Det er noe fint med det når du våkner av at mannen drar på jobb tidlig en søndags morgen. Når du vet at ingen plikter venter og vekkerklokken er av. Når en varm, liten kropp kryper inntil deg og vi kan sove videre sammen, minstemann og jeg. Det er til og med noe fint med å våkne noen timer senere med en fot i ansiktet.

I alle fall i et lite nanosekund. Før lilletåa begynner å pelle deg i nesa..

Det er fint å ligge der og høre huset våkne til liv, i alle fall jentungen. Husets fjortis kunne sikkert ha sovet hele dagen. Ligge der og se lysstrimene fra sola utenfor som slipper inn fra siden av gardinene mens man hører kirkeklokkene kime (ja, vi sov faktisk så lenge). Titte på den lille kroppen som sover fredelig ved min side, kjenne hjertet nesten sprenge av kjærlighet. Se ham sakte våkne, se ham åpne et øye og smile til deg før han kravler godt inn i armkroken din. Ligge sånn lenge og snakke om alt og ingenting. Det er så fint det!

I dag kjenner jeg at det blir en sånn skikkelig lat og deilig søndag. Sola skinner, jeg burde dusje og komme meg ut i den friske lufta. Isteden kler jeg på meg uten å dusje, dropper bh og går ned. Fyrer i peisen og lager meg x antall kaffekopper med puppene dinglende bak t-skjorta etter pappa.

Et dårlig forsøk på å demonstrere bh-løse hengepupper uten å ta av seg t-skjorta. Vurderte å dele hele herligheten for å virkelig få frem den stygge sannheten, men jeg slo det fort fra meg..

Kanskje klarer jeg å samle sammen nok selvdisiplin til litt jobbing i dag også. Kanskje blir det en dusj og litt sminke etterhvert. Eller kanskje blir det en fullstendig begivenhetsløs, småskitten og bh-løs søndag. Det er fint det også!