1. januar 2006 lå jeg utslitt og fortumlet i en seng på Ullevål sykehus barselavdeling med en helt ny verdensborger ved siden av meg.
I dag er jeg minst like fortumlet. For det lille nurket som kom til verden 1 time og 15 minutt inn i det den gang nye året 2006, han som gjorde meg til usikker og forvirret førstegangsmamma, er plutselig ikke så liten lenger. Det er plutselig 14 år siden 1. januar 2006. Jeg bare blunket, og plutselig har vi en vaskeekte fjortis i huset! Hjelp! Stopp tiden, og alt det der. Det er ikke bare en klisje, det er virkelig skummelt hvor fort tiden flyr.
Den lille hånden som holdt så godt fast i min har sluppet taket og flyr på egenhånd. Der vi en gang tok det obligatoriske bildet med noen få fingre i været klokken 01:15 hver nyttårsnatt, må nå både fingre og tær tas i bruk. Hvordan gjør vi det når han fyller 21, mon tro?
Jeg kan virkelig ikke fatte at jeg er fjortismamma. En urteit sådan. Gammeldags og kjedelig, en sånn som ikke forstår seg på dataspill og duppeditter. Heldigvis har jeg ham fortsatt ofte innenfor husets fire trygge vegger (takket være nevnte dataspill kanskje). Det vil nok også snart endre seg, og mammahjertet gruer seg. Jeg tviholder på ham så lenge jeg kan!
Han var tidenes beste nyttårsgave den gangen, og jeg elsker at hvert eneste nye år starter med akkurat hans dag. Det finnes ingen bedre måte å starte et fortsatt ganske blankt år på enn å feire denne flotte, gode og flinke gutten vår. I dag, min førstefødte, vaier flagget for deg!
GRATULERER MED DAGEN!