Altså, jeg fatter ikke hvor tiden blir av. Var det ikke nettopp jul? Nå er vi plutselig kommet over i mai. Vårmåneden over alle vårmåneder. Muligens min desiderte favoritt hva årets måneder angår. For det er noe med denne måneden. Visst kan den være lunefull. Kulde og snøfall kan fortsatt forekomme. Men den er også en slags lovnad om lysere og varmere tider. En titt på langtidsvarselet for vår landsdel vitner om akkurat det. Det sitrer formelig i kroppen nå som solen skinner oftere og oftere, tynnere klær kan finnes frem og jakker (innimellom) kan kastes. Det finnes ikke noe finere enn nykostede gater, hestehov som trenger seg opp gjennom de minste sprekker, hvitveis som brer seg over landskapet som et hvitt teppe og trær som spirer og blomstrer.

Så får man heller leve med det faktum at øynene klør og svir sånn at man har mest lyst til å klore dem ut. Og at det ikke ser pent ut når sminken enten renner eller gnis av i ren desperasjon. Nei, jeg dytter unna den dumme allergien som plutselig har dukket opp nå i godt voksen alder og jubler heller over våren. Allergi er tross alt forbigående, ikke sant?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mai, du er så fin! Og så travel. Kalenderen er plutselig full av diverse arrangementer, dugnader og bursdager. Mai er på ingen måte kjedelig, og derfor går den også så alt for fort. I tillegg blir det ofte sånn at på disse inneklemte dagene da mange andre tar fri, da jobber mannen hos oss. Røde dager kommer godt med før sommerferien.. Disse vaktene er også gjerne litt lettere å leve med for meg som sitter igjen hjemme av akkurat samme grunn. Kanskje kan disse pengene bli til en ny veske eller et nytt par solbriller? *blafrer vilt med øyevipper med halvt avgnidd mascara*

Mai er ekstra fin på grunn av bursdagen til jenta vår. Hun som kom til verden en vakker mainatt for snart 11 år siden. Den fineste mai-måneden noensinne, da jeg suste rundt på en sky av lykke og adrenalin, nybakt tobarnsmor og bridezilla med ammetåke. I år startet travle, fine mai med et brak da hun, bestemoren og grandonkelen som alle har bursdag om få dager ble feiret. Det finnes vel knapt en bedre måte å starte en måned på enn familiefeiring.

Resten av måneden vil altså gå slag i slag. Barnebursdag, dugnad(er), 17. mai (hvor vi for andre år på rad har ansvaret for feiringen i bygda vår, med alt det innebærer), fotballcup(er) hvorav vi er med på å arrangere den ene i tillegg til de sedvanlige treninger og kamper som skal følges opp. Og altså jobb, mye for mannen og sånn det ser ut nå også mer frilans-jobbing for meg. Også må vi ikke glemme forberedelser til ferien. Alt man hadde så god tid til å ordne kom plutselig veldig brått på da vi bikket over i mai. Plutselig skal vi reise neste måned. Minsten må ha nytt pass, ESTAer må fornyes og en del andre ting må også på plass. Jeg ender opp med å glemme noe viktig til slutt..

Vår i byen. Lykke!

Tiden går litt for fort nå. Den trenger strengt tatt ikke rase avgårde sånn, må gjerne roe litt ned. For jeg vil nyte fornemmelsen av vår før den går over i sommer. Jeg vil kjenne på forventningene og nedtellingen til ferien en stund til. Jeg vil nyte lyse kvelder og varme solstråler. Jeg vil glede meg til mamma-besøk nå i mai og pappa-besøk i juni. Mai er fin. Våren er fin. Og tross en stappfull kalender er livet rimelig fint det også!

Selfie med sola i kløende øyne, sa du? Lett som en plett!

#mai #vår #hurra #glede #forventning