraskelser også.
Vi dro til flyplassen jeg oppholdt meg en del på:
Og vi kjørte innom vakre Conway, hvor jeg gjerne skulle ha gått litt rundt. Men en biltur gjennom er bedre enn ingenting.
Dagen ble avsluttet med en tur rundt Broadway at the Beach, en plass jeg har gått mye. Og her var det også akkurat så fint som jeg husket, selv om mye nytt har kommet til også der. En fin avslutning.
Nå blir der frokost og en liten rusletur langs stranden før vi kjører videre til vakre Charleston. Mange fine stopp på veien også. To much to do, to little time..
God morgen fra sørstatene og fra vakre South Carolina! Jeg kan fortsatt ikke fatte at jeg er tilbake her. Det er rart og fint på en gang.
Gårsdagen gikk med til ca. 5 timers kjøring over to State lines. Først fra Virginia til North Carolina.
Her stoppet vi et par timer i vakre Wilmington som ligger ved Cape Fear River. Husker dere Cape Fear mon tro? I alle fall en fin plass å stoppe for en liten stund.
Jeg har en forkjærlighet for sånne små, amerikanske byer. Sånne med “historic downtowns”. Og ikke minst, her i sørstatene, jeg elsker de koslige “Southern houses”. Sånne flotte hus med søyler og veranda med gyngestol. Min gamle drøm var et sånt et. Her i området faktisk.
Og her i området er akkurat her. I går ettermiddag krysset vi grensen til South Carolina og kjørte inn i Myrtle Beach. 14 år etter jeg dro herfra. Det var nesten litt overvelde å se skiltene.
En gang hjemme, nå tilbake som turist. Det er både kjent og fremmed på samme tid. Tilhørigheten er der enda. Jeg får nesten tårer i øynene av å høre folk snakke med “southern twang”. Hyggeligheten og høfligheten. Så mye er forandret, både her og i meg. Men noen ting er fortsatt det samme. Det er virkelig godt å være her. Ringen er sluttet.
Nå nyter jeg en stille kaffestund før disse begynner å våkne. Disse som er her fordi jeg dro.
Det føles riktig det også. No regrets. Livet mitt er bedre fordi jeg forlot det som var her. Fordi jeg lot det gå. Jeg ville ikke ha byttet bort disse for alt i verden. Og i dag skal jeg ta dem med rundt på alle de plassene som en gang betydde så mye for meg.
Dag 2 i Washington DC var minst like imponerende som den første. Vi begynte med en metro/taxi-tur til det hvite hus hvor mannen byttet patch med en Secret Service-vakt. Moro for gutta.. Og moro for alle at da vi gikk nedover fra det hvite hus var det plutselig masse sirener før hele kortesjen til presidenten kjørte forbi. Mor selv ble så forfjamset at alt jeg klarte å ta bilde av i farten var en parkeringsplass. Så bar det nok en gang i taxi opp til the Capitol building. Store avstander, og føttene våre orket ikke mer. Vi spiste lunsj i the Capitol, og sånt gjør man ikke hver dag. Gøy å ha på repertoaret det. Hadde vi hatt mer tid ville jeg nok sett mer av innsiden, men vi nøyde oss med utsiden. Både dette bygget og Supreme Court over gaten er vakre og imponerende bygg, og sånne finnes det mange av i Washington. Jeg er rett og slett litt forelsket..
Jeg kunne virkelig pøst på med bilder her. Det er så vakkert! Må oppleves! Og mens vi var her kom også visepresidenten..
When in Washington altså..
Etter dette hoppet vi i nok en taxi og hentet bilen vår på hotellet. Vi orket rett og slett ikke å gå til metroen. Men den er suveren, og fortjener et bilde her den også.
Fra hotellet gikk turen gjennom ambassadestrøket, hvor vi fikk sett den norske ambassaden.
Utrolig mange fine nabolag i denne byen forøvrig. Og så Washington National Cathedral da! Herregud! For et bygg!
Vi avsluttet oppholdet i Washington DC med et besøk på Arlington National Cemetary og en svipp innom Pentagon.
Og så startet moroa med roadtrip. Vi kjørte kun et par timer ut av hovedstaden i går, og befinner oss i skrivende stund på et hotellrom i Petersburg, VA. Med de høyeste sengene jeg har sett og såre føtter..
Nå skal vi få oss litt frokost på Denny’s, en favoritt for barna. Så går ferden gjennom North Carolina og til min gamle hjemby Myrtle Beach i South Carolina. 5 timer unna. 14 år senere.. Det kribler i magen!!!
#sommer #ferie #roadtrip #usa #washingtondc #arlington #virginia
For en dag vi hadde i går! Føttene er såre og hodet fullt av fine inntrykk. Washington DC altså dere! Reis hit! Bare gjør det! Jeg har falt pladask. Det er så fint her! NYC kan ha skyskraperne sine for seg selv, dette er plassen å besøke om man skal ta en langweekend på østkysten.
Vi begynte dagen med frokost på en koselig liten plass i området vi bor i. Forøvrig et veldig OK område. Litt bohemaktig. Foruten en Starbucks har jeg ikke sett en eneste kjederestaurant eller kjedebutikk her. Sånt liker jeg. Man skal kunne gå til The Mall på 15-20 minutter herfra, men vi valgte Metroen. Og med tanke på hvor mye vi endte opp med å gå i løpet av dagen var det et veldig lurt valg! Vi knotet litt før vi skjønte billettsystemet på Metroen, men med litt hjelp fra en hyggelig ansatt gikk det greit. Dette var en veldig enkel og grei måte å reise på. Og kjapp; vi bor to stopp fra The Mall. Og jaggu rakk vi å se alt det viktige i de timene vi vandret rundt der. Vi startet sånn ca. på midten, ved the National Archives som er på bildene over. Så trasket vi ned mot the Washington Monument.
Og selvfølgelig måtte vi gå langs the Reflecting Pool og ned til the Lincoln Memorial. Og for dere som har sett Forrest Gump; her måtte jeg kjempe hardt med meg selv for å ikke løpe ut i vannet og rope: “Forrest! Foooorrest!”
Så tok vi en liten avstikker for å se etter Donald Trump. Tenkte vi skulle ta en liten alvorsprat om politikk, tupeér og selvbruningskrem. Men vi fikk bare sett Marine 1 fly forbi, også huset hans da..
Kanskje kan vi få tatt den praten med ham i dag, for vi må visst tilbake hit. Mannen og eldstemann har en liten hobby når vi er i USA, å samle på police patches fra stedene vi har vært. De har en rimelig fin samling allerede. Og i dag blir den beriket med en patch fra en vakt utenfor det hvite hus. For å si det sånn; jeg har en mann med talegavene i orden, uten frykt for å snakke med fremmede og med en bakgrunn og jobb som treffer mennesker i sikkerhetsyrker..
Etter all traskingen i varmen, var vi alle slitne og sultne. Spesielt minstemann var litt lei og tom for energi, til tross for at han satt mye i vogn. Men å finne spiseplasser i dette området var ikke lett. Vi måtte traske tilbake til The Mall, blidgjøre minsten med en karuselltur og så gå inn på the National Air & Space Museum der vi fant en food court. Vi rakk akkurat inn der før regnet kom. Og da snakker jeg regn i strie strømmer altså. Og etter litt mat og hvile var alle fit for fight igjen. Minstemann var i himmelriket og sprang rundt som en gærning. Her var det virkelig mye å se for både liten og stor. Og ikke minst; det var gratis! De fleste museene her er visst det. Og det er mange av dem. Her trengs det flere dager om man skal få med seg alt.
Siden det regnet hadde vi tenkt å gi oss her, men så var vi egentlig ganske nær the US Capitol. Så da kjøpte vi regnponchoer og fikk like godt med oss den også. Litt amputert ble det, så jeg må nok tilbake i dag for å ta flere bilder. Dette er et imponerende og vakkert bygg!
Og her kom regnet igjen, så vi trasket tilbake til metroen og dro slitne hjem til hotellet hvor vi tok en rolig kveld med middag i lobbbyen.
Jeg kan faktisk ikke fatte og begripe at vi gikk rundt hele The Mall. Det hadde jeg ikke trodd vi skulle klare. Og jeg er imponert over at barna orket dette uten mye klaging. Det er store avstander. Og det var varmt før regnet kom – og så ble det jo vått.. Om vi skulle gjort noe annerledes hadde vi kanskje spart oss litt såre føtter ved å ta en hop on-hop off buss. Gjør det i dag! Og så skulle vi kanskje tatt med litt proviant. Og så var det litt skuffende at det var mye anleggsarbeid langs the Mall, men oppgraderinger må vel til. Også burde vi kanskje vært litt flinkere med solkrem..
Dagens planer er altså en retur til det hvite hus og the Capitol, også vil jeg også se the National Cathedral før vi forlater denne fantastiske byen. Så planlegger vi stopp på Arlington National Cemetary og Pentagon før vi setter kursen videre nedover østkysten mot min gamle hjemby Myrtle Beach. Det kribler i magen..
Dere får tilgi meg om det blir litt dårlig kvalitet på innleggene mine, som nevnt er det litt knotete med mobilen og jeg sliter litt med avsnitt og bilder som kanskje blir liggende feil vei. Jeg får heller rette opp i det etterhvert.
Pilotdatteren med flyskrekk overlevde nok en flytur i går. To faktisk. Og det gikk endatil overraskende bra! Selv under turbulensen når vi kom inn mot kysten av nord-Amerika var levelig. Måtte bare puste litt ekstra og be til høyere makter én gang. Og jeg så nesten ikke på klokke eller flyinformasjon. Jeg fikk med meg en hel film (sånn til dels), og en haug med episoder av the Big Bang Theory. Jaggu ikke dårlig for meg og være. Dog opplevde jeg øyeblikk av total angst da jeg duppet av under filmen og våknet av en hylende alarm. Jeg bråvåknet og var overbevist om at alarmen var i flyet, og skjønte ikke hvordan mannen kunne sove gjennom det. Dyttet til ham i panikk før jeg flau innså at lyden kun var i mine øretelefoner. For en lettelse!
Nå er vi installert på et digert hotellrom i Washington DC. Kan ikke klage. I skrivende stund er klokken 07:35 lokal tid, og bare resten av gjengen våkner skal vi ut å utforske byens severdigheter. Planen er å reise videre i morgen, så vi har dårlig tid.. Jeg innså allerede da vi kjørte inn i byen i går kveld at vi ikke har satt av i nærheten av nok tid her. Jeg elsker det jeg har sett av denne plassen allerede, og tror ikke det blir dårligere i dag. Der New York bare er en storby og turisthavn, har Washington en helt annen sjarm med koselige gater, fine bygninger og townhouses som jeg bare faller helt for. Jeg tror nok dette er en plass jeg må tilbake til.
Håper jeg får delt litt mer bilder etterhvert. Må skrive fra mobilen nå som vi er på veien, så jeg knoter litt. Litt lettere å legge ut sånt på Instagram og Facebook, så det er mulig jeg prøver på det. Følg meg gjerne, linker finnes i forrige innlegg. Da skal jeg drikke opp morgenkaffen min (elsker hotellrom med kaffemaskin på rommet), og etterhvert begi meg ut i Washingtons gater, til the Mall og det hvite hus. Donald Trump, du er herved advart..
Du vet at ferien nærmer seg når det plutselig blir fint vær, alle pene og passende shortser er pakket ned og du må finne frem en som er hakket for liten..
Du vet at ferien nærmer seg når det er dugnader og avslutninger i øst og vest..
Du vet at ferien nærmer seg når huset flyter over av kofferter..
Denne helgen ble tilbragt på bøljan blå, tur/retur Oslo-Kiel. En tur jeg ikke har tatt siden jeg var tenåring. Standarden på båtene har hevet seg en del hakk siden den gang gitt. Er ikke så ulike cruiseskip disse båtene nå, dog mangler enda noen hakk på standard og service før man når helt dit. Men nå er vel ikke dette målet heller, det er jo også en bilferge. Men som minicruise; tipp topp der altså!
Fine lugarer var det, og nydelig mat. Spesielt gourmetmåltidet vi hadde som en avslutning på turen og ekstra feiring av svigerfars 70-årsdag. Laks som smeltet på tunga, nydelig kalvekjøtt og rikelig med vin. Toppet med solnedgang og senere blodrød måne. Og glade barn som fikk slå seg løs i spillehallen. Ja, jeg tror vi voksne ble litt barn igjen vi også.. Også var det veldig hyggelig med en helg sammen med hele storfamilien! Er så takknemlig for at svigerforeldrene mine tok oss med på denne turen!
Heldigvis var også minstemann frisk nok til å bli med, selv om han fortsatt er preget av sykdommen og penicillinkuren han går på. Blir litt ekstra sliten og sutrete innimellom. Nå håper jeg han kommer seg helt før turen går over den store dammen om noen dager.
Også satser jeg på bedre sikkerhet når vi skal ut å fly. Jeg har åpenbart blitt miljøskadet av mannens jobb, og reagerte litt på mangelen på sikkerhet på et sånt stort passasjerskip. Nå i disse terrortider liksom. Her burde det finnes rom for forbedring. Man kan faktisk ta med seg hva som helst ombord. Sånt skremmer meg. Jeg har vært på cruise et par ganger, og vet at sikkerheten der er en helt annen. Typ flyplass. Og det burde det faktisk være, man vet ikke hva som gjemmer seg i alle koffertene som trilles ombord. Men så var det alle bilene også da. Kan ikke være lett å holde kontroll. Men kanskje er der usynlig sikkerhet som jeg ikke legger merke til. Jeg håper det! Hvis ikke er det faktisk både skummelt og kritikkverdig.
Men nok om det. Som sagt; miljøskadet. Beina er i alle fall tilbake på fastland etter en flott helg på havet. Og selv om det ikke var mye sjø å snakke om så gynger jeg litt enda. Dere kjenner kanskje den følelsen? Litt sånn småsvimmel. Sofaen gynger. Og deilig sliten etter mange inntrykk.
Og nå er det faktisk bare å pakke om koffertene. Fylle på med sommerklær og forberede seg på en måned i Unaiten. Jetset-liv der altså. Og jeg håper fortsatt at jeg får mulighet til å skrive litt mens vi er der borte. Vi starter med et par dager i Washington DC, en plass ingen av oss har vært før. Er veldig spent på det, og tror at det blir en fin by å utforske. Om vi i det hele tatt kommer oss dit da. For det skjer ting i kulissene få dager før avreise. Litt kaos må man ha. Mer om det senere.
Vi er det perfekte eksemplet på motsetninger, du og jeg. Den ekstroverte og den introverte. Optimisten og realisten. Den ene snakker der den andre skriver. Den ene er spontan, den andre må kanskje planlegge litt. I alle fall etter barna kom..
Det fine med yin og yang er at de utfyller hverandre. Sammen blir det perfekt. Som oss. Perfekt men uperfekt. Yin og Yang. Vi tar middelveien sammen. Fungerer bedre sammen. Gjør hverandre bedre. Og er et uslåelig team.
Innimellom blir det tøft. Man vil kanskje gi opp. Men så er den andre der og løfter deg opp igjen. Åpner øynene dine for andre alternativ, nye muligheter.
Innimellom er vi totalt uenige. Vi kan irritere hverandre. Vi krangler så busta fyker. Men selv oppi det ligger det en slags trygghet der. For samme hvor hardt det går for seg, så vet vi at vi kommer ut sterkere på den andre siden. Og vi har stått i stormer vi to. Fryktelige stormer som ingen burde oppleve. Men vi sto i dem sammen.
Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg skulle klart meg uten deg. Alikevel vet jeg at det hadde gått. Men jeg vil ikke. Etter 13 år kan jeg ikke tenke meg et liv uten deg. Du har blitt en del av meg. En ekstra kroppsdel. Noen ganger er det vanskelig å vite hvor jeg slutter og du begynner. Min Yin.
Hverdagen kan være krevende. Noen ganger grå. Men du bringer farge til den. Latter. Gode øyeblikk.
Jeg er kanskje ikke alltid så flink til å si det. Eller vise det. Men jeg ser det du gjør for meg og for oss. Og jeg er stolt av deg og alt du oppnår. Jeg har funnet min trygghet og mitt hjem hos deg. Og her vil jeg bli, i gode og onde dager. Jeg er glad for at det ble akkurat oss. Og jeg hadde valgt akkurat deg, igjen og igjen.
“You don’t marry one person; you marry three: the person you think they are, the person they are, and the person they are going to become as a result of being married to you.”
Og du, jeg gleder meg til å reise på tur med deg igjen! Det er noe av det beste jeg vet, selv med tre som maser i baksetet.
23.06.2005, nyforlovet og fortsatt bare oss (men med en ekstra passasjer i magen)..
Skal du reise til USA? Da har jeg kanskje noen tips til deg.
Før turen:
Først og fremst, for å spare litt penger, er det greit å være tidlig ute. Vi bestiller som oftest sommerens flyturer på høsten, da er det ofte greie priser. Er du heldig dumper du også over noen spesialtilbud. Bruk litt tid på å søke på forskjellige søkemotorer, vi har funnet veldig bra tilbud ved å bruke finn.no og skyscanner.com.
Trenger du leiebil er det lurt å finne ut hvilke selskaper som finnes på flyplassen du lander på. Gjør et søk på deres hjemmesider og finn den beste prisen på den type bil du ønsker deg, det kan også være lurt å ringe selskapet får å forsøke å presse prisen mer. Har du medlemskap i enkelte foreninger, fagforbund eller er veteran fra forsvaret får du som oftest presset prisen enda mer ned. GPS er det greit å ha med hjemmefra da dette ofte er dyrt å leie, samtidig som du kjenner din egen GPS og dens funksjoner best. Last ned oppdatert kart her hjemme uka før du drar.
Pass på at du i tillegg til gyldig pass (som også bør være gyldig i 6 måneder etter hjemreise), også har ESTA-papirer. Flyselskapet vil også at du skal fylle ut informasjon om hvor du oppholder deg første natten i USA.
En annen ting, om du skal være der over en lengre periode og vil slippe å bruke i dyre dommer for datatrafikk på mobilen, kjøp et prepaid phonecard. Vi pleier å være der en måned i strekk, og da er dette helt genialt. Disse kan kjøpes “over there”, på plasser som Walmart, Target etc. Men man kan også forhåndsbestille det som jeg alltid gjør. Det finnes mange plasser man kan gjøre dette, jeg bruker mrsimcard.com. Jeg pleier å få det sendt til faren min (som bor der borte), så ligger det og venter når jeg kommer frem. I år starter vi ferien en annen plass, så jeg bestilte det hjem hit. Tok bare noen dager før det lå i postkassen. Om man skal bo på hotell leverer de også der.
Om du skal være i USA en kortere periode eller ikke vil skifte SIM-kort, er det verdt å vite at det finnes gratis wifi på mange restauranter, fast food-plasser og selvfølgelig hoteller. Den eneste plassen jeg har opplevd at det er dårlig med sånt er i New York.
Skal du reise med små barn og ikke har lyst å dra med deg en stor og tung vogn hjemmefra, kjøp en lettere og billigere vogn der borte. Dette kan også bestilles på nett. Vi har alltid hatt en vogn ventende på oss når vi har kommet frem.
Ellers, ikke pakk for mye, du kommer til å få trangt med plass på vei hjem!
Under oppholdet:
Skal du bo på hotell, vær obs på at mange ikke har frokost inkludert, og det kan være dyrt å betale for det. Da er det gjerne greit å ta frokosten en annen plass.
Er du veteran fra forsvaret og har ID på dette, spør etter military discount på hoteller, restauranter og attraksjoner. Mange plasser har dette.
Se for all del alle severdigheter du ønsker, men sving også litt utenom de største turiststrøkene og opplev det virkelige USA.
Reiser du til de mest utpregede turistplassene, som New York, Orlando, Miami og LA, så er det både dyrere og akkurat som jeg sier; turistplasser. Moro å oppleve, og det autentiske kan finnes der også, men er vanskeligere å finne.
Spis gjerne på andre plasser enn kjederestauranter, det er et hav av plasser å velge mellom. Spis minst en skikkelig amerikansk frokost på en ordentlig diner. Av kjederestauranter som ikke er så kjent utenfor USA og som ikke finnes absolutt overalt anbefaler jeg (om de finnes der du er) Bubba Gump og Joe’s Crab Shack.
Vær lur og se hvor amerikanerne selv spiser og handler, her kan du finne restaurantperler og gode dealer. Outlet malls er jo også en klassiker, men vær obs på at de gjerne selger utdaterte varer. Om du er som meg og dette ikke spiller noen rolle, shop ’til you drop!
Snakk med amerikanerne! De er lett å komme i kontakt med og er som oftest høflige og hyggelige.
