Når de ringer fra skolen..

Jeg tror enhver forelder kjenner seg igjen i følelsen man får når telefonen ringer og man ser at det er fra skolen/barnehagen. Tankene som flyr gjennom hodet i sekundene før man svarer. Å nei, hva er det nå? Har noe skjedd? Er den håpefulle syk? Eller i trøbbel? Hjertet synker på en måte litt. Man trekker pusten litt ekstra dypt før man svarer, usikker på hva som kommer nå.

Vi får heldigvis ikke sånne telefoner ofte. Sånn bortsett fra da poden gikk i første og var hakket for urolig, på den tiden føltes det som om den daværende læreren hans hadde oss på speed dial.

Men i morges fikk vi en sånn oppringing. En pjusk jente måtte hentes på skolen. Det er langt fra normalt. Jeg tror faktisk det er første gang vi har måttet hente hjem et sykt barn. Og det er ikke dårlig med tanke på at de to store går i femte og sjette klasse. Nå var det altså vår tur, en gang må jo være den første.

Og det burde jo ikke være en bombe at dette skjedde akkurat nå. Vi skal jo på høstferie om noen få dager. Dette er jo bare tradisjonen tro. Det slår virkelig ikke feil! Nå har ungene holdt seg friske i flere måneder, og så smeller det til rett før en etterlengtet ferie i hjembyen. Før en kjøretur på nesten 60 mil. Typisk!

Så i dag lader jentungen opp til høstferie under dyna, stort sett sovende og med magevondt og feber. Kanskje er hun smittet av det jeg hadde for et par uker siden. Kanskje har hun dradd nye ulumskheter inn i huset. Og jeg, jeg kapitulerer bittelitt. Aldri knirkefri oppladning til ferie her i huset. Og spenningen stiger, hvem blir nestemann som går ned for telling tro?

#snartferie #tradisjon #sykdom #kaosfamilien

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg