Akkurat som kløende øyne og tett nese eller at gata plutselig er full av naboer du ikke har sett på mange måneder, er den evinnelige ringingen på døra et sikkert vårtegn. Ding dong. Ding dong. Spesielt gutta er ivrige, og nå om dagen er det et evig renn. Ringeklokka får kjørt seg. Nå høres det ut som jeg er en sånn sur gammel kjerring som ikke liker sånt, men det er så langt fra sannheten som du kan komme. Det er en sann glede at barna har venner som kommer og spør etter dem. Jeg elsker å se glade barn springe ut døra. Jeg elsker at de fortsatt finner glede i å leke ute. For våren er magisk sånn. Når du endelig kan ta på deg joggesko igjen. Når ski og akebrett kan ryddes vekk og sykler og sparkesykler kommer ut av vinterhiet. De tøffe gutta spinner rundt i grusen. Og minstemann prøver så godt han kan å henge med, litt mer ustø og forsiktig.
Der har vi fått en ny utfordring denne våren. For eldstemann er minstens store helt. Han vil gjøre alt storebror gjør, og er nesten avhengig av ham. Og det er fint det. Den gjensidige kjærligheten mellom de to gutta våre er nydelig. Det er bare et lite problem – aldersforskjellen. For det er en god del ting 12-åringen kan gjøre som 4-åringen rett og slett ikke kan henge med på. Ham slipper vi ikke ut alene enda en gang. Og det er litt vanskelig for nevnte 4-åring å akseptere at storebror går ut uten ham. I fjor var det hjerte og smerte. I år er han mer selvdreven, og tar saken i sine egne hender. I ettermiddag var jeg oppe og hørte minsten romstere i gangen mens han mumlet for seg selv om å finne storebroren sin. Jeg visste godt at han som ikke gidder å kle på seg i barnehagen nå var i ferd med å ta på seg sko og jakke selv, og håpte i mitt stille sinn at pappaen som var nede fikk det med seg. Og det gjorde han; da minsten gikk ut og smelte igjen døra. Da var det en stk. pappa som spratt opp og sprang etter, mens jeg humret for meg selv oppe i andre etasje. Dagens trim for far der. Samtidig så brister hjertet litt for minsten. Han vil jo så gjerne være med. Det er jammen ikke lett å være liten heller. Heldigvis kan han fortsatt lett avledes med litt lek eller et bad.
Denne våren må nok vi voksne passe litt ekstra på, eller eventuelt investere i en sikkerhetslenke på døra..
Skulle så gjerne hengt med de store gutta..
#vår #barn #familie #utelek
Ha en fin kveld 🙂
kaosverden89: Takk, i like måte! 🙂
Nesten litt hjerteskjærende, ikke lett å være minsten bestandig – var det noen år selv =) Husker halvbror så eplekjekk sa at jeg var ikke stor nok. He he he, tatt han igjen nå, ja ok ok – bare i høyde og bredde, men lell da 😉 Helt plutselig ringer dørklokka for 2, går så fort, brått er de ute på farten begge to =)) hehe. Håper kvelden er god =)
Jernbanefrua..: Fordeler og ulemper med å være minst, ja. Og størst også for den saks skyld. Og mellomst.. 😉 Men minstemann her må gjerne være liten en god stund til for min del. Hehe. Håper kvelden er god hos deg også! 🙂