Det gynger enda

Denne helgen ble tilbragt på bøljan blå, tur/retur Oslo-Kiel. En tur jeg ikke har tatt siden jeg var tenåring. Standarden på båtene har hevet seg en del hakk siden den gang gitt. Er ikke så ulike cruiseskip disse båtene nå, dog mangler enda noen hakk på standard og service før man når helt dit. Men nå er vel ikke dette målet heller, det er jo også en bilferge. Men som minicruise; tipp topp der altså!


Fine lugarer var det, og nydelig mat. Spesielt gourmetmåltidet vi hadde som en avslutning på turen og ekstra feiring av svigerfars 70-årsdag. Laks som smeltet på tunga, nydelig kalvekjøtt og rikelig med vin. Toppet med solnedgang og senere blodrød måne. Og glade barn som fikk slå seg løs i spillehallen. Ja, jeg tror vi voksne ble litt barn igjen vi også.. Også var det veldig hyggelig med en helg sammen med hele storfamilien! Er så takknemlig for at svigerforeldrene mine tok oss med på denne turen!


Heldigvis var også minstemann frisk nok til å bli med, selv om han fortsatt er preget av sykdommen og penicillinkuren han går på. Blir litt ekstra sliten og sutrete innimellom. Nå håper jeg han kommer seg helt før turen går over den store dammen om noen dager.


Også satser jeg på bedre sikkerhet når vi skal ut å fly. Jeg har åpenbart blitt miljøskadet av mannens jobb, og reagerte litt på mangelen på sikkerhet på et sånt stort passasjerskip. Nå i disse terrortider liksom. Her burde det finnes rom for forbedring. Man kan faktisk ta med seg hva som helst ombord. Sånt skremmer meg. Jeg har vært på cruise et par ganger, og vet at sikkerheten der er en helt annen. Typ flyplass. Og det burde det faktisk være, man vet ikke hva som gjemmer seg i alle koffertene som trilles ombord. Men så var det alle bilene også da. Kan ikke være lett å holde kontroll. Men kanskje er der usynlig sikkerhet som jeg ikke legger merke til. Jeg håper det! Hvis ikke er det faktisk både skummelt og kritikkverdig.

Men nok om det. Som sagt; miljøskadet. Beina er i alle fall tilbake på fastland etter en flott helg på havet. Og selv om det ikke var mye sjø å snakke om så gynger jeg litt enda. Dere kjenner kanskje den følelsen? Litt sånn småsvimmel. Sofaen gynger. Og deilig sliten etter mange inntrykk.

Og nå er det faktisk bare å pakke om koffertene. Fylle på med sommerklær og forberede seg på en måned i Unaiten. Jetset-liv der altså. Og jeg håper fortsatt at jeg får mulighet til å skrive litt mens vi er der borte. Vi starter med et par dager i Washington DC, en plass ingen av oss har vært før. Er veldig spent på det, og tror at det blir en fin by å utforske. Om vi i det hele tatt kommer oss dit da. For det skjer ting i kulissene få dager før avreise. Litt kaos må man ha. Mer om det senere.

#reise #minicruise #colorline #familie

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg