Har du noen minutter til overs?

Velkommen inn til en dag i min uhorvelig spennende hverdag. Jeg jobber med noen veldig personlige innlegg og merker at det er en ganske krevende prosess. Så da er det dårlig med andre skriveideer om dagen. Men hvem vil vel ikke ha en liten innføring i en dag i mitt liv?

På dager som i dag, når min skiftarbeidende mann jobber dagvakt, bråvåkner jeg av vekkerklokka hans presis kl. 05:45. Like stort sjokk hver gang. Vanligvis blir jeg da liggende våken mens han gjør seg i stand og kommer inn for å si hadet, og videre til rett før min egen vekkerklokke skal ringe en time senere, hvorpå jeg går på badet selv. I dag var en morgen utenom det vanlige, hvor jeg sluknet igjen rett etter at mannen motvillig dro seg ut av senga og bråvåknet da han kom for å si hadet. Hvorpå jeg sovnet igjen umiddelbart bare for å bli vekket av min egen, brutale alarm 06:45. Hva skjedde her? Jeg blir helt forvirret når jeg sovner til sånn. Det blir så mye tyngre å stå opp. Forklaringen på denne tunge morgenen er nok en minstemann som hadde mareritt om skumle insekter i natt..

Når jeg er ferdigstelt vekkes de to eldste ungene før jeg tusler ned på kjøkkenet for å ordne barnehagematpakke til minsten og kaffe til meg selv.

Ofte vekkes minsten når de to eldste har gått ut døra, men i dag var en sånn dag hvor han våknet av seg selv. Egentlig den mest foretrukne. «Mammaaaa» lyder det gjennom babycallen fra soverommet. Mamma går selvfølgelig opp for å hente den lille karen, men han er jo ikke i senga! Jeg leter og lurer før jeg hører fnising fra en bylt under dyna. Like morsomt hver gang! Er så fint å starte dagen sånn, med godt humør, kos og god tid.

Litt før 9 går vi hånd i hånd til barnehagen. Sånne øyeblikk som jeg tar vare på og gjemmer langt der inne. For jeg vet at denne tiden ikke varer evig, og jeg vet at det kommer en dag da jeg vil savne disse morgenene og turene til barnehagen.

Når minsten er ferdig levert tripper mor lett på tå hjem igjen, klar for noen timer helt alene. En deilig følelse det også. Men det er en ukedag hvor disse timene ikke er fullt så forlokkende. Torsdag! Vasketorsdag! I dag altså. Dette er på ingen måte ukens høydepunkt, ikke før jobben er gjort i alle fall.

I dag måtte jeg derfor finne litt ekstra motivasjon på veien hjemover. Og siden jeg er en sånn person som liker å få unna sånne mindre hyggelige ting så fort som mulig, setter jeg alltid i gang med en gang jeg kommer inn døra.

På med den første av de to-tre klesvaskene som måtte tas i dag, før jeg stupte opp i vaskebøtta.

Et par småsvette timer senere er jobben gjort, og jeg konstanterer fornøyd at huset huset ser og lukter rent ut, og at alle spor av irriterende sand, kunstgress og knotter er borte (helt til snuppa kommer hjem fra torsdagens fotballtrening).

Sååå fornøyd!

Vaskebøtta er ikke fullt så innbydende som den var på starten lenger..

Der var alle knottene, ja.

Litt guffent å se hvor skittent vannet er. Spesielt med tanke på at jeg gjerne feier over gulvet, i alle fall nede, flere ganger i uka.

Men, nå er det altså tilsynelatende rent igjen, og det er en hel uke til neste Vasketorsdag. Mor er nå både sulten og tørst, men istedenfor å ta lunsj setter jeg meg ned foran PCen. Frilanslivets gleder, jobbe når man kan..

Veldig mye jobb var det ikke i dag, men når jeg også slenger avgårde et par jobbsøknader og laster ned noen av alt for mange bilder på mobilen går timene fort.

Først en time før skolebarna begynner å komme hjem får jeg i meg litt mat og kan gjøre litt mer lystbetonte ting. Litt «me-time» rett og slett!

Roen senker seg med kaffe og ferie-planlegging i sola på terrassen. Endelig kan jeg bare puste og nyte.

Men nei, ikke i dag. Omtrent idet jeg plasserer rumpa i stolen, ringer mannen og informerer om at han er på vei til barnehagen for å hente minsten. Å nei! Det er ikke mange ganger barnehagen har ringt for at han skal bli hentet, så her værer jeg sykdom på lang vei. At jeg ikke merket det i morges. Enter dårlig samvittighet!

Ikke akkurat mother of the year.

Og vipps er hele huset fullt igjen. To store barn kommer fra skolen, og mannen kommer hjem med en sliten minstemann som rett og slett la seg til å sove i barnehagen. Forhåpentligvis er det bare nattens mareritt og påfølgende dårlig søvn som har satt ham ut litt. Med min flaks er det neppe så enkelt, men vi krysser fingre og alt vi har.

Torsdag er ellers en typisk stressedag. Snuppa har fotballtrening og eldstemann gitartimer, og før det skal man helst rekke å spise. Det funker ikke alltid. Godt at fredagen kommer etter torsdagen, si. Den føles som en litt sånn siste, kaotiske innspurt før helg.

Nå er altså mann og eldsten på gitarkurs, mens minsten og jeg slapper av med Disney og litt lek og venter på at fotballsnuppa skal komme hjem fra trening med litt nye gummiknotter til min nyvaskede gang. Deilig at hennes trening i alle fall er så nært at hun kan gå hjem.

Liten mann som ikke er helt seg selv..

Forventningene til resten av kvelden er litt usikre. Jeg håper det blir bare det vanlige hverdagskaoset med barn som skal gjøre klart til ny skoledag i morgen, barn som skal legge seg (en prosess i seg selv) og kanskje litt sofaro og TV-titting sammen med mannen.

Hvis formen til minsten går nedover derimot..

Nei, orker ikke tanken akkurat nå!

Og dermed gikk noen minutter som du aldri får tilbake.. God torsdagskveld til deg!

#hverdagsliv #fotokjerring #adayinthelifeof #tidtrøyte #bortkastaminutter

4 kommentarer
    1. Jernbanefrua..: Tar meg en pause i støvsuging av fordømte kunstgressbaneknotter for å si tusen takk og ønske deg en fabelaktig kveld.. :-)) Og sorry for minuttene jeg tok fra deg her. 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg