Jeg sitter her alene. Tom og sliten. Ufattelig sliten. Sliten av bekymring. Jeg føler meg bortkommen uten deg. Jeg er ikke vant til det. Foruten dagene du var på nyfødtintensiven og jeg var en lang gang unna deg, har jeg ikke hatt en natt uten deg. Kanskje ikke helt sunt, men sånn er det nå engang. Men nå sitter jeg her, og i en sykehusseng noen kilometer unna ligger du. Det er så feil som det går an å bli. Du kommer snart hjem, det vet jeg. Og du blir frisk. Endelig vet vi grunnen til at du har vært så syk, og nå får du den hjelpen du trenger. Du er i trygge hender, og allerede på bedringens vei. Det er det viktigste av alt.
Men det føles så feil. Storesøsknene dine og meg her. Du og pappa der. Vi fem som hører sammen, plutselig er vi delt. Bare for en liten stund heldigvis, men alikevel merkes det så godt. Jeg kjenner det på kroppen. Den skriker etter deg. Etter dere.
Jeg føler meg alene i kveld, til tross for at jeg ikke er det. På en måte har vi godt av dette også, men det burde ikke ha vært på denne måten. Men jeg kjenner også enda mer på takknemligheten i dag. For deg. For dere. For at vi fikk svar. For at du får hjelp. For at du blir frisk. For at frykten og usikkerheten fra tidligere i dag er borte. For at livet nok en gang vil bli som før. Jeg tenker på dem som sitter i uvisshet. Som kanskje har kronisk syke barn. Dem som er godt kjent med ambulanseturer og sykehus. Jeg ser for meg den slitne, lille gutten min med redde øyne. Jeg kjenner følelsen av den slappe hånden din i min på ambulanseturen, din tredje på litt over et døgn. Og jeg ser for meg den bleke, lille gutten i den alt for store sykehussenga. Den syke gutten som ikke skjønner alt som foregår rundt ham. Han som bare vil hjem, ikke undersøkes og stikkes. Og det gjør så inderlig vondt i mammahjertet. Det river i meg. Og jeg er så lei meg for at jeg måtte dra fra deg. Men du har to bekymra storesøsken hjemme som også trenger mamma. Vi venter på deg her, lille venn. Savner deg så det gjør vondt og gleder oss til du kommer hjem.
God natt og sov godt, elskede skatt! I morgen er alt mye bedre!
#savn #mammalivet #mammahjertet #barn #sykdom
