Dagen jeg helst vil hoppe over

Denne dagen har jeg gruet meg til. Av mer enn en grunn. Det er mandag. Det i seg selv kan jo være mer enn nok til å grue seg. Men for meg er det også den første ordentlige hverdagsmorgenen siden jeg kom hjem forrige uke. Etter over en måned borte, og etter alle den månedens påkjenninger, er det i dag første gang jeg opp tidlig og få barn hit og dit. Ekstra tungt når jeg sover dårlig om natten. Det blir ikke mange timene med søvn. For i mørket og stillheten kommer tankene. Og som om ikke alt dette var nok. Denne dagen er også bursdagen min.

Huff, som jeg har gruet meg.

Jeg kan ikke huske sist jeg var entusiastisk over min egen bursdag. Det må ha vært i barndommen. Nå hadde jeg gjerne sett at kalenderen hoppet rett fra 28. til 30. i oktober. Og spesielt i år!

På en sånn dag er det i alle fall innafor å trøste seg med et par sjokoladebiter til morrakaffen. Aldri så galt at det ikke er godt for noe..

Nei, ta meg heller tilbake til helgen. Helst til lørdagen. Den ble ganske bra. Da fikk mamma endelig innkassere årets bursdagsgave, og vi hadde et par hyggelige timer med Beatles-musikk på Chat Noir. Det var deilig å kjenne at jeg trakk ned gjennomsnittsalderen i salen for en liten stund. Og lets face it, et par timer en meter eller to fra denne karen er ikke å forakte.

Dronningen av gode plasser slo til igjen. Ingen skrikende blodfan akkurat, men han her er definitivt eyecandy for middelaldrende damer. Eller, man burde kanskje heller siklet på Jørn Hoel i denne alderen?

Men, så kom vi altså til dagen i dag. «Min» dag. Og akkurat nå står den foran meg som en relativt solid murvegg. For dette blir selvfølgelig den første bursdagen min uten pappa. Og det er fortsatt så ferskt. Ni dager har gått. Og jeg vet at han ikke ville det sånn. Jeg vet at han sa til legen at oktober passet usedvanlig dårlig. Det var ikke den beste måneden å dø i. Men sånt velger man jo ikke. Så nå ble det oktober.

I dag flyr tankene mine stadig to år tilbake i tid. Da vi møttes på «halvveien» for å feire 40-årsdagen min og hadde noen fine dager sammen i New York. Dager jeg er uendelig takknemlig for.

Kontrasten til i år er så stor. I dag er alt jeg ønsker meg den tradisjonelle bursdagstelefonen fra pappa. Med litt sur bursdagssang. Alltid et av høydepunktene på dagen min. I år kommer den ikke. Aldri mer. Han skal aldri synge bursdagssangen for meg mer. Jeg skal aldri høre stemmen hans mer. Aldri se ham mer. Og det skjærer i hjertet. Denne dagen blir det så ekstra tydelig at han er borte. Og jeg skal prøve å gjøre det beste utav den, virkelig. For jeg har fortsatt mye og mange. Men likevel, jeg skulle virkelig gjerne hoppet over akkurat denne dagen..

Første hverdag og første bursdag uten pappa kvalifiserer definitivt som filterdag. Men hvor ble det av sånne geriatriske filter mon tro?

#hverdag #mandag #bursdag #blåmandag

2 kommentarer
    1. Føler med deg, for meg var det for 5 år siden. Ikke gledet meg til dagen min siden, men det håper jeg du vil gjøre <3 Det er leit nå, men som du sier så har du andre og flere rundt som kan piffe opp dagen på sine måter. Håper det på sikt vil bli bedre <3 Gratulerer så mye med dagen din, gjør og føl hva du vil - dagen er jo din snille <3 Tenker på deg, håper på en så god dag som mulig <3 Klem

    2. Jernbanefrua..: Tusen takk! Jeg var i utgangspunktet ikke så entusiastisk over egen bursdag likevel, så det store «tapet» er det uansett ikke. Men savnet blir jo mer merkbart. En klem tilbake til deg <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg