Det er ingen hemmelighet at Texas ligger mitt hjerte veldig nært, og at min absolutte favorittby i USA er Dallas. Herlige, allsidige Dallas.

Det er noe spesielt med sørstatene. Jeg elsker atmosfæren der. Klimaet. Menneskene. Høfligheten. Åpenheten. Ja, stort sett alt annet enn de store myggene som alltid spiser meg opp.

I dette innlegget vil jeg dele noen av mine Dallas-favoritter med dere. Eller, Dallas og området rundt vil kanskje være mer riktig. For det finnes et utall av fine forsteder/byer rundt selve Dallas. Og noen av tipsene er også butikker/restauranter som finnes andre plasser i USA.

Nå er vel ikke Dallas den plassen som drar mest internasjonale turister. Et innlegg om New York eller andre mer utpregede turistbyer hadde kanskje vært mer interessant. Men kanskje er det noen der ute som drømmer om eller har planer om en Texas-tur. Da har jeg tipsene for akkurat deg!

FAVORITTPLASSER I DALLAS

Ronald Kirk Pedestrian Bridge (bildet over), min absolutte favorittplass i Dallas. Broen går over Trinity River, og er som navnet tilsier bilfri. Dra hit om kvelden, se solnedgangen over elven og skylinen lyse opp (en skyline som forøvrig flere ganger har blitt kåret til den fineste i USA). Det er en herlig atmosfære her ute. Må bare oppleves! Kombiner det forresten gjerne med en middag i nærliggende Trinity Groves (anbefaler også å parkere på denne siden av broen).

Reunion Tower – et landemerke i skylinen. Ta heisen opp til observation deck og se utover hele Dallas. Her finnes også en restaurant, men ryktene sier at denne er overpriset. Vi har ikke prøvd den. Utsikten kan fint nytes uten mat.

The Sixth Floor Museum. Man må nesten bare besøke plassen der John F. Kennedy ble skutt og drept, en mørk del av Dallas historie. Dette museet er inne i bygget han ble skutt fra. Nede på veien er plassene der skuddene traff markert med to kryss i bakken.

Dallas Zoo. Dette er en oversiktlig og trivelig dyrehage, fin både for barn og voksne. Og giraffene her overgår det meste!

Dallas Arboretum and Botanical Garden, en vakker oase midt i storbyen.

Bishop Arts District. Navnet sier vel det meste, dette er et kunstnerdistrikt med morsomme butikker og flere veldig bra restauranter. Her finnes også mange veggmalerier, eller murals som det kalles. Jeg har nettopp oppdaget dette området, og skal definitivt utforske det nærmere.

Og når vi snakker om murals kommer vi ikke utenom bohembydelen Deep Ellum. Her kryr det av dem, etter at et prosjekt som heter 42 murals ble satt i gang. Det er bare å gå på jakt..

OMRÅDER RUNDT

Vi bor i forstaden Plano når vi er i Dallas. Dette er en by rett nord for Dallas som for tiden er i stor vekst. Her finnes alt du kan ønske deg av butikker og restauranter, i tillegg til et lite, men koselig “historic downtown district”. I tillegg er det grei avstand til downtown Dallas, ca. 25 minutter. Vi trives veldig godt i denne byen.

I dette området finner du også Southfork Ranch, kjent fra TV-serien Dallas. Verdt et besøk!

Men min favorittforstad finner man ca. 20 minutter nord for Plano igjen. McKinney! Her er det et større historical downtown district enn i Plano, men ikke for stort og veldig oversiktlig med hyggelige butikker og spisesteder. Jeg elsker å reise hit og tusle rundt!

Forth Worth, eller nærmere bestemt Forth Worth Stockyards. Et skikkelig cowboy/western-område. Pass på å få med deg Longhorn Cattle Drive som går gjennom gatene to ganger om dagen!

SPISEPLASSER

Hugs Cafe i McKinney, Angelas at the Crosswalk i Plano, Cattlemen’s Steak House i Forth Worth Stockyards (bedre biff finnes ikke), Saltgrass, La Hacienda Ranch, Norma’s Cafe (ekte diner med dype røtter i Dallas), Chuey’s (meksikansk), Applebee’s, Chili’s, Denny’s (fortrinnsvis for frokost), Joe’s Crab Shack, Cracker Barrel, Cafe Brazil, Gas Monkey Bar and Grill (velkjent plass om du har sett TV-programmet Fast n’ Loud).

Dette er selvfølgelig bare mine favoritter, det finnes utallige restauranter for alle typer mat og i alle prisklasser overalt i Dallas-området.

SHOPPING

NorthPark Center, Galleria, The Shops at Willow Bend (Plano), Stonebriar Centre (Frisco), handlegaten i McKinney (ikke en kjedebutikk å se), Grand Prairie Premium Outlets, Allen Premium Outlets (stort sett de samme butikkene på disse outletene, anbefaler først og fremst Grand Prairie hvor det er bilfritt og mer oversiktlig).

Jeg har selvfølgelig også noen absolutte favorittbutikker:

Coach – jeg elsker veskene herfra!

Apricot Lane Boutique Dallas

Stein Mart

Neiman Marcus – denne kjeden som etterhvert har blitt veldig stor startet i Dallas og har sin flagship store her. Besøk også Neiman Marcus Last Call for gode dealer.

Target – jeg finner alltid rimelige, behagelige og fine jeans her. Her finnes også alt mulig annet, som interiør, leker, apotek, dagligvare. Akkurat som Walmart om du er kjent med det.

Nordstrom eller Nordstrom Rack som er outletvarianten deres.

Mom & Popcorn i McKinney for popcorn og søtsaker

The Little Red Hen (McKinney)

Cotton Hearts (McKinney)

Doozie’s Corner (McKinney)

Kick Up Your Heels (McKinney)

Spør du barna mine her får du selvfølgelig helt andre svar, som Disney Store, Forever 21, Carter’s, Justice, Walmart etc.

Alt dette er bare en brøkdel av hva Dallas og områdene rundt har å tilby. Det finnes mengder av fine steder og museer. Spennende forsteder og bydeler. For den eventyrlystne finnes fornøyelsesparken Six Flags i Arlington. Og for den sportsinteresserte har Dallas lag i alle de store idrettene. Dallas Cowboys i amerikansk fotball, Dallas Mavericks i basketball, Dallas Stars i ishockey og Texas Rangers i baseball. Sesongene avløser hverandre. Vi er der på sommeren under baseballsesongen, og har funnet ut at det er like greit å gå på minor league kamper. Vi har funnet vårt eget lokale lag i Frisco Roughriders. Her er det familievennlig atmosfære, man kommer nærmere banen og spillet og alt er selvfølgelig mye rimeligere.

Og selvfølgelig, hva er Texas uten rodeo? Ta en tur til Mesquite og Mesquite Rodeo. Kjempegøy!

Og i tillegg til alt dette dukker det alltid opp noe nytt, eller man oppdager stadig noe nytt. Til tross for at jeg tidligere har kalt et par andre plasser i Texas og USA hjem, så har jeg tapt mitt hjerte til Dallas. Jeg har aldri bodd der, men det har likevel blitt som mitt andre hjem. Denne byen har bare noe som jeg ikke klarer å sette fingeren på, men som jeg ikke har funnet noen andre plasser. Den er definitivt vel verdt et besøk (eller flere)!

#reise #reisetips #usa #texas #dallas #storby

Det er litt rart å sette seg ned og skrive om idrett og en person jeg ikke vet noe om. I dag må jeg det likevel.

Først av alt har jeg en innrømmelse og en unnskyldning å komme med. For jeg følger absolutt ikke med på friidrett. Og Karsten Warholm var et totalt ukjent navn for meg før jeg så ham på sportsnyhetene for noen få dager siden, etter han hadde tatt seg til finalen i 400 meter hekk.

Unnskyld, Karsten!

Selv om jeg som sagt ikke følger med på friidrett, skjønte jeg at å ta seg til finalen var en stor prestasjon. Og jeg tenkte med meg selv at den finalen må jeg se. Spesielt etter at jeg hørte dialekten din. For du er jo sunnmøring, Karsten. Og det er jeg også. Du vet nok hvordan det er, vi sunnmøringer er jo et helt eget, lite folkeslag. Og vi sunnmøringer må jo støtte hverandre!

Så i går kveld satte jeg meg ned for å se deg løpe. Og jeg så deg løpe i nøyaktig 48,35 sekunder. Og her må jeg unnskylde igjen, Karsten. For jeg hadde ingen tro på at du faktisk skulle vinne. Men jeg vet som sagt ingenting om friidrett og hekkeløp. Jeg vet ikke hvem som er favoritt eller underdog. Jeg satt der og så deg løpe i under et minutt. Jeg så deg lede. Og jeg regnet med at det skulle komme noen bakfra og ta over ledelsen på oppløpet. I disse små sekundene rakk jeg å tenke disse tankene, og mot slutten at det kanskje kunne holde til medalje. Før jeg etter siste hekk mumlet for meg selv: "han vinner jo..!"

For jammen krysset du mållinjen først, Karsten! Og det som skjedde etterpå var egentlig et vel så stort høydepunkt. For det så ut som du var like overrasket som meg. Reaksjonen din var virkelig priceless. Dette bildet fra VG (Tim Ireland/AP) oppsummerer alt, og sier mer enn tusen ord.

Jeg liker å ta bilder, og misunner fotografen som tok dette. For om ikke dette er årets blinkskudd, så vet ikke jeg. Ansiktet ditt ser omtrent ut som mitt har gjort de to gangene AaFK har vunnet cupfinalen. Vantro, sjokk, overraskelse og etterhvert pur glede. Du som er fra Ulsteinvik kjente kanskje på noe av det samme da Hødd vant, Karsten?

Og han i bakgrunnen, han ser ut som moldenserne, bergenserne og tromsøværingene gjorde i henholdsvis 2009, 2011 og 2012. Jeg vet ikke, men det var muligens han bak der som var favoritten..?

Jeg tror kanskje det var mange som meg i går, Karsten. Mange som knapt hadde hørt om deg. Mange som likevel satte seg ned for å følge med på deg. Mange som kanskje ante konturene av noe stort. Som håpte men ikke helt trodde. Og som ble like overrasket og imponert som meg.

Jeg kan navnet ditt nå, Karsten Warholm! Og det idrettsøyeblikket du ga meg i går kommer jeg til å huske. Det forundrer meg ikke om dette blir årets idrettsprestasjon eller noe i den duren på neste Idrettsgalla. Og bildet over, det burde du printe ut, forstørre, ramme inn og henge på stueveggen!

Fra en sunnmøring til en annen, takk for øyeblikket, Karsten! Og gratulerer som verdensmester – det er stort det!

#idrett #friidrett #vm #verdensmester #imponert

Finnes det egentlig enkle avskjeder? Jeg hater i alle fall sånt. Jeg er rett og slett ekstremt dårlig på det. Og spesielt når det gjelder de aller nærmeste. Naturlig nok. Det blir bare feil.

I går tok jeg nok en gang avskjed med pappaen min. Noe jeg strengt tatt burde være vant til, det har vært 40 år med mange avskjeder. Først gjennom oppveksten, der pappa som pilot var på reisefot store deler av året. Ambulanseflyging, skogbrannslukking i sør-Europa, diverse oppdrag her og der. Pappa var helten, og pappajenta satt hjemme og ventet og savnet. I voksen alder så innser jeg kanskje at mamma som holdt fortet hjemme var den egentlige helten, men det blir vel likevel sånn at jenter blir litt pappajenter.

Jeg husker enda den såre følelsen hver gang pappa skulle dra. Hvordan hjertet verket. Hvordan jeg hang fast i ham og tryglet han om å bli hjemme. Kanskje finne jobb i en kiosk isteden. Godteri og en pappa som kom hjem hver dag. Det måtte være himmelen!

Og de siste 21 årene som han har bodd i USA. Selv om jeg er voksen kjenner jeg fortsatt på følelsene til den lille jenta fra barndommen hver gang vi tar farvel. Det blir aldri enklere. Og denne gangen gjør det ekstra vondt. Visst var det bonus at han og resten av familien fulgte etter oss til Norge etter vi hadde vært hos dem. Jeg gleder meg jo over den ekstra tiden vi har fått sammen. Men vips, så var det over, og avskjedens time var ubønnhørlig inne. Og nå verker hjertet altså ekstra mye. For pappas helse er ikke som den var, og sannsynligheten er stor for at jeg aldri får ham på besøk hit igjen. Sannsynligvis har jeg servert ham kjøttkaker ved stuebordet vårt for siste gang. Det er en rar, sår og vond tanke. Og det hjelper ikke at det nå er minst 10 måneder til vi møtes igjen. Nesten et år. Det er lenge det. I tillegg finnes det selvfølgelig ingen garantier. Spesielt med dårlig helse inne i bildet. Tenk om..

Det har blitt en vane de siste årene det også. Å føle på muligheten for at jeg aldri får se pappa igjen. At han ikke er der neste sommer. Tanken er uutholdelig. Det føles strengt tatt feil bare å skrive den ned. Men sånn er det. Jeg har flere ganger vært overbevist om at det har vært den siste avskjeden. Men heldigvis finnes det dyktige leger og gode behandlingsmuligheter. Nå både håper og tror jeg at vi møtes igjen neste sommer – alle sammen. Og det er en fin ting å se frem til. Men akkurat i dag føles det så uendelig langt unna..

#familie #avstand #avskjed #savn #pappa #pappajente

Innimellom glimter Facebook til med spesielle minner. Som i dag. Da dukket det opp et minne fra 4 år siden. Glade barn med ballonger og en kort og noget intetsigende tekst om fin dag og fest i heimen. Få visste hva som egentlig lå bak. For denne dagen som for de fleste andre var en helt vanlig dag, var både spesiell og etterlengtet hos oss. Etter å ha måttet avlyse planlagte timer gang på gang gjennom 3 år, var vi endelig på ordinær ultralyd og fikk se en frisk og aktiv krabat i magen. Og endelig fikk vi gi barna søskenbøkene som hadde lagt bortgjemt disse tre årene, og endelig kunne vi fortelle dem at de skulle bli storesøsken. Gleden var enorm, og det ble altså spontanfest med ballonger og kake.

Enda visste vi ikke at det var akkurat du som skjulte seg i magen. Vi visste ikke hvem du var. Var du gutt eller jente? Men vi begynte i alle fall å tro at du virkelig skulle komme til oss, selv om angsten ofte raste i meg. Svangerskap etter å ha mistet er en berg- og dalbane. Det er glede, sorg og angst hånd i hånd. Men for dem som skulle bli storesøsken var det bare pur lykke.

Jeg kan fortsatt ikke fatte at det har gått fire år siden det lille mirakelet vårt lå trygt i magen min. Eller, det viste seg etterhvert at magen min ikke nødvendigvis var så trygg, og at angsten min var berettiget. Men det endte bra. Lillebror kom, og i dag kan jeg nesten ikke huske hvordan livet var før ham. I tre og et halvt år har han lyst opp dagene våre, snurret foreldre og søsken rundt lillefingeren og tatt sin plass som minstemann i familien. Og disse storesøsknene som var så glade for fire år siden, er verdens beste og mest tålmodige storesøsken. Selvfølgelig er lillebror irriterende innimellom, men der er stort sett en gjensidig forgudelse. 

Ikke en dag går uten at jeg kjenner på takknemligheten, uansett hvor sliten jeg måtte være. Men da jeg i morges lå med en liten, varm kropp ved siden av meg og så akkurat dette spesielle Facebook-minnet, flommet takknemligheten litt ekstra over..

Her burde jeg selvsagt delt det bildet som lyste mot meg i morges, men siden det i tillegg til en haug med ballonger også tydelig viser to overlykkelige barn som ikke skal få ansiktene sine klistret på bloggen, så blir det andre løsninger istedenfor.

#facebook #minner #lykke #fest #ultralyd #takknemlighet #mammalivet

Som nevnt er familien vår på besøk fra USA. Det skjer ikke ofte, nå er det fem år siden sist. I skrivende stund er de i hjembyen min Ålesund, pappa må selvfølgelig også treffe familie og venner der. Og jeg, jeg er misunnelig. Jeg savner byen min som jeg ikke har sett siden påske (dog mye bedre enn fem år). Og heldigvis er det ikke så veldig lenge til jeg er der igjen. 58 dager for å være nøyaktig. Ikke at jeg teller eller noe sånt..

Familievennen som er med har som nevnt i forrige innlegg aldri vært i Norge før, og det er på sett og vis henne jeg er "misunnelig" på. Hun opplever alt for første gang, noe jeg aldri får gjøre. Jeg har jo vokst opp der, mine førster var som baby.

Tenk å få oppleve dette synet for aller første gang.

Eller dette.

Tenk å få rusle rundt i gågata for første gang. Se på de vakre jugendhusa. Unne seg verdens beste softis på Stuen.

Eller kave seg opp trappetrinnene til Fjellstua og få verdens vakreste utsikt som premie.

Tenk å oppleve den vakre kombinasjonen av fjord og fjell for aller første gang.

Og puste inn den deilige, friske sjøluften..

..mens man finner sjelefred på Molja.

Og på en solskinnsdag nyte solnedgangen fra en benk langs Skansen..

..eller fra toppen av Akslafjellet.

Tenk å få oppleve Norges vakreste by for aller, aller første gang!

#norge #ålesund #byenmin #hjemby #norgesvakreste #hjemlengsel #bildedryss