Du vet at ferien nærmer seg når det plutselig blir fint vær, alle pene og passende shortser er pakket ned og du må finne frem en som er hakket for liten..

Du vet at ferien nærmer seg når det er dugnader og avslutninger i øst og vest..

Du vet at ferien nærmer seg når huset flyter over av kofferter..

Du vet at ferien nærmer seg når du blir stresset av den hyggelige ferienedtellingen på mobilen..

Du vet at ferien nærmer seg når du panikkskriver lister..

Du vet at ferien nærmer seg når du plutselig føler deg småforkjølet og desperat tygger Strepsils..

Du vet at ferien nærmer seg når du er kvalm og utslitt av reisefeber, stress og flyskrekk..

Du vet at ferien nærmer seg når huset vaskes for siste gang på en måneds tid..

Du vet at ferien nærmer seg når sommersveisen og sommerstripene er på plass..

Du vet at ferien nærmer seg når barnas plasser på skole og i barnehage tømmes for skiftetøy..

Du vet at ferien nærmer seg når du glemmer halvparten av det du skal..

Du vet at ferien nærmer seg når det begynner å kile i magen..

Du vet at ferien nærmer seg når passene ligger klare..

Du vet at ferien nærmer seg når kjøleskapet er nesten tomt og middagene blir litt halvveis..

Du vet at ferien nærmer seg når du våkner med en knute i magen og ikke vet hvordan du skal bli ferdig med alt..

Du vet at ferien nærmer seg når du desperat prøver å frigjøre plass til nye bilder på mobilen din..

Du vet at ferien nærmer seg når du kan sjekke værmeldingen for oppholdet på destinasjonen(e)..

Du vet at ferien nærmer seg når du tømmer den åpne pappkartongen med vin så den ikke skal bli dårlig mens du er vekke..

Du vet at ferien nærmer seg når ungene er alt for gira..

Du vet at ferien nærmer seg når du mesteparten av tiden springer rundt som en forvirret, hodeløs høne..

Du vet at ferien nærmer seg når du unner deg en rolig ettermiddagstund på terrassen, dytter vekk alt stress og nyter litt hyggelig planlegging..

Nå blir det snart roadtrip og familiebesøk i USA. Vil du følge med? Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook.

#ferie #reise #roadtrip #usa #washington #northcarolina #southcarolina #georgia #tennessee #texas #fotokjerring

Da fortsetter jeg med den lille reiseskildringen min fra vår roadtrip i 2015. Dere husker kanskje at den så sånn ut:

Sist avsluttet jeg med at vi vendte tilbake til Texas etter noen dager i New Orleans, LA. Vi kjørte strake vegen derfra og til Kemah utenfor Houston, en tur på 5-6 timer. Heldigvis har vi barn som er ekstremt tålmodige når det kommer til bilkjøring. Kemah er også en sånn plass som vi ofte kommer tilbake til. Ikke bare ligger det nært Space Center, her finnes også Kemah Boardwalk, et koselig område ved vannet med butikker, restauranter og ikke minst et fornøyelsesparkområde. Sistnevnte er jo det viktigste for barna. Er du i Houston-området anbefaler jeg virkelig en tur hit. Og skal du hit, spis for all del på Bubba Gump. Vi har en forkjærlighet for denne restauranten, et morsomt konsept med god mat og festlige drinker. Vi har vært på flere av disse restaurantene, og den som ligger på Kemah Boardwalk er foreløpig den vi liker aller best. Pass forøvrig også på å få sitte ute, rett ved vannet. Det er ferielykke det!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Og det var snikreklamen for Bubba Gump. Nå noen bilder fra Kemah Boardwalk.

 
 
Kemah er altså en av mange forstader til millionbyen Houston, en by jeg en gang kjente veldig godt. Den er en av to amerikanske byer som for meg en gang har vært hjemme. Nå kjører vi stort sett bare gjennom den, en gang iblant overnatter vi eller tar en svingom innom det gamle nabolaget. Men mitt tips til deg som skal til dette området, og om du skal overnatte, er å heller finne en plass utenfor byen. Webster, ikke langt fra både Kemah og Space Center, er en fin og mye billigere plass for eksempel. Og skal du til dette området, så er altså et besøk på nevnte Space Center et must, både med og uten barn. Du har vel hørt de kjente ordene “Houston, we have a problem”? Og du har sett bildene fra “mission control”. Det er her. Man kan faktisk oppleve den historiske mission control.

Man kan oppleve forskjellige romfartøy.

Man kan ta på en helt ekte månestein.

Og her er mange spennende utstillinger, filmer, foredrag og interaktive opplevelser.

 
Sett gjerne av en hel dag her. Og skal du på en av turene de tilbyr rundt omkring på området, spesielt på sommeren som gjerne er både varm og fuktig, ta med vann!

Ellers så har også Houston mye å tilby, både av museer, attraksjoner og shopping. Men her er jeg rett og slett litt “out of the loop”. Når det gjelder shopping, så har man det store kjøpesenteret Galleria. Og når det gjelder museer, så likte jeg for 20 år siden å besøke sommerfuglsenteret på Houston Museum of Natural Science. Om du som meg liker sånt, så anbefales i alle fall det. Og skal du være lenge i området og etterhvert savner gamlelandet; Sjømannskirken i Pasadena! Nå har jeg ikke hatt behovet de siste årene, det tar mer enn en måned å savne Norge. Men før har dette vært en fin plass å komme til. Markere høytider som jul (med full norsk julemiddag) og 17. mai, lese norske aviser, treffe nordmenn og kjøpe med seg litt norsk mat. Å få med seg melkesjokolade derfra var alltid en høydare..

Den nest siste etappen vår i 2015 gikk fra Houston og til delstatshovedstaden Austin, en tur på ca. 3 timer. Austin er en spennende by, som jeg dessverre ikke har fått utforsket nok enda. Den har et stort studentmiljø, og er ganske “hip”. Den har visstnok et rikt uteliv, og tilsvarende musikkliv. Og food trucks. Austin er food trucks. Og så er den i tillegg ikke hel overveldende stor, men relativt oversiktlig.

Og som hovedstad i Texas har den selvsagt Texas State Capitol. Og den er fin altså! Man kan komme inn og titte, men vi hadde egentlig mer enn nok med å vandre rundt og se den fra utsiden.

Og i 2015 var dette aller siste stopp før vi satte kursen “hjem” til Dallas, en tur på ca. 3 timer. Og Dallas er også en by som fortjener et helt eget innlegg. I tillegg har jeg andre plasser som også kan anbefales, da i nordlige Texas. For eksempel har jo Texas sitt helt eget canyon, landet nest største etter Grand Canyon. Dette tar jeg også i et annet innlegg etterhvert.

Og en ting jeg har glemt å nevne; skal dere stoppe for å spise på veien – se etter Cracker Barrel. En favoritt hos oss, med homestyle southern food. Og i tillegg en morsom, liten butikk. Og må du på do så er Buc-ee’s himmelriket.. Virkelig, det er “roadtrip restroom heaven”! I tillegg har de også her både mat og annet som man gjerne bare “må” ha. Også må dere ikke glemme da, at jeg her bare drar frem de “viktigste” stoppene på veien. Det er fullt av små og store severdigheter også på veien, og en hel masse sjarm..

Det var en tid og en plass som forandret meg. En gang i tiden slet jeg veldig. Det var mange grunner til det, men da jeg mistet en person som sto meg veldig nær sa det stopp. Jeg sørget. Veldig. Jeg holdt meg for meg selv, isolerte meg nesten. Det var muligens en forsvarsmekanisme. Om jeg holdt meg unna andre og ikke brydde meg, så slapp jeg å utsette meg selv for den type sorg igjen. Ingen kunne dø fra meg. Ingen kunne forlate meg. Sykt å tenke på i ettertid, men det funket for meg da. I alle fall på et vis. I over et år holdt jeg på sånn. Livet føltes ofte håpløst. Meningsløst. Jeg visste jo at det jeg drev med var unormalt. Men jeg klarte ikke å forandre på det heller. Sorgen og redselen var for stor. Jeg kunne ikke se for meg at livet noen gang skulle bli noe annerledes, bli bedre.

Etter litt over et år fikk jeg plutselig en følelse. En følelse av at noe snart ville forandre seg. Jeg husker den fortsatt så godt, den følelsen. Det var en følelse som både ga meg håp og skremte vettet av meg. Jeg var blitt så vant til dette livet i ensomhet. Jeg kunne ikke tenke meg noe annet.

Men så skjedde det. Tilfeldig eller ikke tilfeldig. Jeg vet ikke. Men jeg traff ham. Etter all denne tiden alene på alle mulige måter, var han der. Kjærlighet var noe jeg hadde gitt opp for flere år siden. Det var ikke for meg. Jeg trengte ingen, selv om jeg var ensom. Jeg var liksom ikke som de andre, dem som etterhvert etablerte seg. Jeg ønsket nok å være som dem, men realiteten var ikke sånn. Men så dukket han altså opp. Jeg falt pladask. Og det var like håpløst som resten av livet mitt. For det første var han en god del eldre enn meg. Han var kollega av faren min. For ikke å snakke om den aller største hindringen; han var kun i Norge for noen få dager før han skulle hjem til den andre siden av Atlanteren. Amerikaneren. Det var jo bare dømt til å feile. Og normalt ville jeg ristet det av meg. Latt det gå. Men jeg kunne ikke. Av en eller annen grunn kunne jeg ikke. Jeg var kanskje klar. Jeg som aldri tok en eneste sjanse av ren frykt, hoppet i det med begge beina. Ikke bare der og da, men også noen måneder senere da amerikaneren alikevel ikke ble sent til Norge på ny jobbreise. Da tok jeg det største hoppet, kanskje det største noensinne. Lille, redde meg. Jeg spredde vingene og fløy, bokstavelig talt, over dammen. Til en by og en stat jeg ikke kjente, en plass jeg ikke kjente noen, til en amerikaner som jeg bare hadde tilbragt 2-3 dager sammen med. Helt uten sikkerhetsnett. Det som skulle være et kort besøk ble lengre. Tiden man kan være i USA er begrenset, så etter 90 dager måtte jeg ut. Men jeg dro tilbake. 90 dager. Livet mitt handlet om disse 90 dagene. Frem og tilbake. Norge ble en plass jeg var tvunget til å reise tilbake til en gang iblant. Hjemme var der. Ved en golfbane i Myrtle Beach. South Carolina. Der begynte jeg å leve igjen, der skulle fremtiden bygges.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men etterhvert ble det for vanskelig, uansett hvor mye man kjempet. Til høsten er det 14 år siden jeg dro tilbake til Norge med halen mellom beina. Fra en plass jeg var blitt så glad i. Som jeg lengtet tilbake til, men som jeg visste bare kom til å være en del av fortiden min. Men istedenfor å grave meg ned igjen, fortsatte jeg å leve her i Norge. Jeg nektet å gå tilbake til det ensomme mørket. Jeg hadde lært. Og godt var det, for noen måneder senere traff jeg ham som ble mannen min. Og resten er som de sier, historie.

Men den tiden står der fortsatt som en veldig viktig del av livet. Livsendrende. Det var en mening med det. Amerikaneren dukket opp for at jeg skulle tør å ta sjanser igjen. For at jeg skulle komme ut av skallet og begynne å leve. For at jeg skulle lære å falle og reise meg uten å flykte fra alt. No regrets. Alt har en mening. Og uten denne tiden vet jeg ikke hvor jeg hadde vært. I alle fall ikke der jeg er i dag. Og jeg er så takknemlig for at jeg kom nettopp hit. Tiden i South Carolina gjorde meg klar for nettopp dette, for familien vi har bygd.

“People come into your life for a reason, a season, or a lifetime.”

Amerikaneren er borte, og i ettertid er det veldig klart at han var min reason og season. Men hans South Carolina er fortsatt nært mitt hjerte. Ikke som mitt kjære Texas, men en god nummer to. Jeg har alltid ønsket meg tilbake til denne vakre staten. For den er en perle, full av vakre plasser og “southern hospitality”. Og nå skjer det endelig. Nesten 14 år senere. Om 4 uker er jeg der. På plassen som forandret meg. Der jeg pleide å bo. Det som ble mitt første hjem “hjemmefra”. Min ordentlige start på voksenlivet. Livet. Nå kommer jeg tilbake som turist. Med mann og barn. En litt rar tanke, men fin. Jeg gleder meg til å dele alle disse fine plassene med dem. Plassene som er kjente, men alikevel ukjente. Oppleve dem på nytt sammen med de aller viktigste. Vise dem plassen som fortsatt er så nær mitt hjerte, plassen som gjorde meg klar for livet og for dem.

Da er det på tide å starte på min egen, lille reiseguide. Jeg tar turen tilbake til 2015, hvor vår etterhvert årlige roadtrip i Texas også ble utvidet til Louisiana.

Jeg husker ikke lenger nøyaktig hvor lang tid vi brukte på denne turen, men det var nok rundt to uker en plass. Et par av disse stedene er så nær mitt hjerte at de fortjener et eget innlegg. Resten tar jeg for meg her.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Roadtrip i Texas er helt eventyrlig. Du  kan kjøre i endeløse strekk rett frem, uten bebyggelse eller noe rundt. Innimellom dukker det opp en ranch eller noen oljepumper. Du kjører gjennom sjarmerende småbyer og innimellom større byer. Med litt passende countrymusikk på radioen er kjøreturen et høydepunkt i seg selv.

Første etappe dette året var fra Dallas til San Antonio, en tur på 4-5 timer, litt avhengig av trafikken. San Antonio er en av mine absolutte favoritter, jeg forelsket meg hodestups i denne byen som er USAs svar på Venezia for 20 år siden. Hit kommer jeg alltid tilbake. Dette er en av de plassene som uten tvil fortjener sitt helt eget innlegg.

Neste etappe var fra San Antonio til kystbyen Corpus Christi, en kjøretur på 2-3 timer. Her bodde vi rett på stranden North Beach og bare en kort spasertur fra hangarskipet USS Lexington, som nå er et museum.

For å være helt ærlig lot vi oss ikke imponere så veldig av denne byen. Selve byen virket litt shabby, den utforsket vi ikke noe av. For oss holdt det med en dag der nede, med litt tid på stranda og besøk på hangarskipet. Det var forøvrig greit å få med seg. Mye spennende å se for både små og store med masse fly etc. Texas State Aquarium holder også til i dette området, men det besøkte vi ikke. Den beste plassen å besøke om man skal til dette området er nok heller Padre Island. Dette er et finere turistområde med bedre strender, og etter sigende er det veldig fint der. Men det tok vi oss ikke tid til, vi dro heller avgårde til min neste favorittplass, som også har fine strender rett ut mot Mexicogulfen, – øya Galveston. Her har jeg vært så mye de siste 20 årene at jeg er nesten lommekjent. Mitt øyparadis. Som også fortjener sitt helt eget innlegg.

Etter noen dager i øyparadiset, vendte vi nesen i en retning vi ikke hadde vært før, og dro mot Louisiana og New Orleans. Første stopp i dette området, foruten en overnatting i Lafayette, var den gamle plantasjen Oak Alley. Bildene taler egentlig for seg her. Vakkert og verdt å få med seg.

Så tok vi turen gjennom et litt skummelt område..

Vi unnlot å plukke opp haikere og kom oss helskinnet til New Orleans, en by som kanskje ikke trenger så mye introduksjon. Jazz, fest og moro. Eller som vi gjorde, en tur på Audubon Aquarium of the Americas hvor barna fikk nærkontakt med både hai og alligatorer. Og det var nok det mest barnevennlige vi gjorde der. For New Orleans er, selv om den har mye å tilby, kanskje ikke plassen å ta med barn. Vi opplevde flere plasser at barn ikke var velkomne, vi voksne måtte gjerne komme inn om de små ventet utenfor.. Vi gikk videre da altså, sånn i tilfelle du lurte.

Men sånn ellers, så er New Orleans en vakker og livlig by. Lar bildene tale litt for seg igjen.

Vi oppholdt oss stort sett i the French Quarter, et vakkert område med fabelaktig arkitektur og koselige restauranter. Her bør du definitivt bestille gumbo, jambalaya og andre lokale spesialiteter. Du bør også oppsøke partygata Bourbon Street, om ikke annet så bare for å ha vært der. Ta for all del en Hurricane på Pat O’Briens. Og ellers er rådet mitt å bare gå rundt og nyte atmosfæren og inntrykkene i denne spesielle byen.

Høydepunktet mitt i New Orleans var uten tvil den vakre katedralen, St. Louis Cathedral.

 
 
Sånne plasser er jeg ytterst svak for.

Også verdt et besøk er de gamle gravplassene rundt i denne byen. Vi besøkte Lafayette Cemetary, og det var en spesiell men helt fantastisk opplevelse å vandre rundt her.

Etter noen dager i Louisiana var vi klare for å vende snutene “hjem” mot Texas igjen. Det er nå engang der mitt og nå også våre hjerter ligger.

Og siden jeg ser at dette blir veldig langt, så jeg tar rett og slett en liten fortsettelse følger..

Texas er mitt amerikanske hjem. Her har jeg vært i kortere og lengre perioder i 20 år. Her har jeg deler av familien min. Her ligger deler av hjertet mitt rett og slett.

Og Texas har mye å by på! Vil du reise en annen plass enn de tradisjonelle turiststedene i USA, anbefales denne staten på det sterkeste. Den er ufattelig stor, større enn flere europeiske land til sammen. Du skal ha ekstremt god tid om du skal oppleve alt, fra nord til sør og øst til vest. Vi har kjørt mye rundt, men har fortsatt bare opplevd en brøkdel.

Sør-Texas byr på tropisk klima og kystlinje mot Mexico-gulfen. Her kan du finne milevis med sandstrender og lunket badevann. Her finner du også millionbyen Houston med alle sine severdigheter, ikke minst NASA. I sør-øst finner du den mektige nasjonalparken Big Bend, som dessverre fortsatt bare står på min bucket list. Her finner du mektige fjellkjeder og ørkenlandskap, alt i ett. I nord finner du “the panhandles”, med evigvarende sletter og imponerende canyons. Overalt i staten finnes det store og små perler, fra sjarmerende småbyer til interessante storbyer.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Texas er en sørstat, og hvis du har vært i sørstatene så vet du hva jeg mener. Dette er USA på sitt beste. Autentisk, høflig, åpent og vennlig. Klimaet er behagelig, selv om sommeren har en tendens til å bli veldig varm. Jeg liker sånt. Vil du unngå den verste heten så velger du ikke Texas i juli og august. Da er våren og høsten bedre.

Jeg er i reisemodus om dagen og har rett og slett lyst å vise frem litt av denne allsidige staten til deg som leser i tiden fremover. Kanskje skal du selv reise dit og trenger noen tips. Kanskje har du vært der selv og synes det er gøy å lese om mine erfaringer. Og kanskje får du lyst å reise dit selv etter å ha lest om alle de fine plassene som finnes der. Bli med da!

Skal du reise til USA? Da har jeg kanskje noen tips til deg.

Før turen:

Først og fremst, for å spare litt penger, er det greit å være tidlig ute. Vi bestiller som oftest sommerens flyturer på høsten, da er det ofte greie priser. Er du heldig dumper du også over noen spesialtilbud. Bruk litt tid på å søke på forskjellige søkemotorer, vi har funnet veldig bra tilbud ved å bruke finn.no og skyscanner.com.

Trenger du leiebil er det lurt å finne ut hvilke selskaper som finnes på flyplassen du lander på. Gjør et søk på deres hjemmesider og finn den beste prisen på den type bil du ønsker deg, det kan også være lurt å ringe selskapet får å forsøke å presse prisen mer. Har du medlemskap i enkelte foreninger, fagforbund eller er veteran fra forsvaret får du som oftest presset prisen enda mer ned. GPS er det greit å ha med hjemmefra da dette ofte er dyrt å leie, samtidig som du kjenner din egen GPS og dens funksjoner best. Last ned oppdatert kart her hjemme uka før du drar.

Pass på at du i tillegg til gyldig pass (som også bør være gyldig i 6 måneder etter hjemreise), også har ESTA-papirer. Flyselskapet vil også at du skal fylle ut informasjon om hvor du oppholder deg første natten i USA.

En annen ting, om du skal være der over en lengre periode og vil slippe å bruke i dyre dommer for datatrafikk på mobilen, kjøp et prepaid phonecard. Vi pleier å være der en måned i strekk, og da er dette helt genialt. Disse kan kjøpes “over there”, på plasser som Walmart, Target etc. Men man kan også forhåndsbestille det som jeg alltid gjør. Det finnes mange plasser man kan gjøre dette, jeg bruker mrsimcard.com. Jeg pleier å få det sendt til faren min (som bor der borte), så ligger det og venter når jeg kommer frem. I år starter vi ferien en annen plass, så jeg bestilte det hjem hit. Tok bare noen dager før det lå i postkassen. Om man skal bo på hotell leverer de også der.

Om du skal være i USA en kortere periode eller ikke vil skifte SIM-kort, er det verdt å vite at det finnes gratis wifi på mange restauranter, fast food-plasser og selvfølgelig hoteller. Den eneste plassen jeg har opplevd at det er dårlig med sånt er i New York.

Skal du reise med små barn og ikke har lyst å dra med deg en stor og tung vogn hjemmefra, kjøp en lettere og billigere vogn der borte. Dette kan også bestilles på nett. Vi har alltid hatt en vogn ventende på oss når vi har kommet frem.

Ellers, ikke pakk for mye, du kommer til å få trangt med plass på vei hjem!

Under oppholdet:

Skal du bo på hotell, vær obs på at mange ikke har frokost inkludert, og det kan være dyrt å betale for det. Da er det gjerne greit å ta frokosten en annen plass.

Er du veteran fra forsvaret og har ID på dette, spør etter military discount på hoteller, restauranter og attraksjoner. Mange plasser har dette.

Se for all del alle severdigheter du ønsker, men sving også litt utenom de største turiststrøkene og opplev det virkelige USA.

Reiser du til de mest utpregede turistplassene, som New York, Orlando, Miami og LA, så er det både dyrere og akkurat som jeg sier; turistplasser. Moro å oppleve, og det autentiske kan finnes der også, men er vanskeligere å finne.

Spis gjerne på andre plasser enn kjederestauranter, det er et hav av plasser å velge mellom. Spis minst en skikkelig amerikansk frokost på en ordentlig diner. Av kjederestauranter som ikke er så kjent utenfor USA og som ikke finnes absolutt overalt anbefaler jeg (om de finnes der du er) Bubba Gump og Joe’s Crab Shack.

Vær lur og se hvor amerikanerne selv spiser og handler, her kan du finne restaurantperler og gode dealer. Outlet malls er jo også en klassiker, men vær obs på at de gjerne selger utdaterte varer. Om du er som meg og dette ikke spiller noen rolle, shop ’til you drop!

Snakk med amerikanerne! De er lett å komme i kontakt med og er som oftest høflige og hyggelige.

Nyt!

God tur!

#reisetips #usa

Det føles ikke sånn når jeg titter ut av vinduet eller stikker nesen ut døra, men sommeren nærmer seg faktisk med stormskritt.

For oss er sommerferien bare 5 uker unna. En måned i USA blir ikke feil nå kjenner jeg. Med nær familie bosatt i Texas prøver vi å dra dit hver sommer. Veldig greit egentlig, familietid og superferie i et smekk. Men i år gjør vi det litt annerledes. Istedenfor å fly rett til Dallas, reiser vi i år til Washington DC. Der leier vi bil og tar en roadtrip før vi selvfølgelig ender opp i Texas. Vi satser på å bruke rundt 14 dager på bilturen, så får vi et par uker i Dallas-området før turen går hjemover.

Jeg tenker at jeg kanskje skal skrive litt på veien, litt reisedagbok/reisetips. Nå vet jeg jo ikke hvor mye tid jeg får til sånt, men det er i alle fall tanken akkurat nå, å ta deg som leser litt med på veien.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi kommer til å være et par dager i Washington DC først. Mye å se og gjøre der, og jeg håper vi rekker over mest mulig av det vi har på listen vår. Så går turen nedover østkysten, med planlagte stopp i South Carolina og Georgia. Jeg har et nært forhold til flere plasser i SC etter å ha bodd der en periode, og nå gleder jeg meg til å komme tilbake og vise mann og barn disse plassene.

Det blir nok litt moro og strandtid i Myrtle Beach, plantasjebesøk og et obligatorisk stopp i vakre Charleston i tillegg til flere andre vakre plasser i sørstaten South Carolina.

 

Etter det planlegger vi et stopp i Savannah, Georgia før vi skjærer opp på kartet mot Tennessee hvor vi har lyst å få med oss stemningen i Nashville og Graceland i Memphis før vi durer mot familien i Dallas hvor vi håper å få med oss 4. julifeiringen.

Dette blir altså litt annerledes og nytt i forhold til hvordan vi pleier å gjøre det. Tidligere har vi stort sett brukt tid på å kjøre rundt i Texas, noe som egentlig er en opplevelse for seg selv. Staten er så stor og full av veldig forskjellige og interessante plasser. Noen plasser vender vi alltid tilbake til, vakre San Antonio og øyparadiset Galveston.

Disse plassene er vi så glade i at det plager i alle fall meg at vi ikke rekker å besøke dem i år. Men det er store avstander i Texas, og etter roadtripen må vi prioritere familietid. Men også storbyen Dallas og områdene rundt har noen perler som kan være verdt å skrive hjem om.

 
Vi er i alle fall klare og gleder oss veldig. Vil du være med så heng på!