Denne lille teksten har hengt på kjøleskapet vårt i flere år nå. Jeg kom over den i den vanskelige tiden da vi kjempet for å få minstemann og bare mistet. Den traff meg rett i hjertet da, og det gjør den fortsatt. Så enkelt, men så sant.

Mange kalte meg sterk den gangen. Jeg følte meg langt fra det. Jeg følte meg heller uendelig svak. Hvorfor de sa jeg var sterk vet jeg fortsatt ikke. Kanskje fordi jeg reiste meg gang på gang. Men hvilket valg hadde jeg? Vi hadde jo to barn som trengte et normalt liv, jeg kunne ikke bare legge meg ned og dø heller. Selv om jeg ofte ville nettopp det. Det kostet å reise seg. Det kostet å fortsette. Og det kostet å innse sannheten. Den satt lengst inne av alt.

For til slutt så jeg ikke lys i mørket lenger. Jeg klarte ikke å kjempe mer. Jeg innså at det ikke gikk. Jeg forberedte meg på et liv med de to barna vi hadde og smerten over dem vi mistet og drømmen som aldri ble.

Og så ble alt snudd på hodet igjen. For plutselig snudde lykken og minstemann kom. Det jeg hadde gitt opp ble plutselig virkelighet likevel.

Denne teksten symboliserer alt dette for meg. Årene med kamp og nedturer. Den knuste drømmen som likevel ble virkelighet. Og årene etterpå.

Den er så sann denne teksten. Og så passende i mange situasjoner. For meg var den trøstende når jeg var på mitt svakeste. Og nå symboliserer den kampen vi var gjennom. I tillegg er den stadig like aktuell når livet butter imot. For det gjør det vel for de fleste innimellom. Da kaster jeg et blikk mot kjøleskapet og leser disse fine ordene.

Og den er verdt å dele. Kanskje trenger nettopp du å lese disse ordene akkurat i dag. Kanskje står du i en vanskelig kamp, kanskje føler du deg svak. Kanskje må du innse at livet ikke blir som du hadde planlagt eller drømt om. Sånt krever omstilling på mange måter. Men det ordner seg som oftest, og kanskje er den nye veien som blir staket ut bedre enn den gamle.

God søndag!

#klokeord #sterk #styrke #trøst #søndag