Etter den fine opplevelsen vår i Nashville var forventningene til Memphis høye. Og det begynte bra da vi dumpet over et kult hotell rett ved Graceland, med full Elvis-stil. Til og med gitarformet basseng. Selv vi som ikke har noe spesielt forhold til Elvis syntes dette var en opplevelse.

Etter å ha sjekket inn dro vi rett til Beale Street for å oppleve litt musikk og få oss litt mat. Her var det som i Nashville masse live musikk. Men alikevel var det ikke helt vår stil. Vi er nok mer country og rock, her gikk det mest i blues. Dessuten ble det alt for høyt. Vi ble overtalt til å gå inn på en restaurant/bar med livemusikk, mest fordi vi stoppet opp og stusset over navnet til artisten, som hørtes veldig norsk ut. Og vi fikk faktisk en prat med ham, og joda, han hadde vokst opp i Seattle med norske foreldre. Ble en stor opplevelse for eldstemann som fikk plekteret til nevnte artist midt i en gitarsolo. Vi andre var bare sånn middels fornøyd, blir litt voldsomt når man må skrike inn i ørene på hverandre for å bli hørt. Vi ble ikke lenger enn vi måtte, hev i oss maten og gikk. Vi syntes også det var litt vel mye ubehagelige mennesker ute på gata, og valgte heller å dra tilbake til hotellet for et kveldsbad i gitaren.

Men ikke før vi fikk tatt det obligatoriske turistbildet selvfølgelig..

Etter en natt sånn nesten i seng med Elvis var vi klare for Graceland. Og forventningene steg igjen. Og denne gangen ble de så til de grader innfridd. Vi valgte den minst omfattende av turene, både på grunn av pris og fordi vi ikke hadde hele dagen. Men dette var mer enn nok og innebar akkurat det vi ønsket å se, selve Graceland og flyene til Elvis. Graceland var innholdsrikt og interessant. Som mannen sa: et hus som var lagd for å bo i. Samme mann følte også sjelen til Elvis der inne. Jeg var ikke helt der, men syntes alikevel det var en stor opplevelse. Må ha vært et kult hus å bo i.

Noen rom var mer spesielle enn andre, som for eksempel jungelrommet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og TV-rommet med speiltak.

For ikke å snakke om dette påfølgende spetakkelet av et rom.

Turen gjennom Graceland ble andektig avsluttet ved graven til kongen av rock himself. Nok til å få gåsehud av.

Så gikk turen til flyene, en opplevelse i seg selv. Spesielt det store flyet, Lisa Marie, som var innredet med salong, soverom og fantastiske, luksuriøse detaljer. Sånn skulle man ha reist rundt!

Vi avsluttet selvfølgelig oppholdet på Graceland med å “tagge” på muren til Elvis.

Alt i alt, en suveren opplevelse. Nok en plass jeg ikke har drømt om å dra til men som viste seg å være et must. På denne roadtripen føyer den seg inn sammen med Washington DC og Nashville i akkurat den kategorien. Graceland altså. Beale Street var ikke for oss.

Og med denne høydaren var alle plassene på roadtriplisten vår strøket ut. Vi rakk alt på 12 dager. 12 innholdsrike og litt slitsomme dager. Det er mange inntrykk, mye å rekke over og mye kjøring. Det var godt å sette GPSen på “hjem” da vi dro fra Graceland.

Hjem til pappa og resten av familien i Texas. Til rolige dager. Og kjente og nye opplevelser. Det skal bli godt!

Og på veien mot Texas tok vi rett og slett tre stater på en halvtimes tid. Tennessee selvfølgelig. Så fulgte disse to, som føyde seg inn i rekken som stat 7 og 8 på 12 dager.

Og i denne siste staten før varme Texas tar vi en siste hotellovernatting på denne ferien. Kan bli nok av sånt også. Nå blir det godt å komme til målet!

#sommer #ferie #roadtrip #usa #tennessee #memphis #graceland #elvis #eventyr #opplevelser

Nashville altså! Jeg har nesten ikke ord. Vi bestemte oss for å kjøre oppover til Tennessee mest for moro skyld, helt uten forventninger. Ingen av oss har hatt noen drøm om å reise til Nashville eller Memphis. Men så viser det seg at det er en av de kuleste opplevelsene noensinne. Nashville rocker rett og slett! Om du vurderer å dra hit; gjør det! Reis! Opplev! Bare gjør det!

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg kan knapt beskrive denne byen. Den må rett og slett bare oppleves. Den lever av fyll og turister og bærer på sett og vis preg av det. Gatene er ikke rene. Men det herlige kaoset av musikk gjør opp for det. Nedover hovedgaten Broadway og flere av sidegatene strømmer det live musikk ut fra hver eneste bar og spisested. Den ene sangen og stilen avløser den andre. Det er ikke annet enn helt ubeskrivelig, stemningen må bare oppleves.

Nå begrenser opplevelsen seg naturlig nok litt når man reiser med barn. Ikke det, alle er vennlige og hyggelige. Det er ikke noe problem å ha med seg barn inn på de forskjellige plassene. Men vi velger selvfølgelig å trekke oss tilbake før den store festen starter..

Nå har Nashville også mer å by på enn selve musikk- og festgata. Vi bodde ikke langt fra Grand Ole Opry, og svingte selvfølgelig innom der. Siden tiden vår var begrenset valgte vi å droppe omvisning inne, men hadde vi hatt bedre tid hadde det definitivt stått på listen vår.

Vi prioriterte heller Country Music Hall of Fame og museum. En opplevelse i seg selv. Tre etasjer fulle av historie, kostymer og gjenstander fra kjente musikere. Artig både for store og små. Høydepunktet for jentungen var Taylor Swift, som jeg strengt tatt ikke visste var countryartist engang..

Vi koste oss virkelig i Nashville, denne byen var virkelig en positiv overraskelse. En skikkelig opptur rett og slett. Jeg er så glad for at vi kom hit, for at vi har opplevd dette musikkmekkaet fullt av sjel. Jeg skulle virkelig gjerne hatt mer tid her, og håper at jeg en dag kommer tilbake hit. Kanskje uten barn på slep..

Men nå kaller Memphis og Elvis! Sannsynligvis nok en kul opplevelse!

#sommer #ferie #roadtrip #usa #tennessee #nashville #eventyr #opplevelser #musikk

Etter 6 dager i South Carolina er vi nå på plass i Tennessee. Noe av tiden i South Carolina er jo allerede dokumentert, som Myrtle Beach og overnattingen i Charleston.

Det ble mange fine opplevelser på vakre plasser disse dagene. Det gjorde godt for hjerte og sjel å komme tilbake til denne staten som en gang var hjemme. En stat som fortsatt betyr mye for meg, og sannsynligvis alltid vil ligge spesielt nær mitt hjerte. En god nummer to etter Texas. Og jeg kjenner at jeg ikke er ferdig med den. De sørligste delene er spesielt vakre, og jeg håper definitivt å kunne komme tilbake hit en dag, gjerne med bedre tid. Nå ble alt gjort i ekspressfart for å rekke over alt.

På veien fra Myrtle Beach stoppet vi først i frodige Brookgreen gardens i Murrels Inlet. Dette er en stor park med skulpturer og frodige trær og blomster.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Derfra kjørte vi tvers over veien til Huntington Beach State Park med en vakker park og restene av et gammelt herskapskurs kalt Atalaya castle. Dette var vinterhjemmet til kunstnerparet Huntington som også sto bak Brookgreen gardens. Dette er også en helt fantastisk plass!

Derfra gikk turen til Charleston hvor vi var i to dager. Jeg falt for denne byen for 14 år siden, og den er om mulig enda finere nå. Det finnes ikke nok superlativer for å beskrive denne ubeskrivelig vakre og vennlige plassen. Et besøk hit anbefales på det sterkeste!

Dette er bare noen av de fine plassene i denne byen. Det kryr av vakre gater og hus overalt. Ufattelig fint!

Fra Charleston tok vi også turen til en av de mest kjente plantasjene i USA, Boone Hall. Også en av mine favorittplasser. Om du har sett Nord og Sør og/eller the Notebook kjenner du kanskje igjen denne plantasjen.

En helt fantastisk alley av trær med spansk mose fører opp til selve plantasjen.

Hele dette området er utrolig fint, og det er også fortsatt plantasjedrift her. Innsiden av huset er også imponerende, men der er det ikke lov å ta bilder. Man kan bare ikke reise til Charleston uten å besøke Boone Hall.

Etter et par dager i Charleston kjørte vi halvannen time sørover til Beaufort, SC. En koselig liten by langs kysten. Her hadde jeg ikke vært før, og vi tok turen fordi jeg har hørt mye fint om Hunting Island State Park som ligger rett ved denne byen. Her finnes det et gammelt fyr og en helt naturlig strand. Og det var virkelig fint. Jeg falt pladask, og skulle gjerne ha brukt mer tid her.

Det blir mye bilder dette, men South Carolina er virkelig så vakkert! Den aller vakreste staten for meg. Og spesielt i denne sørligste delen.

Vi tok forøvrig også en liten avstikker til Savannah, Georgia på mandag. Det ligger kun litt over en times kjøring fra Beaufort. Små stater akkurat her, så man rekker over mye. Savannah er også en by jeg aldri har vært i før, men som jeg lenge har ønsket å se. Vi hadde bare et par timer, og tok rett og slett sykkeltaxi rundt til de fineste og mest kjente plassene. Guiden fortalte meg at Savannah blir sett på som Charlestons “dirty sister”, ikke like pen og ordentlig som sin søsterby. Og det kan jeg nok si meg enig i. Jeg syntes den var litt blanding av New Orleans og South Carolina, med litt britiske innslag innimellom. Fin på en annen måte. Her var høydepunktet for oss Forrest Gump-fans å se plassen han satt på benken med sin boks sjokolade.

Og som en liten fotnote til akkurat det: mange av scenene i denne filmen er spilt inn i Beaufort/Hunting Island-området, som for eksempel Vietnam-scenene.

Vi avsluttet tiden i South Carolina med en overnatting i hovedstaden Columbia og et besøk i byen Norway. Ja, det finnes et Norway i South Carolina. Festlig greie. En liten by hvor vi ble mottatt med åpne armer. Enn så liten denne byen er fortjener den alikevel sitt eget innlegg.

South Carolina har i alle fall levert disse dagene, og det var med en viss vemod jeg dro derfra. Men nye eventyr venter, og ikke minst kaller mitt kjære Texas og familien min der i det fjerne..

Vakre, søte og vennlige South Carolina. Det har vært en fornøyelse å se deg igjen, og jeg husker akkurat hvorfor jeg umiddelbart følte meg hjemme her den gang da. Du vil alltid være en del av meg. Takk for minnene, både gamle og nye!

#sommer #ferie #roadtrip #usa #southcarolina #georgia #eventyr #opplevelser

Nok en morgen i Myrtle Beach. Det har vært mange av dem før. Da det var hjemme. Og trygt. Nå sitter jeg på et hotellrom, og kan dessverre ikke si at jeg føler meg trygg i denne byen. For 14 år siden var dette en fin by å være i. Et turiststed, ja. Men det var stort sett ikke der jeg oppholdt meg. En turistby er det fortsatt. I enda større grad. Flere svære hoteller har kommet opp langs stranden. Den er snart helt dekket. Og fornøyelsesparker har kommet til. Og nå, mens vi har vært her, har de satt opp barrikader langs strandpromenaden. På grunn av gjentatte skytinger i området. Gjenger og narkotikaoppgjør har tatt over der det verste før var fulle ungdommer. Det er trist. Og fattigdommen er ekstremt synlig rundt omkring. Byen jeg var så glad i, og forsåvidt fortsatt er glad i, har store problemer. Det gjør meg dessverre ingenting å dra herfra, men det har også vært godt å være her. Jeg har alltid lengtet tilbake. Nå har jeg avslutningen min.

Gårsdagen gikk med til å kjøre rundt til alle plasser jeg husker så godt. Vi hadde en del regn, så da var det en grei ting å gjøre.

Vi spiste lunsj på stranden:

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Vi besøkte mitt gamle nabolag, som forøvrig var finere enn jeg husket. Greit med positive overraskelser også.

Vi dro til flyplassen jeg oppholdt meg en del på:

Og vi kjørte innom vakre Conway, hvor jeg gjerne skulle ha gått litt rundt. Men en biltur gjennom er bedre enn ingenting.

Dagen ble avsluttet med en tur rundt Broadway at the Beach, en plass jeg har gått mye. Og her var det også akkurat så fint som jeg husket, selv om mye nytt har kommet til også der. En fin avslutning.




