7 ting du ikke visste om meg

Jeg har lagt merke til at mange bloggere stadig vekk kjører innlegg som lister opp mer eller mindre interessante ting om seg selv. Mest mindre. For hvem bryr seg egentlig om hva diverse bloggere liker å spise til frokost? Jeg foretrekker forøvrig to/tre knekkebrød med noe enkelt pålegg på.

Her er en liste med enda flere interessante ting som du ikke visste at du lurte på om meg.

Jeg er født i Oslo

Hele familien min er dog fra Ålesund, og jeg selv har vokst opp der etter at foreldrene mine flyttet hjem da jeg var rundt et år. Så selv om mannen min ikke er enig så ser jeg på meg selv som vaskeekte ålesunder. I barndommen var det «kult» å være født i Oslo, nå skulle jeg gjerne hatt det strøket som fødested.

Jeg drikker alt for mange kopper kaffe om dagen

Kaffekjerring sa du? Det er meg det! Etter Nespressomaskinens inntog i hjemmet er det alt for lett å lage seg litt for mange kopper kaffe. Og når jeg sitter foran PCen hjemme og jobber finner jeg litt kos i denne kaffekoppen. Det er for så vidt kos i sofakroken også. Også er det så godt å holde rundt en varm kopp når hendene er kalde.

Jeg ville bli journalist

Da jeg var yngre drømte jeg om å bli journalist. Etter en periode i barndommen da jeg enten skulle bli lege som morfar eller pilot som pappa var det journalist som var den store yrkesdrømmen. Helst krigsreporter. Jeg drømte meg til Vietnamkrigen, men akkurat den drømmen hadde vært vanskelig å realisere uten en tidsmaskin. Ut i verden skulle jeg i alle fall – for å rapportere om krig, elendighet og urett. Og jeg skulle vinne Pulizerprisen* for arbeidet mitt. Sånn ble det altså ikke. Men jeg angrer fortsatt på at jeg ikke gikk den veien. Journalistveien altså, jeg hadde neppe klart meg særlig godt som krigsreporter..

Jeg vasker håret annenhver dag

Går det mer enn en dag mellom hver hårvask føler jeg meg rett og slett skitten, selv om jeg vet at jeg ikke er det. Før var jeg helt avhengig av å vaske håret hver eneste dag, men her har jeg altså forbedret meg.

Jeg er gjenganger på Europris

Jeg, eller rettere sagt vi, handler så mye på vår lokale Europris at betjeningen kjenner oss. Dette er egentlig litt flaut. Men jeg liker altså Europris. Alt av såpe, vaskemiddel etc. kjøpes der. Det er trist å si det, men jeg kaster meg over reklamebrosjyren deres hver mandag.

Jeg traff mannen min på nettet

Nå er det vel ganske vanlig, med Tinder og alt det der. Den gangen var det kanskje litt mer uvanlig. Utvalget av datingsider var i alle fall ikke like stort, og mobilapper fantes ikke. Nå var ikke jeg på utkikk etter noen date heller for den saks skyld. Jeg hadde nettopp kommet hjem til Norge etter et noe tøft brudd i USA, og var «på dateren» med noen i hjembyen Ålesund uten at det var noe seriøst. Så det var en ren tilfeldighet at jeg satt våken sent på kvelden og kjedet meg samtidig som mannen var på nattevakt og kjedet seg. Spray var det vel denne siden het når jeg tenker meg om. Mer en chatteside enn datingside kanskje. Han sendte meg i alle fall en melding, og selv om jeg vanligvis ikke svarte ukjente gjorde jeg det da. Bare for moro skyld. Og uten at det var intensjonen vokste det til lange telefonsamtaler og vennskap. Etter et par måneder klarte han å overtale meg til å komme på besøk til ham i Oslo, og selv om jeg brukte mesteparten av denne helgen til å være dårlig ble vennskapet bare sterkere. Det tok ikke lange tiden før jeg sluttet å date i Ålesund, og selv om jeg aldri skulle flytte derfra igjen var ringen etter bare noen få måneder sluttet da jeg flyttet tilbake til «fødebyen» Oslo. Resten er, som de sier, historie.

Jeg føler meg dum når jeg tar selfies

Her er jeg vel ikke den eneste? Det er jo egentlig sånn passe teit å ta opp mobilen og ta bilde av seg selv. Sitte og smile til seg selv i skjermen. Det ser så dumt ut! Likevel gjør jeg det. Og for å være helt ærlig så føler jeg meg like dum når jeg faktisk deler disse bildene med omverden. På den andre siden, hadde jeg ikke tatt selfies så hadde det knapt finnes et eneste bilde av meg. Ikke at verden egentlig trenger bilder av meg da.

Det blir fort litt grimaser av hele seansen.

Nå regner jeg med at dere som har lest dette og dermed kastet bort noen minutter av livene deres på noe fullstendig uinteressant, har fått gode og utfyllende svar på disse tingene som dere ikke visste at dere trengte å vite om meg. Og skulle dere bli liggende søvnløse med flere spørsmål om meg og mitt uhorvelige interessante liv, så får dere heller bare spørre. Det er jo tross alt også veldig populært med spørsmålsrunder i denne bloggverdenen.

* Pulitzerprisen er en amerikansk pris som deles ut årlig og som regnes som den viktigste utmerkelsen en journalist i et trykt medium kan få. Wikipedia.

#fotokjerring #interessant #fakta #ommeg

    1. he he jeg prøvde meg også på et skikkelig rosabloggerinnlegg for en ukes tid siden. Et vell av adjektiver og sammenligninger, men jeg glemte en bunke sefies, men husket å dokumentere maten vi spiste. Det er litt gøy å komme med innlegg i en litt annen sjanger enn det en vanligvis produserer. Jeg for min del synes slike innlegg som forteller litt om selve bloggeren er interessante isteden for de som er bare “gull og grønne skoger” fra ende til annen. Det er stor forskjell på å fortelle om seg selv og utlevere seg selv.

    2. Lillian: Dokumentere maten ja. Det er jo litt viktig. Jeg glemte jo å ta bilde av knekkebrødene mine, men så figurerte de bare i en bisetning også. 😉

    3. Knekkebrød, kaffe fordi koppen er varm og god og holde i, kleint å ta selfie, MÅ vaske håret, hvis ikke er hele meg møkkete…Vi kunne vært tvillinger!! Hvis jeg ikke hadde vært mørk i håret og 180 cm høy da…. Og bare så det er sagt, dette innlegget var så mye gøyere å lese enn rosabloggerne sine “om meg selv” lister.
      Ønsker deg en nydelig dag i snøværet.
      Janne

    4. Janne: Tusen takk! Etter å ha lest bloggen din har jeg også merket meg at vi på mange måter kunne ha vært tvillinger, dog ikke eneggede. 😉 Ha en flott dag du også!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg