Der var du altså igjen. Den velkjente kloen om hjertet og klumpen i magen. Det føles som om hele mageregionen knytter seg sammen, samtidig som alt velter seg der inne. Det kommer gjerne i forbindelse med sykt barn. For min del som oftest syk minstemann. Ikke fordi jeg ikke er redd for de to store barna, men de blir ikke like syke, og er de syke er det lettere å få tak i hva det er. Fireåringen er ikke like flink til å forklare. Dessuten så har vi forhistorien fra årene før han ble født. Jeg har fortsatt ikke klart å riste av meg følelsen av at vi bare har ham til låns. At det at han kom til oss bare er universets plan om å virkelig dra teppet under oss en gang for alle. «Dere trodde dere hadde klart det nå! At dere hadde vunnet. At det vonde var over.. Hahahaha!»

Så da minsten i går, etter et par dager hvor han tilsynelatende var frisk, plutselig ble dårlig igjen, da kom den stygge mamma-angsten. Jeg så for meg en reprise av dagene i begynnelsen av juni i fjor som endte med sykehusinnleggelse. Ikke nå igjen! Merkelig nok virket det som om minsten tenkte det samme. For ut av det blå begynte han å snakke om den tiden, om ambulanse og sykehus og om hvordan han hadde følt seg. Jeg trodde egentlig ikke det gjorde så stort inntrykk på ham, han har aldri snakket noe særlig om det. Men der tok jeg visst feil. Det var kanskje til og med en litt traumatisk opplevelse for den lille kroppen.

Og mamma-angsten tok enda mer tak. Med tiltagende feber og klaging over hodepine (og minsten er ikke en som klager mye, han tåler definitivt en trøkk) beveget tankene seg fra lungebetennelse til verre ting. Og selvfølgelig konfererte jeg med dr. Google. Midt på natten lå jeg der med mobilen og stilte diverse diagnoser. Og da morgenen kom var jeg klar til å ta ham med til sykehuset for en god dose intravenøs antibiotika. Flaks at mannen hadde fri akkurat i dag og kunne være den fornuftige motvekten. For enn så lenge har vi verken trengt ambulanse eller sykehusinnleggelse. Ikke legebesøk engang. Selv om poden fortsatt er redusert, så har han kviknet til. Nok til at mammahjertet er litt roligere.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men angsten sitter der. Vil det bli en repeat av gårsdagen og kvelden utover dagen? Skal kloen ta tak om hjertet igjen? Det hjelper ikke at jeg lever i en liten boble selv. Hodet er et vakuum, med tette ører, tett nese og manglende lukte- og smakssans. I tillegg verker det.. Ja, nettopp. Ganske likt som hos minstemann der. Likevel er jeg ikke redd for meg. Og det tilsier vel strengt tatt at jeg ikke burde være redd for ham heller. Men så har vi også den lille tilleggsfaktoren. Den med at det akkurat i dag er nøyaktig 7 år siden en liten jente kom stille til verden. En av de usynlige storesøstrene. Faktoren som gjør at angsten setter seg litt sterkere i hjerte og mage. Prisen jeg betaler for å ha elsket og mistet det umistelige.

Sammen i stormen. This too shall pass..

#mammalivet #mammahjertet #mammaangst #familie #barn #sykdom #nårhjertetharekstrabagasje #arr #minstemann #hjerteplaster