Er det bare jeg som synes at denne første uka i 2019 ble litt rar? Det var noe som skjedde der mellom hjemkomst fra juleferie for en uke siden, nyttårsaften på mandag og bytte til nytt år på tirsdag. I dag er jeg rett og slett litt forvirra. Føler at det er lenge siden vi kom hjem og lenge siden 2019 startet, men likevel føles det som denne uka bare fløy forbi. Stakkars hodet mitt!
Rett fra juleferie, til nyttår og bursdag og så hverdag.
Har vi virkelig bare vært hjemme en uke? Var både nyttårsaften, bursdagen til eldstemann og returen av hverdagen denne uka? Og jula som forsvant? Stopp nå litt! Hva skjedde her?
Hvis denne første uka av året setter standarden for resten så legger jeg meg ned og bare klorer meg fast. For dette går aldeles for fort! Plutselig er det sommer, og så jul igjen. Og en hel masse mellom der. Visst er ikke bursdagen min før til høsten, men i dette tempoet kan jeg like godt bare begynne å venne meg til tallet 43 allerede nå.
Når man har vært på juleferie og ikke fått handlet inn til nyttår og bursdag, da improviserer man. Årets “bursdagskake” på senga til den ferske tenåringen. Julemann funker det også!
Neida! Jeg håper at dette kun var en annerledes-uke. En forvirrende start på et år som snart vil komme inn i en slags rutine. Et år hvor jeg forhåpentligvis klarer å stoppe opp og nyte litt. Det finnes øyeblikk jeg aldri vil få igjen. Som rolige morgener og turer til barnehagen med minsten for eksempel. De siste månedene til eldstemann på barneskolen. Definitivt måneder å ta vare på og lagre i hjerte og minne. Til høsten blir livet nok en gang snudd på hodet, med tre skolebarn, hvorav en på ungdomsskolen. Hjelp!
Når jeg tenker meg om, så tror jeg likevel jeg skal gå og legge meg ned, en plass jeg kan holde meg skikkelig godt fast!
Er det innafor for ei kjerring på 42 (nesten 43 i den farta dette året går) å ta en “minstemann i bilen etter juletrefest”? Gjerne gjennom hele 2019?
Sikkert noen voksne som ble fraktet hjem sånn i løpet av natta, når jeg tenker meg om. Mens denne gamla lå og sov, utslitt av en forvirrende uke..
Dagene går så alt for fort. Man rekker da ikke å komme seg ut av senga, før man skal legge seg igjen. Men vi får bar e ta det som det komme <3 Bare man klarer og henge med, så skal dette gå greit 😀
Godt det ikke er bare her det er sånn! 🙂