Hvor mange fikk en annerledes jul enn planlagt i år? Rekk opp hånden! Hvor mange har lagt ut idylliske bilder på sosiale medier, når sannheten har vært en helt annen? Rekk opp hånden igjen!

Sånn ble det her. Jeg brukte hele desember på å planlegge og forberede for at alt skulle bli så koselig. Og sånn startet det også. Lille julaften og julaften var stort sett ren idyll. Overraskende nok egentlig. Det var glade barn og fornøyde voksne. Litt stress som alltid før man drar til selve julefeiringen, men det hører med. Og julekvelden var også helt perfekt. Faktisk så tror jeg det er første gang jeg ikke har kjent et eneste stikk av hjemlengsel i løpet av kvelden. Den viktigste personen hjemmefra, mamma, var jo der sammen med oss. Og resten av selskapet var også mennesker jeg setter pris på og er veldig glad i. Det var en så deilig følelse!

Litt mye lyd og overgira barn ble det, men sånt hører jo med på julaften. Kveldens høyeste skrik sto minstemann for da denne karen dukket opp.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er barnelykke det!

Nesten så jeg trodde på julenissen selv der et lite øyeblikk..

Barna ble også veldig glade for julegavene sine, selv om gaven fra oss ikke kan «innløses» før til sommeren. Vi var litt spente på den, men de ble veldig glade. Men mer om det en annen gang.

Det var i alle fall en gjeng trøtte, men glade mennesker som dro hjemover sent på kvelden etter en helt perfekt julekveld. Og der stoppet juleidyllen i kaosfamilien. For ikke lenge etter vi kom hjem hang eldstemann over doskåla. Hurra! Vi har egentlig konkludert med at det var spenningen som utløste seg, og ikke sykdom. For han hadde vært enormt spent i forkant av julekvelden og var helt utenfor hele dagen på grunn av det. Det er visst en «familiesvakhet» på mannens side dette.

Og joda, det passerte like fort som det kom. Merkelig fenomen egentlig. Verre var det at magen til mannen slo krøll på seg første juledag. Akkurat som jeg hadde fryktet. Det har en tendens til å skje når han jobber for mye, og jobbing har det blitt mye av denne måneden. Og der begynte motet mitt å synke. Noe av bekymring, noe av at all tiden og energien jeg hadde brukt på å forberede «den perfekte julen» nå bokstavelig talt gikk i dass.

Andre juledag gikk jeg selv i vranglås. Alt stresset kom ut i form av sinne og tårer, og jeg ville helst bare være alene. Og jeg følte at jeg sviktet alle totalt. På sett og vis gjorde jeg jo det. Alt jeg ville var at alle skulle ha det hyggelig, fremfor alt mamma og barna. Og så ble alt bare galt. Det var de helligdagene liksom.

Og med returen av hverdagen tredje juledag, som heldigvis ble mye hyggeligere, begynte den fysiske formen min å svikte. Hals og nese begynte å protestere. Og da mamma dro hjemover i går så gjorde hun det i grevens tid for hennes del, for da eksploderte forkjølelsen hos meg. Hele kroppen min er nå en krigssone, og hoderegionen et katastrofeområde.

Så om noen ser bilder fra meg med sofakos og film, så er det akkurat sånn romjulen har vært hos oss. Det er stort sett det vi har opplevd. Mye innesitting, mye TV, mye sofa – men egentlig lite kos. Og sånn ser det nok ut som resten av året blir også.

Vi kooooser oss på sofaen!

Og ser jeg en koselig familiefilm til, så spyr jeg…

#jul #romjul #kaosfamilien #ikkeperfekt #liteidyll #sykdom