Nå blir der frokost og en liten rusletur langs stranden før vi kjører videre til vakre Charleston. Mange fine stopp på veien også. To much to do, to little time..

#sommer #ferie #reise #roadtrip #usa #southcarolina #myrtlebeach #nostalgi

God morgen fra sørstatene og fra vakre South Carolina! Jeg kan fortsatt ikke fatte at jeg er tilbake her. Det er rart og fint på en gang.

Gårsdagen gikk med til ca. 5 timers kjøring over to State lines. Først fra Virginia til North Carolina.

Her stoppet vi et par timer i vakre Wilmington som ligger ved Cape Fear River. Husker dere Cape Fear mon tro? I alle fall en fin plass å stoppe for en liten stund.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg har en forkjærlighet for sånne små, amerikanske byer. Sånne med “historic downtowns”. Og ikke minst, her i sørstatene, jeg elsker de koslige “Southern houses”. Sånne flotte hus med søyler og veranda med gyngestol. Min gamle drøm var et sånt et. Her i området faktisk.

Og her i området er akkurat her. I går ettermiddag krysset vi grensen til South Carolina og kjørte inn i Myrtle Beach. 14 år etter jeg dro herfra. Det var nesten litt overvelde å se skiltene.

En gang hjemme, nå tilbake som turist. Det er både kjent og fremmed på samme tid. Tilhørigheten er der enda. Jeg får nesten tårer i øynene av å høre folk snakke med “southern twang”. Hyggeligheten og høfligheten. Så mye er forandret, både her og i meg. Men noen ting er fortsatt det samme. Det er virkelig godt å være her. Ringen er sluttet.

Nå nyter jeg en stille kaffestund før disse begynner å våkne. Disse som er her fordi jeg dro.

Det føles riktig det også. No regrets. Livet mitt er bedre fordi jeg forlot det som var her. Fordi jeg lot det gå. Jeg ville ikke ha byttet bort disse for alt i verden. Og i dag skal jeg ta dem med rundt på alle de plassene som en gang betydde så mye for meg.

#sommer #ferie #reise #usa #roadtrip #northcarolina #wilmington #southcarolina #myrrlebeach #nostalgi

Dag 2 i Washington DC var minst like imponerende som den første. Vi begynte med en metro/taxi-tur til det hvite hus hvor mannen byttet patch med en Secret Service-vakt. Moro for gutta.. Og moro for alle at da vi gikk nedover fra det hvite hus var det plutselig masse sirener før hele kortesjen til presidenten kjørte forbi. Mor selv ble så forfjamset at alt jeg klarte å ta bilde av i farten var en parkeringsplass. Så bar det nok en gang i taxi opp til the Capitol building. Store avstander, og føttene våre orket ikke mer. Vi spiste lunsj i the Capitol, og sånt gjør man ikke hver dag. Gøy å ha på repertoaret det. Hadde vi hatt mer tid ville jeg nok sett mer av innsiden, men vi nøyde oss med utsiden. Både dette bygget og Supreme Court over gaten er vakre og imponerende bygg, og sånne finnes det mange av i Washington. Jeg er rett og slett litt forelsket..

Jeg kunne virkelig pøst på med bilder her. Det er så vakkert! Må oppleves! Og mens vi var her kom også visepresidenten..

When in Washington altså..

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Etter dette hoppet vi i nok en taxi og hentet bilen vår på hotellet. Vi orket rett og slett ikke å gå til metroen. Men den er suveren, og fortjener et bilde her den også.

Fra hotellet gikk turen gjennom ambassadestrøket, hvor vi fikk sett den norske ambassaden.

Utrolig mange fine nabolag i denne byen forøvrig. Og så Washington National Cathedral da! Herregud! For et bygg!

Vi avsluttet oppholdet i Washington DC med et besøk på Arlington National Cemetary og en svipp innom Pentagon.



Og så startet moroa med roadtrip. Vi kjørte kun et par timer ut av hovedstaden i går, og befinner oss i skrivende stund på et hotellrom i Petersburg, VA. Med de høyeste sengene jeg har sett og såre føtter..


Nå skal vi få oss litt frokost på Denny’s, en favoritt for barna. Så går ferden gjennom North Carolina og til min gamle hjemby Myrtle Beach i South Carolina. 5 timer unna. 14 år senere.. Det kribler i magen!!!
#sommer #ferie #roadtrip #usa #washingtondc #arlington #virginia

For en dag vi hadde i går! Føttene er såre og hodet fullt av fine inntrykk. Washington DC altså dere! Reis hit! Bare gjør det! Jeg har falt pladask. Det er så fint her! NYC kan ha skyskraperne sine for seg selv, dette er plassen å besøke om man skal ta en langweekend på østkysten.

Vi begynte dagen med frokost på en koselig liten plass i området vi bor i. Forøvrig et veldig OK område. Litt bohemaktig. Foruten en Starbucks har jeg ikke sett en eneste kjederestaurant eller kjedebutikk her. Sånt liker jeg. Man skal kunne gå til The Mall på 15-20 minutter herfra, men vi valgte Metroen. Og med tanke på hvor mye vi endte opp med å gå i løpet av dagen var det et veldig lurt valg! Vi knotet litt før vi skjønte billettsystemet på Metroen, men med litt hjelp fra en hyggelig ansatt gikk det greit. Dette var en veldig enkel og grei måte å reise på. Og kjapp; vi bor to stopp fra The Mall. Og jaggu rakk vi å se alt det viktige i de timene vi vandret rundt der. Vi startet sånn ca. på midten, ved the National Archives som er på bildene over. Så trasket vi ned mot the Washington Monument.

Så tok vi en titt på the National WWII Memorial.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Og selvfølgelig måtte vi gå langs the Reflecting Pool og ned til the Lincoln Memorial. Og for dere som har sett Forrest Gump; her måtte jeg kjempe hardt med meg selv for å ikke løpe ut i vannet og rope: “Forrest! Foooorrest!”

Så tok vi en liten avstikker for å se etter Donald Trump. Tenkte vi skulle ta en liten alvorsprat om politikk, tupeér og selvbruningskrem. Men vi fikk bare sett Marine 1 fly forbi, også huset hans da..

Kanskje kan vi få tatt den praten med ham i dag, for vi må visst tilbake hit. Mannen og eldstemann har en liten hobby når vi er i USA, å samle på police patches fra stedene vi har vært. De har en rimelig fin samling allerede. Og i dag blir den beriket med en patch fra en vakt utenfor det hvite hus. For å si det sånn; jeg har en mann med talegavene i orden, uten frykt for å snakke med fremmede og med en bakgrunn og jobb som treffer mennesker i sikkerhetsyrker..

Etter all traskingen i varmen, var vi alle slitne og sultne. Spesielt minstemann var litt lei og tom for energi, til tross for at han satt mye i vogn. Men å finne spiseplasser i dette området var ikke lett. Vi måtte traske tilbake til The Mall, blidgjøre minsten med en karuselltur og så gå inn på the National Air & Space Museum der vi fant en food court. Vi rakk akkurat inn der før regnet kom. Og da snakker jeg regn i strie strømmer altså. Og etter litt mat og hvile var alle fit for fight igjen. Minstemann var i himmelriket og sprang rundt som en gærning. Her var det virkelig mye å se for både liten og stor. Og ikke minst; det var gratis! De fleste museene her er visst det. Og det er mange av dem. Her trengs det flere dager om man skal få med seg alt.

Siden det regnet hadde vi tenkt å gi oss her, men så var vi egentlig ganske nær the US Capitol. Så da kjøpte vi regnponchoer og fikk like godt med oss den også. Litt amputert ble det, så jeg må nok tilbake i dag for å ta flere bilder. Dette er et imponerende og vakkert bygg!

Og her kom regnet igjen, så vi trasket tilbake til metroen og dro slitne hjem til hotellet hvor vi tok en rolig kveld med middag i lobbbyen.

Jeg kan faktisk ikke fatte og begripe at vi gikk rundt hele The Mall. Det hadde jeg ikke trodd vi skulle klare. Og jeg er imponert over at barna orket dette uten mye klaging. Det er store avstander. Og det var varmt før regnet kom – og så ble det jo vått.. Om vi skulle gjort noe annerledes hadde vi kanskje spart oss litt såre føtter ved å ta en hop on-hop off buss. Gjør det i dag! Og så skulle vi kanskje tatt med litt proviant. Og så var det litt skuffende at det var mye anleggsarbeid langs the Mall, men oppgraderinger må vel til. Også burde vi kanskje vært litt flinkere med solkrem..

Dagens planer er altså en retur til det hvite hus og the Capitol, også vil jeg også se the National Cathedral før vi forlater denne fantastiske byen. Så planlegger vi stopp på Arlington National Cemetary og Pentagon før vi setter kursen videre nedover østkysten mot min gamle hjemby Myrtle Beach. Det kribler i magen..

Dere får tilgi meg om det blir litt dårlig kvalitet på innleggene mine, som nevnt er det litt knotete med mobilen og jeg sliter litt med avsnitt og bilder som kanskje blir liggende feil vei. Jeg får heller rette opp i det etterhvert.

#sommer #ferie #reise #usa #roadtrip #washingtondc

Pilotdatteren med flyskrekk overlevde nok en flytur i går. To faktisk. Og det gikk endatil overraskende bra! Selv under turbulensen når vi kom inn mot kysten av nord-Amerika var levelig. Måtte bare puste litt ekstra og be til høyere makter én gang. Og jeg så nesten ikke på klokke eller flyinformasjon. Jeg fikk med meg en hel film (sånn til dels), og en haug med episoder av the Big Bang Theory. Jaggu ikke dårlig for meg og være. Dog opplevde jeg øyeblikk av total angst da jeg duppet av under filmen og våknet av en hylende alarm. Jeg bråvåknet og var overbevist om at alarmen var i flyet, og skjønte ikke hvordan mannen kunne sove gjennom det. Dyttet til ham i panikk før jeg flau innså at lyden kun var i mine øretelefoner. For en lettelse!

Nå er vi installert på et digert hotellrom i Washington DC. Kan ikke klage. I skrivende stund er klokken 07:35 lokal tid, og bare resten av gjengen våkner skal vi ut å utforske byens severdigheter. Planen er å reise videre i morgen, så vi har dårlig tid.. Jeg innså allerede da vi kjørte inn i byen i går kveld at vi ikke har satt av i nærheten av nok tid her. Jeg elsker det jeg har sett av denne plassen allerede, og tror ikke det blir dårligere i dag. Der New York bare er en storby og turisthavn, har Washington en helt annen sjarm med koselige gater, fine bygninger og townhouses som jeg bare faller helt for. Jeg tror nok dette er en plass jeg må tilbake til.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Håper jeg får delt litt mer bilder etterhvert. Må skrive fra mobilen nå som vi er på veien, så jeg knoter litt. Litt lettere å legge ut sånt på Instagram og Facebook, så det er mulig jeg prøver på det. Følg meg gjerne, linker finnes i forrige innlegg. Da skal jeg drikke opp morgenkaffen min (elsker hotellrom med kaffemaskin på rommet), og etterhvert begi meg ut i Washingtons gater, til the Mall og det hvite hus. Donald Trump, du er herved advart..

#sommer #ferie #usa #roadtrip #washingtondc

Det var en tid og en plass som forandret meg. En gang i tiden slet jeg veldig. Det var mange grunner til det, men da jeg mistet en person som sto meg veldig nær sa det stopp. Jeg sørget. Veldig. Jeg holdt meg for meg selv, isolerte meg nesten. Det var muligens en forsvarsmekanisme. Om jeg holdt meg unna andre og ikke brydde meg, så slapp jeg å utsette meg selv for den type sorg igjen. Ingen kunne dø fra meg. Ingen kunne forlate meg. Sykt å tenke på i ettertid, men det funket for meg da. I alle fall på et vis. I over et år holdt jeg på sånn. Livet føltes ofte håpløst. Meningsløst. Jeg visste jo at det jeg drev med var unormalt. Men jeg klarte ikke å forandre på det heller. Sorgen og redselen var for stor. Jeg kunne ikke se for meg at livet noen gang skulle bli noe annerledes, bli bedre.

Etter litt over et år fikk jeg plutselig en følelse. En følelse av at noe snart ville forandre seg. Jeg husker den fortsatt så godt, den følelsen. Det var en følelse som både ga meg håp og skremte vettet av meg. Jeg var blitt så vant til dette livet i ensomhet. Jeg kunne ikke tenke meg noe annet.

Men så skjedde det. Tilfeldig eller ikke tilfeldig. Jeg vet ikke. Men jeg traff ham. Etter all denne tiden alene på alle mulige måter, var han der. Kjærlighet var noe jeg hadde gitt opp for flere år siden. Det var ikke for meg. Jeg trengte ingen, selv om jeg var ensom. Jeg var liksom ikke som de andre, dem som etterhvert etablerte seg. Jeg ønsket nok å være som dem, men realiteten var ikke sånn. Men så dukket han altså opp. Jeg falt pladask. Og det var like håpløst som resten av livet mitt. For det første var han en god del eldre enn meg. Han var kollega av faren min. For ikke å snakke om den aller største hindringen; han var kun i Norge for noen få dager før han skulle hjem til den andre siden av Atlanteren. Amerikaneren. Det var jo bare dømt til å feile. Og normalt ville jeg ristet det av meg. Latt det gå. Men jeg kunne ikke. Av en eller annen grunn kunne jeg ikke. Jeg var kanskje klar. Jeg som aldri tok en eneste sjanse av ren frykt, hoppet i det med begge beina. Ikke bare der og da, men også noen måneder senere da amerikaneren alikevel ikke ble sent til Norge på ny jobbreise. Da tok jeg det største hoppet, kanskje det største noensinne. Lille, redde meg. Jeg spredde vingene og fløy, bokstavelig talt, over dammen. Til en by og en stat jeg ikke kjente, en plass jeg ikke kjente noen, til en amerikaner som jeg bare hadde tilbragt 2-3 dager sammen med. Helt uten sikkerhetsnett. Det som skulle være et kort besøk ble lengre. Tiden man kan være i USA er begrenset, så etter 90 dager måtte jeg ut. Men jeg dro tilbake. 90 dager. Livet mitt handlet om disse 90 dagene. Frem og tilbake. Norge ble en plass jeg var tvunget til å reise tilbake til en gang iblant. Hjemme var der. Ved en golfbane i Myrtle Beach. South Carolina. Der begynte jeg å leve igjen, der skulle fremtiden bygges.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Men etterhvert ble det for vanskelig, uansett hvor mye man kjempet. Til høsten er det 14 år siden jeg dro tilbake til Norge med halen mellom beina. Fra en plass jeg var blitt så glad i. Som jeg lengtet tilbake til, men som jeg visste bare kom til å være en del av fortiden min. Men istedenfor å grave meg ned igjen, fortsatte jeg å leve her i Norge. Jeg nektet å gå tilbake til det ensomme mørket. Jeg hadde lært. Og godt var det, for noen måneder senere traff jeg ham som ble mannen min. Og resten er som de sier, historie.

Men den tiden står der fortsatt som en veldig viktig del av livet. Livsendrende. Det var en mening med det. Amerikaneren dukket opp for at jeg skulle tør å ta sjanser igjen. For at jeg skulle komme ut av skallet og begynne å leve. For at jeg skulle lære å falle og reise meg uten å flykte fra alt. No regrets. Alt har en mening. Og uten denne tiden vet jeg ikke hvor jeg hadde vært. I alle fall ikke der jeg er i dag. Og jeg er så takknemlig for at jeg kom nettopp hit. Tiden i South Carolina gjorde meg klar for nettopp dette, for familien vi har bygd.

“People come into your life for a reason, a season, or a lifetime.”

Amerikaneren er borte, og i ettertid er det veldig klart at han var min reason og season. Men hans South Carolina er fortsatt nært mitt hjerte. Ikke som mitt kjære Texas, men en god nummer to. Jeg har alltid ønsket meg tilbake til denne vakre staten. For den er en perle, full av vakre plasser og “southern hospitality”. Og nå skjer det endelig. Nesten 14 år senere. Om 4 uker er jeg der. På plassen som forandret meg. Der jeg pleide å bo. Det som ble mitt første hjem “hjemmefra”. Min ordentlige start på voksenlivet. Livet. Nå kommer jeg tilbake som turist. Med mann og barn. En litt rar tanke, men fin. Jeg gleder meg til å dele alle disse fine plassene med dem. Plassene som er kjente, men alikevel ukjente. Oppleve dem på nytt sammen med de aller viktigste. Vise dem plassen som fortsatt er så nær mitt hjerte, plassen som gjorde meg klar for livet og for dem.

Skal du reise til USA? Da har jeg kanskje noen tips til deg.

Før turen:

Først og fremst, for å spare litt penger, er det greit å være tidlig ute. Vi bestiller som oftest sommerens flyturer på høsten, da er det ofte greie priser. Er du heldig dumper du også over noen spesialtilbud. Bruk litt tid på å søke på forskjellige søkemotorer, vi har funnet veldig bra tilbud ved å bruke finn.no og skyscanner.com.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Trenger du leiebil er det lurt å finne ut hvilke selskaper som finnes på flyplassen du lander på. Gjør et søk på deres hjemmesider og finn den beste prisen på den type bil du ønsker deg, det kan også være lurt å ringe selskapet får å forsøke å presse prisen mer. Har du medlemskap i enkelte foreninger, fagforbund eller er veteran fra forsvaret får du som oftest presset prisen enda mer ned. GPS er det greit å ha med hjemmefra da dette ofte er dyrt å leie, samtidig som du kjenner din egen GPS og dens funksjoner best. Last ned oppdatert kart her hjemme uka før du drar.

Pass på at du i tillegg til gyldig pass (som også bør være gyldig i 6 måneder etter hjemreise), også har ESTA-papirer. Flyselskapet vil også at du skal fylle ut informasjon om hvor du oppholder deg første natten i USA.

En annen ting, om du skal være der over en lengre periode og vil slippe å bruke i dyre dommer for datatrafikk på mobilen, kjøp et prepaid phonecard. Vi pleier å være der en måned i strekk, og da er dette helt genialt. Disse kan kjøpes “over there”, på plasser som Walmart, Target etc. Men man kan også forhåndsbestille det som jeg alltid gjør. Det finnes mange plasser man kan gjøre dette, jeg bruker mrsimcard.com. Jeg pleier å få det sendt til faren min (som bor der borte), så ligger det og venter når jeg kommer frem. I år starter vi ferien en annen plass, så jeg bestilte det hjem hit. Tok bare noen dager før det lå i postkassen. Om man skal bo på hotell leverer de også der.

Om du skal være i USA en kortere periode eller ikke vil skifte SIM-kort, er det verdt å vite at det finnes gratis wifi på mange restauranter, fast food-plasser og selvfølgelig hoteller. Den eneste plassen jeg har opplevd at det er dårlig med sånt er i New York.

Skal du reise med små barn og ikke har lyst å dra med deg en stor og tung vogn hjemmefra, kjøp en lettere og billigere vogn der borte. Dette kan også bestilles på nett. Vi har alltid hatt en vogn ventende på oss når vi har kommet frem.

Ellers, ikke pakk for mye, du kommer til å få trangt med plass på vei hjem!

Under oppholdet:

Skal du bo på hotell, vær obs på at mange ikke har frokost inkludert, og det kan være dyrt å betale for det. Da er det gjerne greit å ta frokosten en annen plass.

Er du veteran fra forsvaret og har ID på dette, spør etter military discount på hoteller, restauranter og attraksjoner. Mange plasser har dette.

Se for all del alle severdigheter du ønsker, men sving også litt utenom de største turiststrøkene og opplev det virkelige USA.

Reiser du til de mest utpregede turistplassene, som New York, Orlando, Miami og LA, så er det både dyrere og akkurat som jeg sier; turistplasser. Moro å oppleve, og det autentiske kan finnes der også, men er vanskeligere å finne.

Spis gjerne på andre plasser enn kjederestauranter, det er et hav av plasser å velge mellom. Spis minst en skikkelig amerikansk frokost på en ordentlig diner. Av kjederestauranter som ikke er så kjent utenfor USA og som ikke finnes absolutt overalt anbefaler jeg (om de finnes der du er) Bubba Gump og Joe’s Crab Shack.

Vær lur og se hvor amerikanerne selv spiser og handler, her kan du finne restaurantperler og gode dealer. Outlet malls er jo også en klassiker, men vær obs på at de gjerne selger utdaterte varer. Om du er som meg og dette ikke spiller noen rolle, shop ’til you drop!

Snakk med amerikanerne! De er lett å komme i kontakt med og er som oftest høflige og hyggelige.

Nyt!

God tur!

#reisetips #usa